Advarer om sprekker i den nordiske fronten mot Russland

Under Kirkeneskonferansen advarte Ukrainas ambassadør til Norge Norden mot enhver velvilje overfor Russland.

Med førstehåndskunnskap om Vladimir Putins aggressivitet, beskrev han hvordan Ukraina og Russland en gang var partnere innen handel, kultur og næringsliv.

- Nå betaler vi prisen for mange år med vellykket og lønnsomt samarbeid mellom Ukraina og Russland, sa ambassadør Oleksiy Gavrysh under en paneldebatt på konferansen.

- For all velvilje returneres fra Russland i form av droner og missiler.

Advarer mot sprekker

Den årlige Kirkeneskonferansen finner sted bare noen få kilometer fra den russiske grensen.

Under paneldebatten advarte også viseadministrerende direktør ved Finlands utenrikspolitiske institutt (FIIA), Samu Paukkunen, Norden mot sprekker i fronten mot Russland.

Du sier at Norden må stå samlet i måten vi møter Russland på. Kan du utdype det?

– Ja, jeg advarer mot splittelsen som kan oppstå dersom Norden ikke står samlet. Russland er ekstremt effektive til å oppdage og utnytte ulik politikk, finne konflikter og forskjeller i de nordiske landenes utenrikspolitikk eller i hvordan de forholder seg til Russland, sier Paukkunen til High North News da vi møter ham etter paneldebatten.

- Vi er fienden

Han sier at enhver splittelse lett blir fanget opp av Russland.

– Det er deres strategi, og hvis vi ikke er klare for dette, havner vi i en dårlig situasjon. Vi må forstå at Russland har et helt annet miljø og kultur enn Norden.

Den finske statsviteren sier at det er spesielt viktig å forstå Russlands syn på Vesten, sammenlignet med hvordan vi ser på oss selv.

– Vi anser oss ikke som noens fiender, men det gjør Russland. Vi må forstå forskjellen i tankesettet.

Snakk mer

Som i Ukraina nå, var Finland en gang i krig med Russland, eller Sovjetunionen. Vinterkrigen begynte med en sovjetisk invasjon av Finland 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig, og endte tre og en halv måned senere med Moskva-avtalen 13. mars 1940.

Finland ble tvunget til å gi fra seg omtrent ti prosent av sitt territorium.

Hva kan Finland lære Norge og Sverige når det gjelder Russland?

– Vi må bare snakke mer. Samarbeidet er der, men Russland er følsomt tema når det gjelder nasjonale interesser. For Norge er det felles fiskestamme og grensen som fortsatt er åpen. For Finland er det nærheten til St. Petersburg og Kaliningrad.

Statsekretær i Estlands UD:

– Europas framtid avgjøres i Ukraina

Behov for lederskap

Hvordan kan Norden tette hullene?

– Det Europa mangler, er enhet i måten vi forholder oss til Russland på, sier Paukkunen.

– Vi har lyktes så langt når det gjelder sanksjoner og politikk, men det rører seg ting under overflaten og mange er lei av krigen. Det er behov for lederskap, og det bør komme fra Norden, fordi det vil være et lederskap som forstås i en bredere europeisk sammenheng.

Hurtigspor

Hvordan ser Finland på Norges åpne grense mot Russland?

– Det er ikke noe som tas opp offentlig. Estland har en åpen grense, og folk som ønsker å krysse grensene bruker den, sier Samu Paukkonen.

Likevel etterlyser han et høyere nivå av koordinering mellom de nordiske landene. Et hurtigspor til bedre samordning for å møte alvoret i situasjonen.

– Ellers kommer det til å oppstå sprekker.

En bjørnetjeneste

I flere tiår praktiserte Norge en selvpålagt begrensning på alliert militær aktivitet øst for 24. lengdegrad, som går øst for Hammerfest. Den såkalte 24-graderen. Bakgrunnen for begrensningene har vært Norges ønske om å begrense Natos militære tilstedeværelse nær grensen til Russland, for ikke å tirre bjørnen.

Hva er ditt syn på avtalen Norge har hatt mot Russland?

– Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste dersom vi holder igjen eller retter oss etter Russlands ønsker. Disse reglene fungerte aldri med Russland, og nå har vi muligheten til å bygge hele Norden som ett sammenhengende forsvarsområde, sier Paukkunen.

Han sier at det ikke handler om at Norden skal militarisere grensen. Det har Russland allerede gjort.

– Vi bør bare sørge for at vi er forberedt, og gjøre det som trengs slik at det aldri oppstår en situasjon der Russland ser svakhet hos oss og utnytter det.

Godt tegn

Er det at Norden har ulik grensepolitikr en av sprekkene du viser til, som Russland kan utnytte?

– Nettopp.

Norge har vært Barentssamarbeidets hjem, og folk på begge sider av grensen deltok i grenseoverskridende samarbeid innen handel og kultur i årevis.

Men etter krigen merket de nordiske landene behovet for i stedet å fokusere på samarbeid med hverandre.

Kan krigen brukes som en mulighet for mer nordisk enhet?

– Nordisk samarbeid er en vedvarende diskusjon i Finland. Norge har aldri vært så synlig i de finske diskusjonene om nasjonal sikkerhetspolitikk som nå. Båndene er sterke i det nordiske fellesskapet, så vel som mellom de resterende sju arktiske statene. Det har vært mer samstemthet, og det er et godt tegn, særlig fordi dette inkluderer USA, sier den finske forskeren.

Ødelagt av Russland

Hvordan erstatter vi Barentssamarbeidet som nå er tapt?

– Jeg tror ikke at vi kommer til å vende tilbake til det arktiske samarbeidet vi hadde med det første. Jeg tror heller ikke at Arktisk råd vil gjenoppta de samme oppgavene og tankegangen som de hadde før dette, sier Paukkunen.

Ny svensk Arktis-strategi:

– For Sverige er evnen til å operere på og fra Nordkalotten en prioritet

Den delen er ødelagt av Russland.

– Vi må være ærlige her. Russland brøt alle regler. Og de som ikke ble brutt, ble bøyde.

Hard sannhet

Det er denne delen Samu Paukkunen virkelig vil at Norden forstår. Det som er tapt, kan være tapt for alltid.

– Dette må treffe hardt. Vi har ikke å gjøre med en logisk eller vennlig nabo. Vi har å gjøre med et land som ser på oss som fienden. Hvis Russland får muligheten, er det umulig å si hva de vil gjøre mot oss, sier han, i enighet med den ukrainske ambassadøren.

– Vi må tette hullene og samarbeide med Ukraina.

Som ambassadør Oleksiy Gavrysh uttrykte det; Russland respekterer ikke noen regler, grenser eller internasjonale og nasjonale lover.

- Jeg kaller det terrorismekommunikasjon fordi de bruker enhver kilde eller metode for å tilføre ressurser til krigsmaskinen sin. Og akkurat nå betaler vi prisen.