Norsk-russisk fiskeriavtale for 2026: – Oppsiktsvekkende, sier forsker

Read in English. 

Norge og Russland ble torsdag enige om en fiskeriavtale for 2026. Med det har totalkvotene for de viktige fiskebestandene i Barentshavet kommet på plass for fiskerinæringa, der mange snart begynner på vinterfisket etter skrei, også kjent som nordøstarktisk torsk.  

Som de siste årene reduseres kvota for den viktige torsken i Barentshavet ytterligere. Fra 2024 til 2025 gikk kvota ned med 25 prosent. Til neste år reduseres mengden torsk som kan tas ut videre med 16 prosent.

Dette betyr at torskekvoten for 2026 er den laveste siden 1991. Nærings- og fiskeridepartementet påpeker imidlertid at det etter flere år med betydelige kvotekutt nå ser ut til at grunnlaget er lagt for en økning i bestanden, som vil gi noe høyere kvoter fremover. 

– Bidrar til å videreføre stabiliteten

– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeriressursene i våre felles havområder også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag i en uttalelse fredag. 

– Vi er godt fornøyde med at også årets avtale bidrar til å videreføre stabiliteten i kvotefordelingen av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet mellom Norge, Russland og tredjeland, og mener dette er en vesentlig forutsetning for bærekraftig forvaltning i disse havområdene, legger han til. 

Kvotenivåer som forventet

Fiskarlagslederen påpeker også at kvotenivåene (se artene nederst i saken) omtrent er i tråd med hva som kunne forventes. 

– For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt. For hyse er det en gledelig kvoteøkning, mens kvotene for blåkveite og snabeluer holder seg stabile. Det var også helt som forventet at det ikke blir noe loddefiske til neste år. 

Norges Fiskarlag presiserer at det lave kvotenivået på særlig torsk gjør at mange rederier og fiskere imidlertid må regne med et krevede år med redusert driftsgrunnlag og lange perioder uten drift til neste år. 

Krevende bakteppe

Lederen i Fiskarlaget omtaler årets forhandlinger som krevende, og gir honnør til den norske forhandlingsledelsen i Nærings- og fiskeridepartementet som han sier har gjort en utmerket jobb for å sikre en forsvarlig fiskeriavtale for 2026. 

Som kjent kom avtalen på plass med et krevende sikkerhetspolitisk bakteppe. I juli sluttet Norge seg til EUs sanksjoner og listeførte to russiske fiskeriselskaper. Dette innebærer at fartøy fra de to selskapene mister adgang til norske havner og territorialfarvann, samt at de ikke får fornyet lisens til å fiske i norsk økonomisk sone.

– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet frem til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, uttalte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss da avtalen kom på plass. 

– Oppsiktsvekkende

– Det viktigste er at Russland faktisk har gått med på en kvoteavtale med Norge selv om Norge ikke har gått tilbake på sin beslutning om å listeføre fartøy fra de to russiske rederiene, sier seniorforsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt til High North News om avtalen. 

– Det er litt oppsiktsvekkende i lys av at Russland tidligere i høst truet med å treffe ensidige forvaltningstiltak i Barentshavet dersom Norge ikke trakk listeføringen tilbake, legger han til. 

Han sier dette viser hvor viktig fiskeriavtalen med Norge er for Russland fordi den gir russiske fartøy tilgang til de vestlige deler av Barentshavet, hvor fisken er størst og lettest tilgjengelig. 

– Spørsmålet nå er hvordan Russland vil fordele sin kvoteandel internt, men det er ikke Norges sak, og det påvirker heller ikke ressursgrunnlaget akkurat hvilke fartøy som tar fisken. Kanskje vil man ordne seg slik internt i Russland at dette likevel ikke blir et så stort problem for dem, fortsetter seniorforskeren. 

Uklarhet om deltakelse i arbeidsorganer

Hønneland trekker samtidig fram at Russland imidlertid erklærer at de suspenderer sin deltakelse i arbeidsorganer under den norsk-russiske fiskerikommisjonen. 

– Det er foruroligende, men det er foreløpig uklart om dette vil gjelde alle arbeidsgruppene under kommisjonen. Det er svært viktig for den framtidige forvaltningen at ikke forskningssamarbeidet brytes.

Forskningssamarbeid

Om videre forskningssamarbeid skriver Norges Fiskarlag at organisasjonen er godt fornøyd med at avtalen innebærer et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026. 

Norskehavet og Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, og forskningssamarbeidet er en helt vesentlig forutsetning for en bærekraftig forvaltning i årene framover, understreker Fiskarlaget.

– Russiske forskere ble suspendert fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) i 2022, og Russland har etter suspenderingen fra ICES besluttet å melde seg ut av ICES-samarbeidet. Siden 2022 har Havforskningsinstituttet og det russiske forskningsinstituttet VNIRO opprettet en bilateral arbeidsgruppe som har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning for fellesbestandene, står det videre. 

– Vi vil derfor også gi en positiv tilbakemelding for det omfattende og krevende arbeidet som norske og russiske forskere har lagt ned for å komme i mål med en alternativ kvoterådgivning slik saken står, sier fagsjef Synnøve Liabø.