Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Tenk deg at skoledagen får et uventet og inspirerende innslag – en konsert, en teaterforestilling eller en kunstner som inviterer deg til å skape selv. For over 800 000 elever i Norge skjer dette hvert eneste år – gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS).
Ordningen ble etablert i 2001, med et enkelt, men viktig mål: Alle barn og unge – uansett hvor de bor eller hvem de er – skal få oppleve profesjonell kunst og kultur som en del av skolehverdagen. 25 år senere er DKS blitt en av Norges viktigste møteplasser mellom kunst og unge mennesker.
I Nordland alene ble det gjennomført rundt 1000 kunstmøter i 2025, med 220 utøvere ute på skolene. Det betyr at elever over hele fylket – også på de minste stedene – får oppleve alt fra musikk og scenekunst til litteratur og visuell kunst.
Da ordningen ble bygget opp i Nordland, valgte Astrid Arnøy å gjøre noe annet enn planlagt: Hun satset på samarbeid. Kommuner, skoler og kunstnere ble invitert inn, og det som etter hvert ble kjent som Nordlandsmodellen, fikk nasjonal oppmerksomhet.
Samtidig var hun tydelig på én ting: Dette var ikke et midlertidig prosjekt. Dette var en ordning som skulle vare – «inn i evigheten», som hun selv sa. Siden den gang har DKS vokst til en stor og unik ordning. I 2017 ble Kulturtanken etablert for å utvikle arbeidet videre, og i 2025 ble 382 millioner kroner fra Norsk Tipping brukt på DKS nasjonalt.
Men hva betyr dette egentlig – for elevene?
Det bygger fellesskap, og kan åpne for samtaler som ellers ikke ville oppstått
DKS handler om mer enn å «se en forestilling». Det handler om å bli utfordret, inspirert – kanskje til og med provosert. Det handler om å oppleve noe nytt, som setter spor. Felles kunstopplevelser kan skape sterke øyeblikk i klasserommet. De gir noe å snakke om, le av, undre seg over – sammen.
Det bygger fellesskap, og kan åpne for samtaler som ellers ikke ville oppstått . For noen elever kan et slikt møte bli avgjørende. Historien om «gutten med penselen» er et godt eksempel: En elev som vanligvis ikke deltok i undervisningen, blomstret da han fikk uttrykke seg gjennom kunst.
«Hadde jeg bare fått bruke pensel, hadde ikke skolearbeidet vært et problem», sa han.
Samtidig er DKS også viktig for framtida vår. Det bidrar til å utvikle kreativitet, nysgjerrighet og evnen til å tenke nytt – ferdigheter vi vet blir stadig viktigere. Det gir også flere unge et forhold til kunst og kultur, enten som publikum eller skapere.
I dag fungerer samarbeidet mellom fylke, kommune og skole godt. Likevel er det utfordringer: Mange lærere kjenner ikke godt nok til hvordan kunst og kultur kan brukes i undervisningen. Derfor samarbeider DKS i Nordland med Nord universitet og nasjonale fagmiljøer for å styrke dette.
10. april offentliggjør DKS Nordland programmet for skoleåret 2026/27. Målet er det samme som alltid: å engasjere, inspirere og utfordre – og gi elever opplevelser de ikke visste at de trengte.
Vi gratulerer DKS med 25 år – og ser fram til de neste 25.
