Unikt samarbeid med Storbritannia om overvåkning i nord

To britiske P-8 Poseidon maritime patruljefly tar av fra Evenes flystasjon. Den siste tida har de operert ut fra stasjonen som del av et utdanningsprogram. Snart kommer en ny pulje.

– Totalt vil tre britiske skvadroner ha deployeringstrening her på Evenes i løpet av august, sier oberstløytnant Thomas Fremo, Senior National Representative for norsk personell som gjennomfører utdanning ved den britiske flystasjonen Lossiemouth i Skottland.

Sammen med sjefen for 133 luftving, oberst Lasse Berg, forteller Fremo om et svært nært norsk-britisk samarbeid om P-8.  

 – En rekke allierte har nå kjøpt P-8. Norge, Storbritannia og Tyskland opererer disse flyene, mens Danmark og Canada har bestilt dem. Samarbeid oss imellom innenfor rammen av Nato er viktig ettersom vi skal løse det samme oppdraget med å holde oversikt over hva som foregår i nordområdene, og på dette feltet har britene og vi kommet lengst, sier Berg.

Sammensatte besetninger

– Nå får norske besetninger for P-8 mer av sin grunnleggende opplæring hos det britiske luftforsvaret i Lossiemouth, og deler av dette opplæringsprogrammet, inkludert for britiske besetninger, gjennomføres også ut fra Evenes, forteller luftvingsjefen og fortsetter:

– I forlengelsen har vi gjennomført patruljeoppdrag der besetningen består både av briter og nordmenn. Dette er helt unikt innenfor rammen av maritime patruljefly, og sier noe om hvor langt vi har kommet med norsk-britisk integrasjon.

Fremo, som selv har deltatt på slike oppdrag, utdyper rundt fordelene.

– Fokuset er på effektivitet. Før, når et britisk P-8 kom til Norge med en besetning, kunne denne besetningen kun gjennomføre ett oppdrag før de måtte hvile. Nå kan man fly med en besetning der halvparten er britisk og den andre halvparten norsk, og etter landing kan man fylle på med en ny sammensatt besetning. Slik får vi mer ut av flyene, sier han.

– Dette er også bare starten på hvor tett vi kan jobbe sammen. Etter at statsministrene i Norge og Storbritannia signerte forsvarsavtalen Lunna House i desember 2025, er det et sterkt momentum for å videreutvikle samarbeidet, legger Fremo til. 

Felles stor ubåtjakt

I vår lettet forsvarsministrene i Storbritannia og Norge på sløret om en stor felles aksjon for å overvåke russiske ubåter fra Kolahalvøya.

Da var flere P-8-fly og fregatter fra begge land i sving.

– Operasjonen pågikk døgnkontinuerlig i over flere uker der norske og britiske fly vekslet på å overvåke ubåtene. På et av de britiske P-8-flyene var også norsk personell som på den tida gjennomførte kurs i Lossiemouth. Dermed var det norske stemmer på begge sider da det britiske flyet ga oppdraget videre til det norske flyet. Det var veldig spesielt, skildrer Fremo.

Særegent var også at ministrene gikk ut offentlig med informasjon om operasjonen, poengterer Berg.

– Oppdrag knyttet til ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene har i alle år vært preget av betydelig hemmelighold. At forsvarsministrene nå valgte å være noe mer åpen om at vi følger med på det som skjer, er en tydelig tilbakemelding til vår nabo i øst, sier luftvingsjefen og fortsetter:

– Det er også en anerkjennelse av miljøet som har løst denne typen oppdrag gjennom tiår. I mine øyne er denne anerkjennelsen viktig og i høyeste grad fortjent.

Tar større ansvar

På Natos forsvarsministermøte i juni inngikk Norge, Storbritannia og Tyskland en avtale der de påtar seg et større ansvar for å overvåke og følge ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene.

Målet er å styrke Natos evne til antiubåtkrigføring, svare på russisk ubåtaktivitet og redusere presset på USAs kapasiteter. 

I forlengelsen ønsker Norge og Tyskland å utvikle operativt samarbeid om maritime patruljefly, og i juli landet et tysk P-8 på Evenes for første gang. Formålet med besøket var å kartlegge mulighetene for å gjennomføre eller understøtte tyske P-8-operasjoner fra denne flystasjonen.

– Det er en viktig milepæl i seg selv at noe av det første tyskerne gjør etter å ha mottatt sine P-8-fly, er å komme hit til Evenes. Vi ser for oss et tett og godt samarbeid med våre tyske kolleger framover, sier Berg og fortsetter:

– USA er selvfølgelig fortsatt svært viktig i dette overvåkningssamarbeidet. Samtidig ser vi uttalelsene fra amerikansk hold om at Europa må ta et større ansvar, og vi har gleden av å rapportere at vi gjør nettopp det med P-8.  

Etterspurt kompetanse

– I det store bildet ser vi økt interesse og tilstedeværelse fra allierte i nordområdene. Samtidig er det i norsk interesse at vi opprettholder vårt nærvær, og er den forutsigbare naboen som vi har vært i alle år. Altså er det ikke snakk om at vi skal overlate oppdraget med å være Natos øyne og ører i nord. Men det er også i vår interesse at våre allierte kan operere og samarbeide side om side med oss i et arktisk operasjonsmiljø, og det skjer det mer og mer av, påpeker luftvingsjefen.

Som ledd i dette er norske erfaringer med å operere maritime patruljefly under arktiske forhold sterkt etterspurt.

– Norge leder definitivt an på vinteroperasjoner, og vi jobber tett med andre land for å dele våre erfaringer. For eksempel er Canada, som nå kjøper P-8, veldig interessert i å lære om hvordan vi opererer på vinterstid i nord. Dette går både på hvordan man kan ta av og lande trygt, men også hvordan man kan følge ubåter i isdekte farvann, forteller Fremo.  

Rivende utvikling

I senere år har også Evenes flystasjon, som er hovedbasen for norske P-8, fått økt kapasitet for nasjonale aktiviteter og alliert mottak.

– Siden starten av 2020, da 133 luftving ble etablert her, har det vært en enorm utvikling på stasjonen og oppbyggingen fortsetter, sier luftvingsjefen.

– 10. november vil vi offisielt markere at vi overtar det nye skvadronsbygget for våre maritime patruljefly. Dette inkluderer hangarer og kontorfasiliteter til flyskvadronen og vedlikeholdspersonell, samt oppstillingsplasser for flyene. Denne infrastrukturen vil også våre allierte kunne bruke.

– Eksisterende fasiliteter for å operere P-8 vil også i enda større grad tilgjengeliggjøres for allierte når vi tar i bruk vårt nye område, legger Berg til.

I tillegg til utbygging av hangarer og flyoperative flater, har Evenes også fått nye forlegninger, velferds- og idrettsbygg, sykestue, vaktbygg og perimeter. På beddingen framover er oppføring av et bygg med en simulator for P-8.

Mulige amerikanske investeringer

 – Denne satsingen på bygg og anlegg gjør oss i stand til å levere på et helt nytt nivå. Samtidig er det potensial for å utvikle stasjonen ytterligere, noe som også kan skje i samarbeid med USA, sier Berg.

Med dette sikter han til at Evenes flystasjon siden 2022 har vært et norsk-amerikansk omforent område etter landenes avtale om forsvarssamarbeid.

 – Det er en pågående prosess rundt amerikanske investeringer i infrastruktur ved Evenes uten at der er tatt noen endelig beslutning. Vi ønsker en eventuell amerikansk etablering hjertelig velkommen.

– Når det er sagt, har amerikanerne vært her en rekke ganger allerede og operert ut fra de fasilitetene vi kan tilby. Så ny infrastruktur er ikke nødvendig, men vil gi større muligheter for operasjoner i framtida, legger luftvingsjefen til.

Vertskap for QRA

Utviklingen av Evenes har også inkludert oppgradering av sheltere for jagerfly, forteller Berg.

Stasjonen er nettopp framskutt base for F-35 jagerfly som løser Nato-oppdraget om kontinuerlig kampflyberedskap (Quick Reaction Alert). Oppdraget ledes av alliansens nye luftoperasjonssenter (CAOC) i Bodø.

– I år har vi sett et vesentlig høyere antall utrykninger med F-35 sammenliknet med tidligere år. Dette er også uttrykk for en økt russisk aktivitet i våre nærområder som òg jagerflyene bidrar til å følge med på, bemerker han.

Per 2. juli har F-35 rykket ut 61 ganger i år og identifisert 81 fly. Til sammenlikning var det i fjor 41 utrykninger med 53 identifiserte fly.

Baseforsvar

I lys av flystasjonens viktige roller, forsterkes også forsvaret av den.

– Vi får nytt materiell for luftvern i tida som kommer, noe som vil løfte vårt luftvernsystem NASAMS opp til et nytt nivå, sier luftvingsjefen og fortsetter:

– I tillegg har det blitt gjort betydelige investeringer i infrastruktur for å beskytte stasjonen og vår evne til å operere de maritime patruljeflyene og jagerflyene. Vi har også en baseforsvarsbataljon, og når det gjelder det å ha kontroll på utsiden av basen, har vi et viktig samarbeid med blant annet Heimevernet.

Sammen med Ørland har Evenes også fått et droneforsvarssystem.

– I disse dager er det et betydelig fokus på å håndtere trusselen som droner representerer. Vi er i gang med å implementere og videreutvikle et system for å ha god kontroll på hva som skjer i luftrommet rundt vår stasjon, inkludert effektorer for å kunne nøytralisere eventuelle dronetrusler. Prosjektet er godt i gang, forteller Berg.