– For Sverige er evnen til å operere på og fra Nordkalotten en prioritet

– Sveriges rolle i Arktis er både et utenrikspolitisk og et innenrikspolitisk anliggende. Den nye arktiske strategien gjenspeiler den alvorlige sikkerhetssituasjonen og den økte internasjonale interessen for regionen. For oss som en arktisk stat betyr disse endringene et spesielt ansvar og økt svensk innflytelse. 

Det sa utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) i forbindelse med lanseringen av Sveriges nye Arktis-strategi på mandag. Strategien peker ut prioriteringer i svensk arktisk politikk i årene framover. 

Stenergard presenterte stratgien på Forsvarsmuseet i den nordsvenske byen Boden. Til stede var også oberst Magnus Ståhl, sjef for Norra militærregion, samt landshøvding i Norrbotten fylke, Lotta Finstorp, som også er sjef for Norra Civilområdet, en av Sveriges seks geografiske regioner for sivilt forsvar og samfunnssikkerhet. 

Tilstedeværelsen til representantene fra totalforsvaret og valget av forsvarsbyen Boden er trolig ikke tilfeldig.

Den nye arktiske strategien reflekterer den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som Sverige befinner seg i; en helt annen virkelighet enn da forrige strategi ble lagt fram i 2020, før Russlands angrepskrig mot Ukraina, og i kjølvannet, Sverige og Finlands Nato-inntreden.

Det nye dokumentet framhever i aller høyeste grad et større fokus på sikkerhetspolitikk og beredskap i Sveriges nordlige områder og i Arktis.

Økt betydning for Sverige

Strategien framhever at Arktis og nordområdene har fått vesentlig økt betydning for Sverige i takt med den geopolitiske utviklingen, det svenske Nato-medlemskapet og de pågående klimaforandringene.

– Med Finlands og Sveriges Nato-inntredelse har den allierte sikkerhetspolitiske og militærstrategiske koblingen mellom Arktis og Østersjøen blitt styrket. Arktis, nordområdene og Østersjøen utgjør en strategisk og operativ helhet. Det medfører en særskilt rolle, et særskilt ansvar og særskilt interesse for Sverige, står det. 

Ti-punktsplan

Av strategien framgår regjeringens langsiktige mål i Arktis-politikken: et fredelig og trygt Arktis med bærekraftige, robuste og attraktive samfunn, og redusert miljø- og klimapåvirkning. 

Regjeringen skal arbeide mot dette målet gjennom aktiviteter og tiltak på ti prioriterte punkter.

Blant punktene er et delmål om å fordype sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid, utvikle nasjonale militære kapabiliteter, samt forbedre militær mobilitet for styrket avskrekking og forsvarsevne i nordområdene.

Herunder ligger også et fokus på samordning og utvikling av arktiske og subarktiske kapabiliteter, blant annet gjennom Sveriges ansvar som rammeverknasjon for Natos framskutte landstyrke, FLF Finland. 

Denne styrken bygges nå opp i Nord-Finland og skal bidra til å styrke Natos avskrekking og forsvar på alliansens nordlige flanke.

Militær mobilitet

– For Sverige er den arktiske og subarktiske evnen, altså evnen til å operere på og fra Nordkalotten, prioritert. Sverige har anskaffet og anskaffer ytterligere kapasiteter for forsvar og operasjoner, samt kapasiteter som sensorer og overvåking. Disse kapasitetene styrker situasjonsbildet over Nordkalotten og bistår alliansen med tidlig varsling, noe som også er verdifullt for luftforsvaret av Nord-Amerika. Sammen med infrastrukturinvesteringer i eksisterende forsvarsenheter styrkes den svenske militære grunnorganisasjonen i Nord-Sverige, skriver regjeringen videre. 

Strategien legger også stor vekt på viktigheten av militær mobilitet for Natos avskrekking- og forsvarsevne i Arktis og nordområdene.

– Militær mobilitet er avgjørende for nasjonal sikkerhet og militære operasjoner i Arktis, inkludert Nordkalotten. Evnen til raskt og fleksibelt å flytte tropper, utstyr og militære kapasitetskomponenter, samt å forsvare og operere over lange avstander på og til Nordkalotten, skal styrkes med utgangspunkt i nasjonale og allierte operasjonsplaner.

Økonomiske muligheter

Blant de andre utvalgte punktene i tipunktsplanen er blant annet innsatser på områder som klima, Arktisk råd og økonomisk utvikling. Regjeringen har blant annet til hensikt å: 

– Styrke regional og lokal utvikling og motstandsdyktighet i Sveriges arktiske områder i samarbeid med sivile, militære, lokale og nasjonale aktører. 

– Bidra til å utnytte de økonomiske mulighetene i Arktis med henblikk på den sikkerhetspolitiske dimensjonen, viktigheten av strategisk uavhengighet og svensk økonomisk sikkerhet.

– Arbeide for økte innsatser for å begrense oppvarming i Arktis i tråd med Paris-avtalens 1,5-gradersmål.

– Fremme og dra nytte av strategiske ressurser som styrker Sveriges posisjon i Arktis, inklusive polarforskning, rominfrastruktur og kapasiteter innen digital infrastruktur.

– Styrke det nordiske samarbeidet og ivareta transatlantisk samhold.

– Prioritere arbeidet i Arktisk råd, der Sverige overtar formannskapet i perioden 2027-2029.

Livskraftige samfunn i nord

På spørsmål fra SVT om strategiens viktigste punkter trekker Stenergard også fram viktigheten av behovet for livskraftige samfunn i nord.

– Uten dem kan vi ikke heller ha en sterk beredskap her oppe i Arktis. Om vi ikke har en virkelighet der mennesker kan leve og virke på et bærekraftig vis, da vil det heller ikke være mulig for oss å kunne forsvare Arktis. Og sikkerhet er sentralt i dette, sier hun og legger til: 

– Det handler om alt fra arbeid til infrastruktur. Og dette er en utfordring som vi er klar over.

– Evnen til å opprettholde viktige tjenester i krise- eller krigstider er avgjørende for landets motstandskraft, understrekes det i strategien.

– Robust infrastruktur, sikker energiforsyning, fungerende logistikk, konnektivitet, matforsyning, tilgang til offentlige og kommersielle tjenester, inkludert utdanning, og levende lokalsamfunn skaper forutsetninger for at samfunnet kan fungere selv i vanskelige situasjoner.

Også unges situasjon i Arktis og utfordringene med fraflytting trekkes fram.

– Å skape et attraktivt sted for unge mennesker å bo og oppholde seg er en viktig del av det helhetlige arbeidet for å sikre et robust samfunn. Det er derfor viktig å ha et tverrsektorielt perspektiv på levekårene til unge mennesker i Arktis. I flere sammenhenger, inkludert Arktisk råd og EU, gjøres det viktige tiltak for å styrke stemmen, perspektivene og interessene til unge mennesker i Arktis.