– Bekymret for utviklingen i anleggsbransjen

– Jeg ser med bekymring på utviklingen. Anleggsbransjen i Nordland er under stort press grunnet økte kostnader. Derfor var det viktig for oss å starte opp veiprosjekter som Hålogalandsveien og E6 Sørfold når vi satt i regjering, understreker stortingsrepresentant for Nordland, Bent-Joacim Bentzen (Sp) til High North News.

– De viktigste grepene som må tas er å sørge for mer aktivitet for næringen og at staten bidrar til å redusere kostnader, for eksempel på drivstoff.

Flere aktører i anleggssektoren melder om en svært utfordrende situasjonen for bransjen. Høye drivstoffpriser og flere offentlige krav og reguleringer er bare noen av momentene som kommer på toppen av at stadig færre anbud og prosjekter legges ut. 

High North News har i flere saker omtalt utfordringene som særlig små og mellomstore maskinentreprenører står i; aktører som utgjør en viktig del av beredskapen i distriktene, og særlig i nord.

Utfordrende totalbilde

– Det kommer stadig vekk nye ting som påvirker bransjen, forklarte Martin Grønnslett, regionsjef nord i Maskinentreprenørenes forbund til HNN tidligere i mai. 

– Først koronapandemien og deretter følgene av Russlands invasjon av Ukraina. Vi begynte å se lyset i enden av tunnelen, men så kom krigen i Iran. I det store har det vært en enorm prisstigning, for eksempel innenfor drivstoff, som bedriftene ikke er i nærheten av å fange opp, sa han. 

Daglig leder Karianne Laksosnes i den nordnorske entreprenørbedriften Infra anlegg fortalte også om en presset anleggsbransje, og poengterte at det nesten ikke dukker opp nye jobber fra kommunene på viktige områder som vann og avløp eller vei.

– For firmaet vårt er situasjonen ok og økonomien er god, men jeg snakker nå for veldig mange andre som sliter. De har brukt opp reservene og alternativene sine, og det dukker nesten ikke opp nye prosjekter og jobber.

– Flere grep må vurderes

Stortingsrepresentant Bentzen sier Senterpartiet vil ha mer aktivitet i anleggsbransjen og at partiet ønsker å gjøre grep for å skape aktivitet og lette på det trykket som bransjen nå står overfor. 

– Derfor sørget vi blant annet for å redusere drivstoffavgifter før påske, men vi mener også andre grep må vurderes. Økte midler til oppdragsgivere, som kommunesektoren, er et åpenbart punkt. Jeg har tett dialog med flere aktører i næringen og er åpen for innspill fra de som står med skoa på, slik at vi sørger for at tiltakene treffer best mulig. Jeg er spesielt opptatt av små og mellomstore aktører. Lokalkunnskap og et variert marked med flere aktører er beredskap og noe vi må hegne om i usikre tider, påpeker han. 

Skatt på beredskapsmateriell

Flere av aktørene som HNN har snakket med retter også et kritisk blikk på formueskatten på beredskapsmateriell. 

Slikt materiell kan inkludere diesel på tanker, sprengt og knust stein, samt anleggsmaskiner som bedriftene har stående i beredskapssammenheng.

– Vi er inne i beredskapsåret og regjeringen har bedt entreprenører om å bli bedre på beredskap. I tillegg til at drivstoff er dyrt, må vi betale formueskatt på det vi eventuelt setter av i beredskap, sa Laksosnes i Infra anlegg.

– Det er jo et paradoks når vi er helt avhengige av både maskiner og ressurser som ligger der. Under ekstremvær kan lokale entreprenørbedrifter være suksessfaktorer for å begrense skader. Men dette forutsetter at man har maskinene tilgjengelige,  poengterte Grønnslett i Maskinentreprenørenes forbund.

Stortingsrepresentant Bentzen sier han er enig i at formuesskatt på beredskapsmateriell er noe man særskilt må se på og er åpen for å fjerne beskatning på dette.

– Dette er noe som også må følges opp i langtidsplanen for sivil beredskap som kommer til Justiskomiteen til høsten. Jeg vil se disse elementene i en større sammenheng, sier Bentzen.

– Senterpartiet er for å lette på formuesskatten. Nå er det satt ned en skattekommisjon som skal se på det samlede skattetrykket og jeg avventer dens anbefalinger for å se helheten, fortsetter han. 

– Vil bli et tema

HNN har vært i kontakt med Finansdepartementet for en kommentar til hvorfor anleggsbedrifter må betale formueskatt på det de setter av som beredskapsmateriell, samt hvordan departementet stiller seg til bekymringene fra aktørene, og om det vil være aktuelt å revurdere skatten i lys av beredskapshensyn. 

– Arbeiderpartiet vil ha et skattesystem der de som har mest betaler skatt til fellesskapet, og der næringslivet har gode og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen har oppnevnt en bredt sammensatt skattekommisjon som skal levere sin rapport før sommeren, og her vil også formuesskatt bli et tema. Vårt mål er et tverrpolitisk skatteforlik som kan stå seg over tid, sier statssekretær Ellen Reitan (Ap). 

På spørsmål om regjeringen vurderer andre grep for å avhjelpe situasjonen, som øremerkede midler fra staten til utskifting av kommunale- og fylkeskommunale veier, samt vann og avløp, svarer Reitan at konkrete enkelttiltak er noe som eventuelt må vurderes i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

– En rekke tiltak

HNN har også vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet om situasjonen for den utsatte bransjen. 

– Anleggs- og byggenæringen er konjunktursensitive. De siste årene har høy prisvekst på innsatsvarer og økt rentenivå dempet investeringene, svarer statssekretær Siri Martinsen (Ap) i en e-post. 

– Samtidig skiller anleggsnæringen seg fra byggenæringen: Statistisk sentrabyrås produksjonsindeks viser høyere aktivitet ved utgangen av 2025 enn før pandemien. Det er likevel forskjeller mellom bedrifter, og for dem som mangler oppdrag er situasjonen krevende. 

Martinsen sier regjeringen har som mål å igangsette 130.000 boliger innen 2030 og har satt i verk en rekke tiltak for å gjøre bygging enklere. 

– Flere av disse vil også komme anleggsmarkedet til gode, påpeker Martinsen.