Setter ut steinbit for å få bukt med kråkebollene

Read in English.

Den kalles en av Europas største økosystemkriser: kråkebollen. 

På grunn av et tidligere overfiske på kråkebollens naturlige predatorer som steinbit, torsk og hyse, har kråkebollen formert seg i et voldsomt tempo. Samtidig har den nedbeitet tareskogen fra kysten nord for Trøndelag og opp til Kirkenes. 

Men fordi det skjer under vann, har kråkebollens nedbeiting vært en 'stille katastrofe'. 

– Forskere har ropt varsko om denne krisen i lang tid, sa Frederic Hauge, stifteren av Bellona, til High North News i fjor under åpningen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg. Senteret jobber for å restaurere tareskogen langs den nordnorske kysten.

Verdien av tareskog

Tareskogen har en rekke viktige funksjoner. Den fungerer som et hjem og gyte- og jaktområde for mange fiskearter. Samtidig bidrar den med absorbering og lagring av karbon, samt lydabsorbering i områder med mer støy som følge av blant annet økt skipsfart.

Bellona anslår at rundt 50 000 tonn stor fisk går tapt årlig som følge av kråkebolleinvasjonen. Tareskog er nemlig yndet oppvekstmiljø for fiskeyngelen. Dette gjelder spesielt de kystnære bestandene og i flere kystsamfunn får kråkebollen skylden for at torsken er borte fra fjordene. 

Hauge sa i fjor at det anslåtte årlige verditapet for Nordland, Troms og Finnmark er på 350 milliarder kroner og at restaurering av norsk tareskog har muligheten til å gi store samfunnsverdier, i form av 50 000 tonn stor fisk og 1,2 millioner tonn langtidslagring av CO2 i året.

Flytteprosjekt

Nå jobber altså havforskere med en løsning.

Fra før har det vist seg at bruk av kalk, samt dykkere som fjerner kråkeboller kan fungere godt. Det er imidlertid tidkrevende og kostbart i større skala. Forskerne er også usikre på hvor langvarige effekter dette egentlig har.

Nå setter de ut steinbit i kunstige tareskoger i Melkøysundet i Hammerfest for å se hvilken effekt det kan ha. Den kunstige tareskogen ble satt ut i fjor. 

Tarerev-enhetene som benyttes i Melkøysundet er laget for masseproduksjon og enkel utsettelse, og kan potensielt brukes til å etablere biologiske «hotspots» i andre nedbeitede fjorder, skriver Havforskningsinstituttet. 

– De kunstig anlagte tareskogene er ment som starthjelp. De vil produsere taresporer som kan bidra til å så til nye områder med tare, og også tilby oppvekstområder for yngelen til kråkebollepredatorer, som for eksempel steinbit. Kanskje vil også større steinbiter like seg ved siden av slike enheter, sier havforsker Hans Kristian Strand til High North News. 

20 steinbiter er derfor nå fanget og fraktet til sitt nye hjem i Melkøysundet for å se hvordan de trives der. Der er de blitt utstyrt med akustiske sendere og et nettverk av ti lyttebøyer skal registrere hvor fisken beveger seg.

Dataene skal brukes til å se om steinbiten blir værende og om de benytter seg av den nye tareskogen. 

Steinbitens adferd

Havforskeren sier at de håper at steinbitbestanden kan vokse videre.

– Ved å overføre steinbit fra områder lenger ute på kysten, der det er relativt gode forekomster, til fjord- og kystnære områder den nærmest har forsvunnet fra, håper vi at det vil etablere seg nye reproduserende steinbitpar bestanden kan vokse videre ut fra, sier han til High North News.

Fordi steinbiten blir sent kjønnsmoden og produserer ganske få avkom er de sårbar for utfisking. Når de først er borte fra et område vil det gå lang tid før de får bygget opp antallet igjen gjennom naturlige prosesser, forklarer han.

Er det vanlig for steinbit å ha fast oppholdssted? Hvor stort område kan man tenke seg at de 20 steinbitene ‘patruljerer’?

– Vi vet ikke alt om steinbitenes bevegelsesmønstre, men de er relativt stedegne selv om de gjennom året foretar vandringer mellom grunne og dypere områder. Om våren og sommeren oppholder de seg typisk grunnere enn om vinteren, svarer forskeren og fortsetter:

– Vi ønsker i første omgang å studere om prinsippet med overføring av steinbit kan ha noe for seg, og i neste runde får vi komme tilbake til hvor stor bestanden børe være for å kunne bidra meningsfylt til å kontrollere kråkebollebestanden.

Han legger til at det er sannsynlig at en sunn bestand av gråsteinbit bør være en del av et balansert tareøkosystem i framtiden. Der skal også kråkebollene ha sin plass, men ikke i et så unaturlig stort antall som nå.