Nytt forskningsprosjekt skal kartlegge 'zombiehus' i Sverige

Tusenvis av boliger står tomme i hele Sverige. Noen er falleferdige og ubeboelige, mens andre kan flyttes rett inn i. Urbanisering, en aldrende befolkning, nedlagte skoler og manglende infrastruktur er blant grunnene til at husene forlates og at ingen nye flytter inn.

Nå skal forskere ved Umeå universitet og Linköpings universitet kartlegge omfanget av forlatte hus i Sverige. I tillegg skal de se på om disse husene kan være en skjult ressurs for fremtidig bygdeutvikling. 

Forskerne håper på å finne løsninger og bruksområder for husene som kan brukes over hele landet.

Andreas Back, lektor i kulturgeografi ved Umeå universitet. (Foto: Umeå universitet)

– Jeg vil prøve å forstå hvorfor hus blir forlatte og hvordan man kan håndtere dette fenomenet, sier forsker Andreas Back ved Umeå universitet.

Prosjektet «Zombier i boligmarkedet på landsbygda – forlatte hus, kommunal planlegging og fremtidens boligmarked på landsbygda» starter i januar 2026 og varer til slutten av 2029.

"Zombiehus"

Problematikken med forlatte hus kan ses over hele nord. Mens interessen for nord øker, minsker befolkningen. Hadde det ikke vært for ukrainske flyktninger hadde befolkningskurven i Nord-Norge vært nedadgående de siste årene. 

I Nord-Sverige har flere kommuner opplevd en stor befolkningsvekst de siste årene som følge av industriutvikling. Men selv der kan det også gå galt. Befolkningen i Skellefteå minsket i løpet av første halvår 2025 og nedgangen kom i kjølvannet av batterifabrikken Northvolts konkurs.

Felles for de fleste land i det sirkumpolare nord er allikevel en sterk urbanisering. De som ikke flytter ut av landsdelen flytter ofte fra bygda til fordel for de store byene i nord.

Dermed blir husene, som gjerne kalles 'zombiehus' eller 'ödehus' i Sverige, stående tomme igjen. Men omfanget av problemet er ikke kjent.

– Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange forlatte hus som finnes i Nord-Sverige eller i landet som helhet. En del av min motivasjon for prosjektet er at ingen vet hvor stort dette sosiale fenomenet er, sier Back og fortsetter:

– I Sverige blir boliger uten registrerte beboere rutinemessig kategorisert som fritidsboliger (hytter), noe som betyr at det sannsynligvis finnes tusenvis av 'fritidsboliger' i Sverige som ikke brukes og som faktisk er helt forlatte. 

Han legger til at han vil anta at det finnes flere forlatte hus i tynt befolkede områder og på steder som har hatt langvarig befolkningsnedgang. Dette gjelder store deler av Nord-Sverige og han mener det er sannsynlig at det fins mange forlatte hus i regionen. 

Hvordan kan forlatte hus brukes?

– Jeg ser for meg at mange av dem kunne bli brukt som boliger eller fritidsboliger hvis de var tilgjengelige på markedet. Mange forlatte hus blir imidlertid aldri lagt ut for salg, men står og forfaller isteden, svarer Back.

Nostalgiske følelser

Forskeren forteller at det fins flere grunner til at husene ikke blir lagt ut for salg, deriblant at prisene på slike hus er så lave at mange ikke ser poenget i å selge. 

I tillegg står mange hus på skogs- eller jordbruksmark som kan brukes uten at noen bor i huset. Å skille huset fra resten av tomten er så kostbart at det ikke er verdt det. 

Til slutt er det emosjonelle også en faktor i hvorfor hus ikke blir solgt. Folk har sterke følelser for husene og plassene. 

– Kanskje representerer huset koblingen til hjemplassen eller røttene deres. Denne typen nostalgi gjør at en del eiere lar være å selge huset, selv om de ikke bruker det. De har kanskje en drøm om å bruke huset mer i fremtiden eller et håp om at barna deres skal bruke det, sier Back og legger til:

– Det er kanskje lettere å føle på denne nostalgien når prisene på hus er så lave som de er. Om prisene var høyere, så gjetter jeg på at nostalgien hadde veid mindre.

Han forteller at problemer og konflikt rundt arveoppgjør også kan være en faktor når hus ikke blir solgt.

En ressurs for bygda

Hvordan kan forlatte hus bli en ressurs for landsbygder i Nord-Sverige?

– I Sverige er de aller fleste avhengige av lån for å bygge hus. Banker er ofte motvillige til å låne ut penger til boligbygging i tynt befolkede områder, fordi boligprisene er så lave at husene koster mer å bygge enn de er verdt på markedet når de er ferdigstilt, sier Back.

– Det betyr at det er bare den eksisterende boligmassen som er tilgjengelig. Hvis forlatte hus kan bli tilgjengelige på boligmarkedet, kan det være en ressurs for landsbygdene når ingen eller svært få nye boliger kan bygges.

Hvis disse boligene legges ut for salg, finnes det egentlig folk som ønsker å bo der? Er det et behov for flere boliger på den svenske landsbygda? 

– Jeg tror at forlatte hus i mange tilfeller er et tegn på at etterspørselen er lav. Men samtidig ser det ikke ut til å være slik overalt, svarer Back og fortsetter:

– Jeg har hørt om bygdekommuner som påstår at folk som ønsker å flytte dit verken får boliglån til å bygge nytt hus eller kjøpe eksisterende hus. I disse tilfellene kan det være at boligmarkedet skaper boligmangel på steder der det faktisk er tilgjengelige boliger. Denne situasjonen forverres av det faktum at vi ikke har noen offentlige støttesystemer i Sverige som gjør det mulig for folk å bygge hus i landlige og tynt befolkede områder.

Et tegn på noe større

I tillegg til å forske på hvordan forlatte hus kan være en ressurs, skal Back kartlegge antallet forlatte hus i landet og hvor de befinner seg, samt undersøke hvordan kommuner og foreninger allerede jobber med dette problemet. 

Basert på dette skal han prøve å forstå hvorfor hus blir forlatte hus, og hvordan man kan prøve å håndtere fenomenet. 

– Mitt håp er at det kan føre til en diskusjon på nasjonalt nivå om landlige boligmarkeder i Sverige. Kanskje spesielt siden fenomenet også eksisterer i andre land, sier Back.

Han mener at problemet kan sees som et tegn på noe større – et tegn på forholdet mellom by og bygd. 

– Samtidig som boligmarkedene i storbyene har helt absurde prisnivåer, står tomme hus og forfaller på landsbygda. Fra mitt perspektiv hører disse to tingene sammen. Det ene kan ikke eksistere uten det andre.

– Det sier noe om hvordan samfunnet og økonomien generelt forholder seg til by og bygd. 

Forskeren sier at det finnes svært lite forskning på området og at det er viktig å prøve å forstå hvilke faktorer i samfunnet som gjør at hus ikke brukes og hvordan dette kan endres.

– I tillegg kan det være rimelig fra et slags klimaperspektiv å gjenbruke eksisterende hus så mye som mulig før vi bygger nye, avslutter han.