forskning
Klimaendringer:
Smeltende isfjell kan styrke biologisk mangfold i dyphavet
Et varmere Arktis øker antallet isfjell som driver gjennom polare farvann og endrer økosystemer i dyphavet hundrevis av kilometer fra isbreene som skapte dem. Dette skaper et sjeldent eksempel på at klimaendringer kan gi positiv økologisk effekt, ifølge en ny studie.
Publisert
Sist oppdatert
Det har lenge vært dokumentert hvordan klimaendringene fører til nedsmelding av den arktiske havisen, fremskynder tilbaketrekningen av isbreer og forstyrrer marine økosystemer.
Men ny forskning tyder på at en konsekvens av klimaendringene kan være dannelsen av nye habitater på havbunnen i Arktis og at det biologiske mangfoldet øker i noen områder.
Studien, som er publisert i Nature, fant at et økende antall isfjell som kalvet fra isbreer på Grønland og i det russiske Arktis, frakter stein og sedimenter ut i dyphavet der de ender opp på ellers gjørmete havbunner når isen smelter.
Disse steinene, kjent som droppsteiner, fungerer som øyer av hardt underlag i et landskap dominert av bløtt sediment. De gir festepunkter for svamper, sjøanemoner, koraller og andre arter som ellers har vansker med å kolonisere den myke havbunnen.
Forskere som arbeider ved observatoriet Hausgarten i Framstredet mellom Grønland og Svalbard, dokumenterte en betydelig økning i tettheten av droppsteiner over en toårsperiode, og fant at de nye habitatene støttet et større mangfold av marint liv.
Hausgarten driver 21 langsiktige permanente forskningsstasjoner som dekker et dybdeområde fra 300 til 5 500 meters dyp.
Funnene avdekker en tidligere oversett kobling mellom klimadrevet tap av isbreer ved overflaten og økologiske endringer nedenfor i dyphavet.
- Det som er nytt her, er mekanismen, skriver forskerne.
I stedet for å påvirke økosystemer gjennom varmere vann eller minkende havis, endrer klimaendringene den fysiske strukturen på havbunnen ved å øke transporten av materiale fraktet med isfjell.
Flere isfjell
Ved hjelp av fire tiår med observasjoner samlet inn fra den tyske forskningsisbryteren Polarstern fant teamet at observasjoner av isfjell i Framstredet økte kraftig fra begynnelsen av 2000-tallet. Mange av disse isfjellene knyttes til raskt skiftende utløpsbreer i Nordøst-Grønland og deler av det russiske Arktis.
Studien antyder at trenden kan fortsette etter hvert som tapet av bremasse i Arktis øker.
Forskere sier at funnet er betydningsfullt fordi dyphavet i Arktis fortsatt er et av de minst studerte økosystemene på jorda. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot hvordan klimaendringene påvirker havis, fiskerier og marine pattedyr, mens endringer som skjer på havbunnen har fått langt mindre oppmerksomhet.
Funnene fremhever også kompleksiteten i konsekvensene av klimaendringene.
De senere år har forskere rapportert om i stor grad negative økologiske endringer i Arktis, blant annet mindre havishabitat, endrede næringsnett og tap av næringsstoffer knyttet til minkende isdekke.
Nå ser økningen i droppsteiner ut til å skape nye økologiske muligheter for noen arter ved å øke mangfoldet av leveområder.
Selv biologiske mangfold kan øke lokalt langs områdene der isfjell driver, er den viktigste årsaken den raske smeltingen av isbreer som følge av høyere temperaturer.
Nylig avsatte droppsteiner kan bruke flere tiår på å utvikle modne biologiske samfunn, og forskerne vet ennå ikke om gevinster i noen dyphavshabitater vil oppveie tap som skjer andre steder i det arktiske økosystemet.
Konsekvensene kan strekke seg langt utover Framstredet.
Forskerne fant store transportkorridorer for isfjell som strekker seg over store deler av Polhavet. Dersom massen av isfjell fortsetter å øke, kan lignende prosesser omforme habitater på havbunnen langs andre drivbaner knyttet til Grønland og russisk Arktis.
Isfjell og skipsfart
Økningen i antall isfjell kan også få praktiske konsekvenser for regionens voksende maritime næring.
Studien advarer om at et høyere antall isfjell kan øke navigasjonsrisikoen for skipsfart, fiskeri og offshoreoperasjoner etter hvert som arktiske farvann blir mer tilgjengelige. Det kan være særlig relevant i Framstredet, en av hovedportene mellom Polhavet og Nord-Atlanteren.
Fremtidige studier vil trolig kombinere overvåking av havbunnen, satellittobservasjoner og modeller for sporing av isfjell for å forstå hvordan en raskt skiftende kryosfære omformer arktiske økosystemer fra overflaten til havbunnen.
Foreløpig minner funnene oss om at klimaendringer kan gi uventede konsekvenser. I dette tilfellet kan de samme kreftene som fremskynder tapet av isbreer også skape nye lommer av liv i et av planetens mest avsidesliggende miljøer, samtidig som Arktis fortsetter å bli varmere.
