Russland truer med utestengelse av norske fiskefartøy og ensidige kvoter: – Må tas alvorlig

I juli sluttet Norge seg til EUs sanksjoner mot de russiske fiskeriselskapene Norebo JSC og Murman Seafood. 

Dette innebærer at fartøy fra de to selskapene mister adgang til norske havner og territorialfarvann, samt at de ikke får fornyet lisens til å fiske i norsk økonomisk sone. 

Regjeringen viste til at disse selskapene «er en del av en russisk statssponset overvåkningskampanje og etterretningsvirksomhet rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur i norske og allierte havområder.»

Onsdag varslet Russland gjengjeldelsestiltak:

– Hvis ikke den norske siden revurderer sin posisjon innen en måned, vil Russland stenge sin eksklusive økonomiske sone for norske fiskefartøy. I tillegg vil fiske og tildeling av fangstkvoter i åpent farvann i Barentshavet og Norskehavet bli utført basert på russiske nasjonale interesser, sier Ilja Sjestakov, leder for Det føderale fiskeribyrå i Russland. 

Dette meldte det statlige russiske nyhetsbyrået TASS. Saken ble først omtalt i Norge av Fiskeribladet. 

Betydning i praksis

– De russiske truslene må tas alvorlig, skriver Anne-Kristine Jørgensen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), i en e-post til High North News. 

Anne-Kristin Jørgensen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: Privat)

Hva betyr det i praksis hvis de varslede tiltakene settes ut i livet?

– Om norske fiskefartøy mister adgangen til russisk økonomisk sone, betyr det ikke all verden. Det er ikke så mange norske fartøy som fisker der nå, svarer Jørgensen og fortsetter: 

– Dette med å sette egne kvoter er imidlertid av større betydning. Hvis partene ikke blir enige om noen kvoteavtale for neste år, vil konsekvensen være at Norge og Russland må sette egne kvoter i egne farvann.

– Når russerne viser til at de vil drive fiske og sette ensidige kvoter i ‘åpne farvann i Barents- og Norskehavet’, kan det være et signal om at de vil fortsette å fiske ved Svalbard selv om det ikke blir noen kvoteavtale for 2026 og de mister adgangen til norsk økonomisk sone. Som kjent anerkjenner ikke russerne fiskevernsonen ved Svalbard, og de har tidvis tatt til orde for at dette området er å betrakte som åpent hav.
 

Uten sidestykke

I det større bildet står det langvarige norsk-russiske fiskerisamarbeidet på spill. 

– Både Norge og Russland har en sterk interesse i at samarbeidet fortsetter, og begge parter har advart mot konsekvensene for bestandene hvis det bryter sammen. Nå har vi imidlertid en ‘deadlock’ som det kan bli vanskelig å komme ut av, poengterer FNI-forskeren. 

– Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland har overlevd flere kriser tidligere, men ingen som kan sammenlignes med situasjonen vi står i nå. Skulle det verste skje – at det ikke blir noen fiskeriavtale til høsten – vil det neppe bety noen umiddelbar fare for at fiskebestandene bryter sammen. Det vil likevel være en alvorlig situasjon, gitt at bestandene er på et såpass lavt nivå.

Ekstraordinært møte

Halvard Wensel, kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet. (Foto: NFD)

Tirsdag var det en ekstraordinær sesjon i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon på Russlands initiativ. 

Møtet ble avholdt digitalt, og foregikk på bakgrunn av det norske vedtaket om at fartøyene til de nevnte selskapene ikke får fornyet lisens for fiske i norsk økonomisk sone, opplyser kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet. 

– Diskusjonen vil fortsette i et nytt møte mellom partene. Fra norsk side ønsker vi å fortsette samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet, skriver Wensel i en e-post til HNN.

Annerledes reaksjon

Sjestakovs nevnte utsagn og Russlands innkallelse til et ekstraordinært møte utgjør en sterk russisk reaksjon som skiller seg fra tidligere, vurderer Jørgensen. 

Under fiskeriforhandlingene de tre siste årene har Russland truet med å legge kvoteavtaler på is hvis Norge strammer ytterligere inn på havneforbudet overfor russiske fiskefartøy. 

Samtidig har denne trusselen kommet som et punkt i forhandlingsprotokollene, og med et visst forbehold i form av at den russiske part ‘forbeholder seg retten til å suspendere denne protokollen’, påpeker FNI-forskeren.

– Denne formuleringen åpnet for at de kunne reagere slik – heller enn at de nødvendigvis ville gjøre det. Jeg tolket det den gang som at de ikke ville binde seg til masten, fordi det ikke ville være i Russlands interesse å trekke seg. De gjorde heller ikke noe stort nummer av dette på hjemmebane, og saken fikk nokså begrenset oppmerksomhet i russiske media.

Nå merker hun seg at de russiske truslene har blitt formidlet uten forbehold, og tror det knytter seg til særlig to forhold. 

Opplevd avtalebrudd

– For det første anser Russland det som et avtalebrudd at Norebo og Murman Seafood mister adgangen til norsk økonomisk sone, påpeker Jørgensen og fortsetter: 

– Gjensidig adgang til fiske i hverandres soner er nedfelt som et prinsipp i den norsk-russiske fiskeriavtalen av 1976 – én av de to avtalene som ligger til grunn for forvaltningssamarbeidet. Selv om det kun er de sanksjonerte selskapene som mister denne adgangen, mener altså Russland at Norges handlinger bryter med denne avtalen. 

– Tilgangen til norske havner er en annen sak. Det er ikke nedfelt i avtaleverket, og ligger strengt tatt utenfor forvaltningssamarbeidet.

Økonomiske følger 

Russland reagerer også så sterkt fordi sanksjonene mot fiskeriselskapene vil ha betydelig økonomisk innvirkning, framholder FNI-forskeren.  

– De nye sanksjonene har antakelig langt større økonomiske konsekvenser enn det delvise havneforbudet som var innført fra før, skriver Jørgensen.  

Høsten 2022 bestemte regjeringen at russiske fiskefartøy kun legge til kai i Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø – og at de skal kontrolleres ved anløp. 

Sist sommer ble det også innført begrensninger på hvor lenge og hvor de kan oppholde seg i disse tre havnene. I tillegg ble kontrollaktiviteten forsterket.  

– Selv om havneforbudet har gjort ting litt mer krøkkete for russerne, har det vært av stor betydning at de tre viktigste havnene for landing av fisk fortsatt er åpne. At de to største fiskeriselskapene nå mister både adgangen til fiske i norsk økonomisk sone og til norske havner, er mer alvorlig, poengterer hun.    

Rammer også statsøkonomien

Jørgensen viser til uttalelser fra Vladimir Grigorjev, talsperson for Norebos direktør, til det russiske nyhetsbyrået Interfax 20. august. 

Grigorjev sier at Norebo og Murman Seafood står for 40 prosent av de russiske torske- og hysefangstene i nord, og at sanksjonene vil påføre dem store ekstrakostnader.

Han framholder også at daglige driftskostnader for et mellomstort fartøy som selskapet for tiden opererer i nordlige farvann anslås til 20 000 dollar, samt at transittida fra fiskefelt i Barentshavet til Murmansk er tre dager – mot åtte timer til en norsk havn. 

– Jeg kan ikke si noe om hvorvidt disse tallene er riktige, men det er ingen tvil om at russernes nyeste fartøy er dyre i drift – og at det av mange grunner er økonomisk gunstig for de russiske selskapene å levere fisk i Norge, bemerker FNI-forskeren og fortsetter: 

– Store eksportselskaper er viktige skattytere. Dermed rammes ikke bare selskapene, men også russisk økonomi. De siste årene – etter at Russland startet fullskalakrigen mot Ukraina – har selskaper i eksportnæringer som fiskeri betalt en ekstra eksportavgift på toppen av andre skatter og avgifter.