næringsliv

Refordeling av fiskekvoter for titalls milliarder: Nå begynner høringen

Jon-Erik Henriksen, divisjonsdirektør i Fiskeridirektoratet.
– Vi ønsker å legge til rette for en opplyst og åpen diskusjon og prosess, sier Jon-Erik Henriksen om fordelinga av strukturkvotene. Henriksen er divisjonsdirektør i Fiskeridirektoratet. Her avbildet ved en tidligere anledning.

Verdier for milliarder skal snart fordeles i fiskerinæringa når de første av de såkalte strukturkvotene skal fordeles ved slutten av året. – Dette er en sak det er stor oppmerksomhet rundt, sier divisjonsdirektør Jon-Erik Henriksen i Fiskeridirektoratet. 

Publisert Sist oppdatert

Fiskekvoter for mange milliarder skal snart refordeles innad i den norske fiskeflåten. 

Kvotene det er snakk om er såkalte strukturkvoter, som utløper i de kommende årene, og nå sender Fiskeridirektoratet forslag om fordeling ut på høring. 

Enorme verdier

En strukturkvote kommer i tillegg til grunnkvoten til et fiskefartøy. Ordningen ble innført på starten av 2000-tallet og innebærer kort forklart at det ble mulig å samle flere kvoter på ett fartøy.  

Omtrent 40 prosent av alle fartøykvoter er på strukturkvoter og det anslås at verdiene tilsvarer over 50 milliarder kroner. Spørsmålet om hvordan disse skal håndteres når de utløper har naturligvis skapt stor debatt i fiskerinæringa. 

Strukturkvotene er tidsbegrenset til 20 eller 25 år og de første utløper allerede ved utgangen av 2026.

Ute på høring

– Dette er en sak det er stor oppmerksomhet rundt, sier divisjonsdirektør Jon-Erik Henriksen i Fiskeridirektoratet i en pressemelding. 

– Vi ønsker å legge til rette for en opplyst og åpen diskusjon og prosess.

Forslagene som Fiskeridirektoratet nylig sendte ut på høring berører sentrale deler av kvotesystemet. Fordelinga av nettopp strukturgevinst står sentralt. 

– Fordeling av strukturgevinst er i praksis fordeling av kvoter og adgang til havressurser, og vi ser det som naturlig at både næringen og samfunnet ellers kan ønske å komme med innspill, forklarer Henriksen. 

Små forskjeller, store utslag

Fiskeridirektoratets høring følger opp Stortingets behandling av Støre-regjeringens kvotemelding som ble lagt fram av daværende fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) i januar 2024. 

– Høringen gjelder blant annet hvordan kvoter som frigjøres, skal fordeles på nytt innenfor de aktuelle fartøygruppene, utdyper direktoratet. 

Forslaget baserer seg på Stortingets vedtak om at utløpte strukturkvoter tilbakeføres til fartøysgruppene de opprinnelig kom fra, Modell X, som var et kompromissforslag lagt fram av Norges Fiskarlag.

I tråd med dette vedtaket framgår også mer tekniske forslag for fordeling i de aktuelle gruppene. Hvordan dette slår ut vil variere mellom fartøy og grupper, understreker direktoratet. 

Henriksen presiserer også at dette er et område der små forskjeller i innretning kan gi store utslag. 

– Derfor er det viktig at vi er tydelige på hvordan forslagene virker, sier han.

Høringsfristen er satt til 26. juni 2026. 

Kort om fiskekvoter

En fiskekvote er en rettighet til å fiske en bestemt mengde med fisk. 

Hvert fartøy har normalt sett en grunnkvote per fiskeri. 

Strukturkvoteordningen, som først ble innført i 2004, åpner for at ett fartøy kan ha flere fiskekvoter knyttet til seg.

En eller flere kvoter kan dermed utveksles mellom fartøy, dersom et fartøy tas permanent ut av fiske. 

Kvoten til fartøyet som blir tatt permanent ut av fisket, og som tildeles det gjenværende fartøyet, kalles strukturkvote.

Strukturordninger har hatt som formål å bedre lønnsomheten i fiskeflåten.

Strukturkvoteordningene innebærer i praksis å redusere antall fartøy i flåten. 

I 2020 slo Riksrevisjonen fast at endringene som ble innført i kvotesystemet mellom 2004 og 2018, til tross for økt lønnsomhet, har utfordret etablerte fiskeripolitiske prinsipper, og blant annet fått negative konsekvenser for fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn.  

Kilde: Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i kyst- og havfisket. 

Powered by Labrador CMS