Canada etterlyser Nato-strategi for Arktis

– 70 prosent av Canadas kystlinje ligger i Arktis, noe som gjør regionen kritisk for vår suverenitet og nasjonale sikkerhet. Ettersom trusler i Arktis fortsetter å utvikle seg, advokerer Canada for en sterk Nato-strategi for å beskytte regionen, skrev den canadiske utenriksministeren Anita Anand nylig på X.

I et intervju med the Globe and Mail sier Anand at strategien bør ta utgangspunkt i en fullstendig trusselvurdering for regionen med fokus på Russland.

– Det er ett land som har 17 militærbaser i Arktis og som konsekvent har nærmet seg Canadas luftrom og maritime domene, og det er Russland, framholder hun.

Imidlertid er det ikke først og fremst trusselen fra Russland, men Trump-administrasjonens framferd som har gitt støtet til det canadiske initiativet, vurderer Rob Huebert.

Han er professor i statsvitenskap og direktør ved Centre for military, security and strategic studies, Universitetet i Calgary.

Endret trusselbilde

– Canada etterlyser nå en Nato-strategi for Arktis hovedsakelig på grunn av omveltningen og trusselen som Trump-administrasjonens politikk utgjør, påpeker Huebert til High North News og fortsetter:

– Tradisjonelt har Canada vært imot et Nato-fokus på Arktis grunnet bekymringer knyttet til arktisk suverenitet. De europeiske landene har til forskjellige tider krevd at alle åpne arktiske vannveier skal betraktes som internasjonale vannveier. Slik politikk har vært i konflikt med Canadas posisjon om at Nordvestpassasjen er landets indre farvann.

– Senere har Trumps retorikk om annektering av Canada, så vel som USAs økonomiske politikk mot Canada, overbevist canadiske politikere om at den største trusselen mot canadisk arktisk suverenitet trolig kommer fra USA. Samtidig fortsetter den canadiske politikken, slik den er oppført i den reviderte forsvarspolitikken og den arktiske utenrikspolitikken, å anerkjenne trusselen som Russland og Kina utgjør i regionen.

Vil trolig vinne gehør

Huebert ser for seg at canadiske initiativet vil falle i god jord i Nato. 

– Gitt Trumps retorikk rundt Grønland og Danmark, tror jeg at de andre europeiske landene og spesielt de nordiske landene vil være svært åpne for en større rolle for Nato i Arktis, framholder forskeren.

– Samtidig bør vi huske at Nato alltid har hatt en rolle i regionen. Under den kalde krigen hadde Canada og Storbritannia i oppgave å gi Norge direkte militær bistand hvis Sovjetunionen prøvde seg på invasjon. I tiden etterpå forsøkte Norge på et tidspunkt å utvide Natos fokus på Arktis, men dette initiativet ble ikke bredt akseptert.

Denne gangen ligger det imidlertid an til en bred tilslutning, mener han.

Nato og NORAD

Huebert tar også til orde for at Nato bør knytte seg tettere til den nordamerikanske luftforsvarskommandoen NORAD. Dette er en amerikansk-canadisk organisasjon med ansvar for luftvarsling og kontroll over det nordamerikanske kontinentet.

 – Den virkelige utfordringen som de nordiske og nordamerikanske landene står overfor, er hvordan man skal modernisere egne militære kapabiliteter i møte med den langsiktige russiske trusselen – og samtidig håndtere den kortsiktige amerikanske forstyrrelsen av alliansen, påpeker han og fortsetter:

– Dette krever, slik jeg ser det, sterkere integrasjon mellom NORAD og NATO. Ettersom hastigheten og stealth-kapasiteten til russiske missiler forbedres, og ettersom lærdommer dras fra den russiske invasjonen av Ukraina, vil nordatlantisk sikkerhet være best tjent med at man sikrer sømløs integrasjon mellom de to organisasjonene. I forkant av problemene skapt av Trump, foregikk det innsats for å forsterke Grønlands rolle innenfor NORAD. Denne innsatsen må videreføres.