Usikker på årets selfangst – tross 2,5 millioner fra staten

State support of NOK 2.5 million may not be enough to save the seal-hunting industry. Lack of ice has become an increasing problem, according to skipper of the ‘MS Havsel’ vessel, Bjørne Kvernmo. (Photo: From the NRK documentary series ‘Ishavsblod’/NRK)
Han sitter midt i forberedelsene til årets selfangst, skipper Bjørne Kvernmo på skuta Havsel. Og med 2,5 millioner i statsstøtte, lever næringen videre – økonomisk sett.

 

Han sitter midt i forberedelsene til årets selfangst, skipper Bjørne Kvernmo på skuta Havsel. Og med 2,5 millioner i statsstøtte, lever næringen videre – økonomisk sett.

- Regjeringen har satt av samme sum som i fjor, en halv million til båt og to millioner til mottak. Det er en helt grei sum, men det er forferdelig lite is i år. Vi sitter akkurat nå og diskuterer hvor vi skal dra, sier skipperen, også kjent fra dokumentaren Ishavsblod på NRK.

Fangsten handler om å dra dit selen befinner seg, men når det er lite is igjen i Vestisen, er det håpløst – til tross for støtte fra staten.

- Fortsetter de dårlige isforholdene, så blir det ingen fangsttur, jeg orker ikke ligge i skodda og duppe for å heve tilskudd fra staten, det er helt sikkert, sier Kvernmo.

De tre siste årene har fangsten vært på omkring 2000 dyr. I 2017 lå båten «Havsel» i ukesvis uten fangst.

- Mer har det ikke vært å få tak i. Dyrene ligger i vannet og da er det ingen ting å gjøre enn å vente, sier skipperen.
Selfanger Bjørne Kvernmo leverer selolje til Arnfinn Karlsen i Polargodt. (Foto: Polargodt)

Tøff arbeidshverdag

Kvernmo har jobbet med selfangst siden 1973, en næring og fangsttradisjon som tidvis har vært under stort press.

Hvordan er det å reise ut på havisen?

- Alle tror det er «himmel», det er mange nykomlinger som ønsker å være med for å oppleve eventyr. Sannheten er at det ofte er tøft, ganske så farlig og ikke minst er det mye venting. Det er mange moment, sier Kvernmo.

Han forteller at fangstkulturen han fikk ta del i fra 70-tallet er i ferd med å forsvinne.

- Nå er det mest eventyrere som ønsker å dra på selfangst, så er vi noen «tosker» som fortsatt holder på med dette fordi det er en næring, sier han.

Det er ingen spøk å reise ut til havisen på selfangst, en fangstkultur som i dag tiltrekker seg flere eventyrere enn næringsdrivende. (Foto: Bjørne Kvernmo)

Folk vil ha sel

Kvernmo forteller at selbestanden er solid, og at det ikke mangler folk som ønsker produkter fra sel.

- Selolja har kommet inn for alvor i helsekosten og det er ikke tull. Det er alvor dette produktet. Vi leverer til Polargodt og Olvita i Tromsø, som satser skikkelig på dette, sier fangstmannen.

Når båten kommer inn fra tokt, forsvinner fangsten på et øyeblikk.

- Folk liker sel, det er godt og mye smak i kjøttet, sier Kvernmo.

- Hvordan vil du beskrive smaken?

- Nja, en plass midt i mellom kval og rein, veldig godt, sier skipperen.

Fiskeriminister Per Sandberg, Frp. (Foto: Ilja C. Hendel)
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) ønsker en bærekraftig selfangstnæring. (Foto: Ilja C. Hendel)

Krevende situasjon

Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt en tilskuddsordning for selfangstnæringen for å gi aktørene fleksibilitet til å innrette seg på best mulig måte gjennom kjøps- og samarbeidsavtaler som kan dokumentere verdiskapning.

- Målet er allikevel at selfangstnæringen skal kunne klare seg uten subsidier, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding.

Målgruppen for ordningen er rederier og mottak for selprodukter.

Situasjonen for selprodukter er fremdeles krevende. Etterspørselen etter skinnprodukter er relativt liten, og gir ikke til tilstrekkelige priser sammenliknet med tidligere år.

- Selkjøtt er fremdeles en inntektskilde for fartøyene, men de største inntektene oppnås ved salg av selolje.





 


FAKTA OM SEL OG SELFANGST:
  • Det finnes syv selarter i våre farvann: grønlandssel, klappmyss, ringsel, storkobbe og hvalross. Langs Norskekysten er det også havert og steinkobbe.
  • Den første norske skute på selfangst dro ut fra Hammerfest i 1759.
  • Fra 1820 ble dette en årviss fangst for båter fra Troms og Finnmark.I 1849 kom Sven Foyn med «Haabet» som var spesialbygd for fangst.
  • I 1898 kom båter fra Sunnmøre med på fangst.
  • I 1904 kom den første motoren på fangstbåtene, inntil da var det kun seil.
  • I 1919 var 203 norske skuter på fangst.
  • Selfangstskutene ble hardt rammet av uvær eller de ble knust i isen.
  • I 1952 forsvant fem skuter i orkan i Vesterisen, og 78 mann omkom.
  • Fra 2007 ble klappmyss fredet, og man fangster nå kun grønlandssel.
  • Russland har sluttet med selfangst.
  • Canada har endel fangst på østkysten, og ved Grønland fangster også inuitter sel, i tillegg til én norsk båt.

    (Kilde: Wikipedia/STORE NORSKE LEKSIKON/Aftenposten)

Tags