næringsliv

USA og Nato vil tette hull i overvåking og kommunikasjon i Arktis

University of Alaska Fairbanks’ senderantenneanlegg for High Frequency Active Auroral Research Program i Gakona, Alaska.

USA og Nato trapper opp innsatsen for å tette kritiske hull innen overvåking og kommunikasjon i Arktis. Fra praktiske tester over horisonten i Alaska til nye investeringer i radar og satellitter i Canada og Natos NORTHLINK-initiativ, jobber de allierte for å skape mer robuste nettverk.

Publisert Sist oppdatert

Et amerikansk militært eksperiment i Alaska har vist at det finnes en mulig ny metode for å oppdage fly utenfor rekkevidden til konvensjonell radar. Testen er en del av et bredere arbeid fra USA og Nato for å forbedre overvåking og kommunikasjon i det stadig mer strategisk viktige arktiske området.

Øvelsen samlet amerikansk militært personell, forskere og internasjonale partnere for å teste om en eksisterende høyfrekvenssender kunne fungere sammen med et relativt rimelig mottakeroppsett for å oppdage fly over Alaskabukta og Beringhavet.

Eksperimentet benyttet anlegget tilhørende et program for høyfrekvent nordlysforskning (HAARP) ved University of Alaska Fairbanks i Gakona, Alaska, samt et mottakeroppsett utviklet av den ideelle organisasjonen MITRE, som ble installert i Cold Bay.

Systemet klarte å oppdage fly utenfor siktlinjen. Det benytter seg av ionosfærisk bølgeutbredelse, der elektromagnetiske bølger «bøyes» tilbake mot jorden av ionosfæren. Forskerne kan deretter samstemme signalene med allerede kjente flyposisjoner.

Blant flyene som deltok, var en E-3 Sentry, HC-130J Combat King II og KC-135. Eksperimentet markerte høydepunktet av en tre år lang forskningsinnsats, selv om forskerne sier at de fortsatt analyserer de innsamlede dataene.

En vedvarende utfordring for det nordamerikanske forsvaret

Forsvaret ser på teknologien som et potensielt supplement til konvensjonell radar, snarere enn som en erstatning for eksisterende overvåkingssystemer.

Del av en større utfordring

Eksperimentet belyser en vedvarende utfordring for nordamerikansk forsvar: å opprettholde pålitelig overvåking over enorme arktiske områder, der avstander og kostnader til infrastruktur begrenser konvensjonell radardekning.

Canada arbeider med en betydelig utvidelse av egne kapasiteter innen radar med rekkevidde utover horisonten, som en del av den pågående moderniseringen av den amerikansk-canadiske forsvarskommandoen (Norad).

I juni inngikk Canada et formelt partnerskap med Australia for anskaffelse landets langtrekkende arktiske radarteknologi kjent som Arctic Over-the-Horizon Radar (A-OTHRA). Foreløpig operativ evne forventes å være på plass innen desember 2029. Det samlede programmet har en prislapp på over seks milliarder kanadiske dollar, hvorav omtrent 2,5 milliarder dollar er øremerket selve radarsystemet.

University of Alaska Fairbanks’ senderanlegg for høyfrekvent aktivt nordlysbasert forskningsprogram (HAARP) i Gakona, Alaska. Det 33 mål store området (omtrent 13 hektar) består av 180 antenner med en samlet kapasitet på 3,6 megawatt radiofrekvensenergi.

Canada utvikler også en egen kapasitet for langtrekkende radar i polare strøk kjent som Polar Over-the-Horizon Radar (P-OTHR), for å overvåke mål i lufta og på havoverflaten over enorme områder på tvers av polarsirkelen. Prosjektet har ennå ikke mottatt finansiering og befinner seg i en tidlig planleggingsfase, med forventet første leveranse i 2032–33.

Å oppnå pålitelig kommunikasjon

Å oppdage luftfartøy og andre potensielle trusler er imidlertid bare en del av utfordringen. Moderne overvåkingssystemer må også overføre store mengder informasjon mellom kommandosentraler, luftfartøy, skip og, i økende grad, fjernstyrte luftfartøy i områder med liten eller ingen infrastruktur for bakkebasert kommunikasjon eller satellittkommunikasjon.

Nato håper å løse problemet gjennom Northlink, et initiativ som ble lansert i oktober 2024 og involverer 13 medlemsland. Prosjektet har som mål å kombinere kommersielle og statlige satellittkapasiteter for å sikre trygg og robust kommunikasjon i hele Arktis.

I stedet for å basere seg på en enkelt satellittarkitektur, ønsker Northlink å forbedre tilgangen til en rekke ulike tilkoblingskilder for allierte styrker som er utplassert i regionen.

Canada investerer også tungt i dedikert militær satellittkommunikasjon. I august tildelte Canada det nasjonale selskapet Telesat en innledende kontrakt verdt omtrent 2,3 milliarder kanadiske dollar, som en del av prosjektet Forbedret satellittkommunikasjonsprosjekt – polar (ESCP-P).

Investeringen vil støtte Norads virksomhet, situasjonsforståelse i Arktis og samarbeidet med Nato-allierte. Den gjenspeiler også en bredere erkjennelse av at kommersielle satellittjenester, selv om de blir stadig viktigere, ikke kan være den eneste leverandøren av militær kommunikasjon.

SpaceX sitt Starlink-nettverk har blitt et avgjørende kommunikasjonsverktøy for ukrainske styrker og tilbyr forbindelser med høy kapasitet for kommando og kontroll, deling av etterretning og fjernstyrte systemer.

Konflikten har imidlertid også blottlagt sårbarheten ved å være avhengig av en kommersiell tjeneste. I oktober rapporterte ukrainske tjenestepersoner at uventede begrensninger hastigheten til SpaceX sin Starshield-tjeneste forstyrret kommunikasjonen med militære droner, før selskapet gjenopprettet tjenesten.

Nato tester kapasiteter i felt

Det økende fokuset på tilkobling i Arktis gjenspeiles også i Natos nylige operasjonelle aktiviteter.

Alliansen lanserte Arctic Sentry i februar 2026 for å koordinere alliert militær aktivitet i nordområdene og styrke avskrekkings- og forsvarsevnen.

Øvelsen Steadfast Duel 26, som fant sted i oktober, samlet rundt 8000 militære og sivile deltakere fra alle Natos 32 medlemsland for å teste planer for kollektivt forsvar, med særlig fokus på nordområdene.

Natos innsatsstyrke X-Arctic eksperimenterer også med nettverk av selvstyrte maritime systemer, sensorer og digital infrastruktur for kommando- og kontrollinfrastruktur for å forbedre situasjonsforståelsen i det maritime domenet.

Ressurser fra ulike allierte land kan operere som del av et felles nettverk

Innledende tester rundt Island i juni og juli i år koblet sensorer og fjernstyrte systemer sammen gjennom en felles dataarkitektur for automatisk å oppdage og spore mål. Prosjektets mål er å vise at ressurser fra ulike allierte land kan operere som en del av et felles nettverk. Testene vil fortsette i 2027.

Denne uken kunngjorde Storbritannia også en investering på 90 millioner pund i nye droner og sensorer for å beskytte undersjøiske kabler og lete etter russiske ubåter.

Powered by Labrador CMS