Russland nedskalerer deler av fiskerisamarbeidet
Norge og Russland kom til enighet om en fiskeriavtale for 2026 like før jul. Partene ble blant annet enige om en fortsatt nedgang i kvota for den viktige torsken i Barentshavet. (Foto: Sjømat Norge / Thor Nielsen).
Norge og Russland landet fiskeriavtalen for 2026 i de årlige forhandlingene som ble holdt før jul. Til tross for den viktige enigheten, trapper Russland ned deler av fiskerisamarbeidet.
I slutten av desember ble Norge og Russland enige om en fiskeriavtale for 2026 og fiskekvotene for de viktige bestandene i nord.
Avtalen kom på plass med et krevende bakteppe, der russiske reaksjoner på sanksjonene mot to av landets fiskeriselskaper har preget oppløpet til avtalen.
Samtidig ble det også klart at Russland suspenderer sin deltakelse i arbeidsorganer under Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Dette kommer fram av protokollen.
– Foruroliggende
Da avtalen kom på plass, presiserte seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt at den varslede suspenderingen er foruroligende.
– Det er foreløpig uklart om dette vil gjelde alle arbeidsgruppene under kommisjonen. Det er svært viktig for den framtidige forvaltningen at ikke forskningssamarbeidet brytes, sa Hønneland.
Norge og Russland forvalter nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer i Barentshavet som fellesbestander. De to landene har over tiår samarbeid innenfor fiskeriforskning, som danner grunnlaget for forvaltningen av fiskebestandene.
Vanskelig å overskue alle konsekvensene av dette nå.
Nedskalering
Til HNN opplyser fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) at den russiske siden "ikke har ønsket å videreføre alt arbeid som normalt".
– Dette omfatter nedskalering av arbeid knyttet til forvaltnings- og kontrollsamarbeid, statistikkutveksling og forskningssamarbeid, utdyper hun til High North News.
– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) da avtalen kom på plass.
Hvilke konsekvenser vil dette ha for fiskerisamarbeidet?
– Det er vanskelig å overskue alle konsekvensene av dette nå. Det er viktig at Norge og Russland opprettholder et stabilt forvaltningsregime, og det er særlig viktig når bestandssituasjonen for torsk er slik den er i dag, svarer Næss.
– I det perspektivet er det positivt at felles tekniske reguleringstiltak for utøvelsen av fiske, som blant annet minstemål og maskevidde, er videreført, og at partene også ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026, legger hun til.
Arbeidsgrupper i kommisjonen
Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen hadde sin første sesjon i 1976, og setter hvert år kvotene for fellesbestandene som landene forvalter.
Kommisjonen består av en rekke arbeidsgrupper og utvalg. Blant disse er:
- Det permanente norsk-russiske utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål
på fiskerisektoren.
- Arbeidsgruppen for utarbeidelse av felles tekniske reguleringstiltak for fiske
på fellesbestandene i Barentshavet og Norskehavet.
- Arbeidsgruppen for omregningsfaktorer for produkter av torsk og hyse i Barentshavet og Norskehavet
- Analysegruppen
I 2022 ble for øvrig russiske forskere suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Kvoterådene for fellesbestandene utarbeides derfor i en bilateral arbeidsgruppe mellom Havforskningsinstituttet og det russiske forskingsinstituttet VNIRO, som følger internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgiving.
