Peker ut Arktis som sikkerhetsrisiko

En ny sikkerhetsveileder for akademia ble nylig sendt på høring. Veilederen er utarbeidet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og informasjonskanalen Sikresiden og omhandler sikkerhet i rekruttering og oppfølging av personell i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektor).

Veilederen legger opp til at universiteter og forskningsmiljøer skal arbeide mer systematisk med risiko knyttet til ansatte, samarbeidspartnere og internasjonalt samarbeid. Den begrunnes med økt fare for fremmed etterretning, teknologioverføring og påvirkning av norsk forskning.

Ny høringsfrist

Sikkerhetsveilederen ble opprinnelig sendt ut til høring i april med høringsfrist 7. mai. 

Direktoratet fikk kritikk for både innhold, kort høringsfrist og at fagforeningene ikke var høringsinstanser.

Innholdet er uendret, men høringsbrevet er nå sendt ut til flere mottakere og høringsfristen er satt betydelig lengre frem i tid, nemlig 15. september, informerer Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Direktoratet skriver at målgruppen for veilederen primært er de som skal utvikle og tilrettelegge for et helhetlig og systematisk arbeid med personellsikkerhet og at veilederen er utviklet som en forlengelse av Retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid, samt at den er frivillig å bruke.

"Formålet med veilederen er å legge til rette for en felles tilnærming til hvilke vurderinger som må gjøres på området personellsikkerhet i UH-sektoren. Tilstrekkelig personellsikkerhet er en forutsetning for fri og åpen forskning, og åpenhet forutsetter at virksomhetene har gode rutiner for å vurdere og håndtere risiko," skriver direktoratet videre. 

Sikkerhetspolitisk frontlinje

Veilederen lister opp forskning, utvikling, og informasjon som kan innebære tungtveiende sikkerhetshensyn, der nordområdene, Arktis og Svalbard eksplisitt pekes ut.

Veilederen nevner også forskning om havet, havbunnen, kysten, satellitteknologi, militær aktivitet, flerbruksteknologi og infrastruktur i verdensrommet, temaer som alle har omfattende dekning i nord.

Nordland fylkeskommune:

Når en åpen forvaltning møter en urolig verden

Aina Nilsen (Sp)

I tillegg er arktisk forskning svært internasjonal. Forskningsmiljøer i nord samarbeider tett med blant annet forskere fra hele Arktis, inkludert Russland og USA, samt EU-land og Kina.

I praksis kan veilederen innebære grundigere bakgrunnssjekker ved ansettelser, inkludert kredittsjekker, økt vurdering av forskeres 'landtilknytninger' og økonomiske bindinger, strengere kontroll med tilgang til laboratorier, databaser og satellittdata og større forsiktighet rundt samarbeid med enkelte land eller institusjoner.

Universitetene i nord

Administrasjonsdirektøren ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Fossland, skriver til High North News at veilederen "innebærer ingenting nytt av krav eller bestemmelser for UiT eller andre i vår sektor" og at "den kun er et forsøk på å sammenfatte og gi råd i forhold til oppfølgingen av allerede eksisterende bestemmelser."

Universitetet huser mange arktiske forskningssentre og forskningsgrupper, som for eksempel Senter for hav og Arktis og Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet.

Tidligere i år satte Nord universitet i gang arbeidet med en verdikartlegging, utført av selskapet Agenda risk, som utpekte tre sentre ved universitetet som spesielt sårbare når det gjelder risiko for fremmed etterretning: Nordområdesenteret, Nordlab og Senter for nordområdelogistikk (CHNL).

Alle tre sentrene jobber med temaer som nå spesifikt fremheves som sikkerhetsrisikoer i utkastet til ny sikkerhetsveileder.