– Europas framtid avgjøres i Ukraina

- Det folk feilaktig bekymrer seg for, er om Ukraina vil bli gjenoppbygd. Joda, Ukraina vil bli gjenoppbygd. Spørsmålet er hvem som skal stå for gjenoppbyggingen.

Ordene tilhører statsekretæren i det estiske utenriksdepartementet, Jonatan Vseviov. Da HNN møter ham i Kirkenes, ikke langt fra den norske grensen til Russland, har han tilbrakt morgenen i en båt på Pasvikelva, som markerer grensen mellom Norge og Russland.

- Vi dro faktisk til Russland i dag, røpte statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), fra scenen på Kirkeneskonferansen like før tidligere. Han var vert for den estiske statssekretæren på utflukten.

Petersson sa at det bare dreide seg om ett minutt, da båten kom litt for langt øst.

Åpne grenser

Den estiske diplomaten setter seg ned med HNN etter talen på Kirkeneskonferansen, og ber om kaffe med melk. Så langt har oppholdet i Norge vært svært positivt.

Estland har, i likhet med Norge, holdt grensen til Russland delvis åpen. Finland har derunit stengt grensen for passasjertrafikk. Det betyr at den estiske grensen er nærmeste grenseovergang for alle i Finland som ønsker å reise til Russland.

Hvordan påvirker dette Estland?

– Vi har kontroll, og Finland har sendt grensepolitiet for å sørge for at deres kunnskap og erfaring blir inkludert i sikkerheten på grensa. Alt i alt har antallet mennesker som krysser grensen gått betydelig ned. Det er ingen kjøretøytrafikk ved grensa i nordøst, så der er det bare fotgjengere som kan krysse, sier Vseviov.

Han legger til at grensekryssingene er få sammenlignet med det som en gang var en «svært intens grenseaktivitet».

Okkupert av Sovjetunionen

Som et land som var okkupert av Sovjetunionen i 50 år, kjenner Estland altfor godt til og husker massedeportasjoner, henrettelser og politiske undertrykkelse.

Vseviov sier at Europa må opprettholde presset på Putin.

– Vi må overbevise Russland om å avslutte angrepskrigen de fører. Og for at det skal skje, må vi øke presset og kostnadene ved krigen, og samtidig hjelpe Ukraina så godt vi kan.

Han er overbevist om at dette er den raskeste måten å få Russland til å oppgi ideen om det russiske imperiet.

– Vi må få Russland til å revurdere sin strategi og politikk overfor Ukraina og Europa, få dem til å skifte kurs.

Europas fremtid

Du sier at Europas fremtid avgjøres i Ukraina. Hva betyr det for det europeiske Arktis?

Arne O. Holm mener

Når Natos generalsekretær undergraver alliansens troverdighet

Arne O. Holm

–  Om vi får et Europa som kan forsvare grunnleggende prinsipper om frihet, territoriell integritet og suverenitet eller ikke, vil bli avgjort av utfallet i Ukraina, sier generalsekretæren.

Diplomaten tegner et dystert bilde av et alternativt, dystopisk Europa:

– Se for deg Ukrainas styrke og makt under russisk styre. Vi snakker om hele Ukrainas militærindustrielle kapasitet integrert i den russiske krigsmaskinen. En trussel ikke bare mot nord eller nordøst i Estland, men også ved grensen til Polen.

Han pauser, som for å la bildet synke inn.

Eller:

– Et fritt Ukraina som del av en integrert europeisk økonomisk, politisk og militær struktur, noe som vil være den beste motgiften mot en gjenoppblomstring av russisk imperialisme, sier Jonatan Vseviov.

 Dette er de to ulike fremtidene Vseviov ser som mulige, avhengig av utfallet av krigen.

Og disse to alternative fremtidene er ulike nok til å ha betydning for hele Europa. Ikke bare for øst- eller sentraleuropeere, og åpenbart ikke bare for ukrainerne, forklarer han.

Det inkluderer også Arktis.

Reddet av NATO og EU

Han sammenligner det som skjer i Ukraina med det som fant sted i Estland på 1990- og 2000-tallet.

– Vi gjenvant vår uavhengighet i 1991, og gikk deretter fra å ikke ha noe til å bli med i NATO og EU, bygge frimarkedsøkonomi og et demokrati basert på rettsstaten.

Det er tydelig at medlemskapene i EU og NATO gjorde disse reformene mulige.

– De bidro til å redde landet mitt.

Kaos

Alternativet ville være kaos.

"Nasjonene som gjennomførte denne endringene, alle landene i Sentral- og Øst-Europa, utgjør til sammen omtrent 80 eller 90 millioner mennesker. Hadde det ikke vært for medlemskapene, eller om reformene hadde mislyktes, ville disse millionene av europeere levd i kaos i dag, sier Vseviov.

Det er gråsonene Europa må passe seg for.

– Krig og ustabilitet i Europa har vokst fra gråsoner mellom enten Europa eller det russiske imperiet. Hadde vår politikk ikke eksistert eller mislyktes, ville det vært en katastrofe for oss.

Europas skjebne

Han sier at situasjonen i Ukraina vil bli lignende. Ukraina vil enten lykkes med denne reisen eller ikke.

– Vil Ukraina ende opp under et regelverk basert på rettsstaten og det frie markedet, eller under russisk styre? Ukraina kommer til å spille en rolle i europeisk politikk. Spørsmålet er på hvilken side.

Vseviov sier at Russland ikke kan være et vellykket imperium i Europa uten å kontrollere Ukraina, men at dette er Putins sjanse til å normalisere Russlands forhold til Europa.

– Men bare om Russland slutter å strebe etter et imperium som dominerer sine naboer, forklarer Vseviov.

– Krigen i Ukraina vil, etter min mening, avgjøre Europas skjebne.

Les også

– Viktig for Norge å opprettholde russlandskompetanse

Grensebåt

Fortell om turen til den russiske grensen i Kirkenes med den norske statssekretæren. Hvorfor dro dere dit?

– Det var veldig spennende. Vi dro fordi det alltid er bra å oppleve landet man reiser til og snakke med menneskene som faktisk vokter grensen. I mange tilfeller er de veldig unge, men samtidig trygge og profesjonelle.

Likhetene mellom den estiske og den norske grensen til Russland gjorde inntrykk på diplomaten.

– Grensen går i en elv i nordøst. Måten russiske tjenestepersoner oppfører seg på på den andre siden, er også ganske lik.

Positive effekter

Nesten over natten førte Russlands angrepskrig til et strategisk skifte som har påvirket både Nordområdene og Østersjøregionen; Finlands og Sveriges Nato-medlemskap.

– Det har vært fascinerende. Og for en enorm positiv effekt Finland og Sveriges inntreden i Nato har hatt på sikkerhets- og den strategiske situasjonen her oppe i Nordområdene.

Han sammenligner det med den positive effekten det nye Nato-medlemskapet har hatt i Østersjøregionen.

Grunn til optimisme

Hva tror du vil skje i Ukraina?

– Det er all grunn til å være optimistisk. Til syvende og sist vil det ikke handle om land. Det vil handle om hvorvidt vi lykkes med å overbevise Russland om å revurdere strategien og gi opp ideen om å kontrollere Ukraina, sier Vseviov idet han tømmer kaffekoppen.

  – Eller om russerne lykkes med å overbevise oss om å gi opp vår ide om Europa. Det er enten det ene eller det andre.

– Men vi ser nå tegn til håp i Ukraina, og vi registrerer en følelse av desperasjon og kynisme i Russland. Jeg tror at forsøket på å skru tiden tilbake vil mislykkes igjen. Det vil mislykkes slik det gjorde i 1991, sier den estiske diplomaten.

Selvskading

Han håper bare at Russland før heller enn senere innser at det landet gjør ikke bare er skadelig for Europa og Ukraina, men også for Russland selv.

– Ingen har drept flere russere enn Vladimir Putin i det 21. århundre. Det er en tragedie, og jo før vi lykkes med å overbevise Russland om at det er bedre for dem å bygge et normalt forhold til sine naboer, desto bedre vil det være for alle.

Er du håpefull?

– Jeg er forsiktig optimistisk, la oss si det slik. Men kriger er uforutsigbare, og de er ikke over før de er over. Så jeg vil være i en situasjon seks måneder eller ett år fra nå, der jeg ser tilbake og tenker at det var ting vi burde ha gjort.

Gjøre for mye

Vseviov vil heller gjøre for mye enn å angre på at det ikke ble gjort.

– Vi bør gjøre det nå. Doble eller tredoble det vi tror er nødvendig. Det er bedre enn å bebreide oss selv for ikke å ha bidratt med nok penger til forsvar eller bistand til Ukraina. Vi snakker om lommerusk. Vi bruker noen få prosent av brutto nasjonalprodukt på alle former for bistand til Ukraina. Når man ser historien, er det  ikke mye sammenlignet med det som står på spill, sier han bestemt.

Idet vi vandrer ut i den arktiske vårluften for å ta bilder, trekker Jonatan Vseviov pusten dypt og ser utover Kirkenesfjorden. Bare ti mil mot øst lagrer Vladimir Putin sin kjernefysiske knyttneve.

Det er derfor han er her, i Norges ytterste øst. For å sikre at samholdet i Østersjø- og den nord-europeiske regionen blir stadig sterkere.