Arctic Encounter: Sommersesong er også skogbrannsesong i Alaska
Dr. Nettie La Belle-Hamer (venstre) under et Arctic Encounter Summit-seminar om skogbranner. Til høyre: Forskningskontakt og programkoordinator Hilary Shook fra Alaska Fire Science Consortium og Peter Butteri, pensjonert brannrådgiver i Alaska for US Fish and Wildlife Service. (Foto: Hilde Bye)
Anchorage, Alaska (High North News): – Skogbranner er et enormt problem for oss. Millioner av mål i Alaska brenner hvert år, sier nestlederen ved Geofysisk institutt ved University of Alaska Fairbanks.
– Som en som puster inn røyk store deler av sommeren, kan jeg fortelle at brannene i Alaska har stor påvirkning på innbyggerne, sier Dr. Nettie La Belle-Hamer, nestlederen av det Geofysisk institutt ved Fairbanks universitet i Alaska.
– Skogbrannene er et enormt problem for oss. Millioner av mål i Alaska brenner hvert år, legger hun til.
High North News møters La Belle-Hamer på konferansen Arctic Encounter Summit 25 i Anchorage, Alaska, hvor hun arrangerer og deltar på et seminar om skogbranner.
Det er sent i juli og sommer i den arktiske staten. Men sommersesong her er også skogbrannsesong.
Det er for tiden 459 aktive branner i staten Alaska, ifølge tall fra Alaska Interagency Coordination Center.
– Jeg har bodd i indre Alaska i over 40 år og har måttet håndtere røyken fra skogbrannene nesten hele livet, sier Dr. Nettie La Belle-Hamer, nestleder ved det geofysiske instituttet ved University of Alaska Fairbanks. (Foto: Hilde Bye)
Det kan tidvis brenne hele vinteren på grunn av hvordan tundraen og permafrost fungerer, men da er brannene under snøen, forklarer La Belle-Hamer.
Enorme områder
– Jeg tror ikke mange i de sørlige 48 statene forstår omfanget av det vi sliter med i Alaska. Folk forstår ikke fordi store deler av områdene ikke er bebodd av mennesker og landsbyene som rammes er relativt små. Men det påvirker økosystemene våre, dyrelivet, miljøet og jord som vi er avhengige av for mat, sier La Belle-Hamer.
– Røyken påvirker også hele Alaska. Så det er mange elementer her, legger hun til.
Satellittbilder
Nestlederen har bakgrunn i grunnleggende fysikk og har jobbet med fjernmåling og jordobservasjoner i flere år. Hun var også leder av Alaska Satellite Facility i tjue år.
– Skogbrannene er en sakene jeg har jobbet med de siste årene. Det startet med en kartlegging av Arktis som er finansiert av forsvardepartementet, forteller hun HNN.

Alaska er den desidert største staten i USA, over dobbelt så stor som Texas, med et begrenset veinett og tynt befolkede områder i deler av staten. (Kart: Shelby duncan(Maptyx)
– Inntil nylig hadde ikke kartene våre blitt oppdatert siden 1940-tallet, så selv om resten av USA har hatt detaljerte kart, har det vært en utfordring for oss fordi dette er et stort område. Nå har vi kartlagt området med hjelp av satellittbilder og det har forandret mye.
La Belle-Hamer understreker avhengigheten og betydningen av satellittbilder. Satellittbilder er viktig for å gi brannsektoren den informasjonen de trenger.
– Deler av informasjonen er nyttig for å bøte på skogbrannene. Vi ser da hvordan skogen ser ut og trærnes tilstand, ikke bare når det gjelder tetthet, men også sykdommer, og man kan se mye av dette på satellittbilder.
– For eksempel, hvis barkbiller dreper masse trær, er det mer sannsynlig at disse tar fyr enn levende trær. Det forandrer hva slags brensel som er tilgjengelig for ilden hvis en gnist tennes, forteller hun.
Mesteparten av brannene skyldes lynnedslag og er ikke menneskeskapt slik mange av brannene i de sørlige 48 statene, forklarer La Belle-Hamer.
Vi bekjemper brann på samme måte som vi alltid har gjort.
– Jeg tror ikke folk forstår hvor viktig satellittbilder er for arbeidet vi gjør her. Her i Alaska kan vi ikke bare kjøre ut på veiene for å se. Vi kan ikke det. Vi gjør mange av brannoppdagelsene via satellittdata.
Verktøyene som forskere bidrar med er svært viktige for brannsektoren, sier Peter Butteri, pensjonert brannrådgiver i Alaska for US Fish and Wildlife Service.
– Tilnærmingen har ikke forandret seg stort de siste 40 årene. Vi bekjemper fortsatt brann på samme måte som vi alltid har gjort, men vi har bedre verktøy. Vi har jobbet tett med Alaska Fire Consortium, forskjellige forskere og med NASA (National Aeronautics and Space Administration)
– Det er essensielt at vi har disse spesialiserte verktøyene som forskere har utarbeidet for oss. Vi har forskere som har jobbet over lang tid med å forsyne oss med verktøy som vi bruker på en daglig basis, og som har økt effektiviteten vår.
Budsjettkutt
La Belle-Hamer understreker ytterligere viktigheten av samarbeid mellom ulike enheter og grupper når det gjelder bekjemping av brann.

Skogbranner i indre Alaska dekket himmelen med røyk i juli 2025. (Foto: CSU/CIRA og NOAA/NESDIS)
– Vi er alle avhengige av hverandre. Dette er ikke bare et brannvesenproblem, det er også et problem for National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), NASA og for oss som bor her. Så vi samarbeider på en måte som jeg tror kan gjentas andre steder i verden.
– Problemet nå er imidlertid budsjettkutt, sier hun og peker på nylige nasjonale kutt under den nåværende Trump-administrasjonen.
– For eksempel har budsjettkuttene i NOAA har rammet oss i brannsektoren hardt. Siden vi er avhengige av satelittbilder er det et problem at vi ikke lenger har dem, samt folk til å tolke bildene. Det er et komplisert, integrert samarbeid mellom mange forskjellige enheter, både statlig, føderalt og lokalt. Fjerner du en, påvirker det alle.
Wildland Fires Initiative
I 2023 lanserte det norske lederskapet av Arktisk råd 'Wildland Fires Initiative' for å løfte skogbranner som et miljøproblem på rådets agenda.
– Skogbranner er en voksende krise og er et godt eksempel på hvorfor vi trenger sirkumpolart samarbeid. Skogbranner, røyken og påvirkningen det har på lokalsamfunn, økosystem og klimaet er grenseoverskridende, sa lederen av Arktisk råd, Morten Høglund, under lanseringen.
På seminaret under Arctic Encounter Summit understreket Høglund ytterligere betydningen av initiativet, og refererte til et ny Arktisk råd-rapport om temaet.
– Vi kommer også med en rekke anbefalinger. Og vi tror disse vil fungere svært godt på lokalt, regionalt, nasjonalt og til og med på flernasjonalt nivå. Vi må ha en diskusjon om hva vi skal gjøre. Brannene foregår nå. Hvordan bekjemper vi dem? Hvordan forhindrer vi dem? Og hvordan tilpasser vi oss når de foregår? Og hva kan vi lære av urfolkskunnskap? Jeg tror vi har mye å bidra med i denne debatten, som har blitt oversett, konkluderte Høglund.
Konsekvenser av skogbranner i Arktis
- Røyk forringer luftkvalitet og kan være skadelig for mennesker
- Økosystem og lokale matkilder blir endret
- Branner kan være til fare for liv og eiendom
- Svart karbon og andre utslipp fra brann forsterker oppvarming
- Klimaendringer er forventet å forlenge brannsesongen og dermed kanskje skape tørrere forhold og øke antall lynnedslag
- Antall branner har mer enn tredoblet seg siden 2018 i store deler av Arktis
Kilde: Arktis råd, Global Wildland Fire Information System