Siv Gyda bader ute hele året: - Det er smertefullt, men håndterlig

Det er en bitende vinterdag i Bodø.

Vinden river i klær og kinn idet den presser seg gjennom gatene i sentrum. Nede i Bodø havn slår små bølger mot kaikanten. Graderstokken viser minus én, men den sure nordavinden får det til å kjennes langt kaldere.

De fleste som beveger seg ute denne onsdagsmorgenen, har pakket seg godt inn. Skjerf er dratt opp til nesetippen, skuldre trukket sammen mot kulda.

Inne i garderoben på Pust Sauna gjør Siv Gyda Aanes (40) det motsatte. Hun skal ikke kle på seg - hun skal kle av seg.

- En helt egen ro

- Jeg er ikke så glad i å bade uten å være i badstua først, sier Siv Gyda før hun forsvinner inn i det dampende rommet.

Vinden uler utenfor veggene, og kontrasten til det iskalde havet som venter på utsiden, kunne knapt vært større.

I februar holder sjøtemperaturen i Bodø i gjennomsnitt rundt fire grader. Snart skal den gjennomvarme kroppen møte vinterlufta og ned i vinterhavet, som bare er noen få grader over frysepunktet.

For mange handler vinterbading om adrenalin og det å presse egne grenser. For Siv Gyda handler det om noe mer.

- Det gir en helt egen ro og energi, nesten som en av- og på-knapp. Kanskje enda mer om vinteren enn om sommeren.

Siv Gyda åpner døra mot kulda, og hopper ut i det iskalde havet.

Stressrespons og kuldesjokk

 Isbading har økt kraftig i popularitet de siste årene, og flytende badstuer har spredd seg langs kysten. Samtidig har interessen fra forskningsmiljøene vokst. Likevel er kunnskapsgrunnlaget fortsatt begrenset.

- Problemet er at vi ofte har små utvalgsgrupper. Det er ikke så mange forsøkspersoner i denne typen studier, sier førsteamanuensis ved Nord universitet, Dagmar Dahl.

Hun er selv en ivrig issvømmer, og har forsket mye på hvordan isbading påvirker kroppen.

- Du får en umiddelbar stressrespons og et kuldesjokk. Hjertet slår raskere, adrenalinet øker og du begynner å puste fortere.

Samtidig kan ansiktet i vannet utløse den såkalte dykkerefleksen, som virker motsatt.

- Kuldesjokket sier "slå raskere, pust raskere". Dykkerefleksen sier "slå saktere, pust saktere". De signalene kan i verste fall forvirre hjertet.

For friske personer går dette som regel bra, men for mennesker med underliggende hjerteproblemer kan kombinasjonen være risikabel.

Flere helsefordeler

Over tid kan gjentatt kuldeeksponering bidra til bedre regulering av blodtrykk og styrking av hjerte- og karsystemet. Flere rapporterer også bedre humør og redusert stress, forklarer Dahl.

- Når du bevisst roer pusten i kulda, stimulerer du det parasympatiske nervesystemet. Du lærer kroppen å motvirke stress. Det er nesten som en intern doping, du får et endorfinkick.

Ifølge forskeren handler motivasjonen likevel om mer enn målbare helsegevinster.

  - Det mentale aspektet er viktig, naturopplevelsen, intensiteten og mestringsfølelsen.

Men kulda må tas på alvor. Hypotermi kan oppstå hvis man blir værende for lenge i vannet, og euforien etterpå kan gjøre at man undervurderer risikoen.

Anbefalingen er derfor å varme seg gradvis opp igjen, få på tørre klær raskt og gjerne drikke noe varmt.

Varmt og kaldt

For Siv Gyda har tradisjonelle badstuer i badeland aldri fristet. Men da den første flytende badstua i Bodø åpnet i 2021, tok hun sjansen på å prøve.

Det ble starten på helårsbadingen.

- Her får man vekslingen mellom det iskalde havet og varmen inne. Det gjør hele forskjellen.

Kontrasten er selve poenget. Det er samspillet mellom ytterpunktene som gjør at hun kommer tilbake.

I dag prøver hun å få til et bad minst én gang i måneden, og selve møtet med vannet er like intenst hver gang.

- Når du kommer ned i vannet, er det pustekontroll som gjelder. Kuldesjokket, smerten, alt det sensoriske som slår inn på én gang.

- Smertefullt

For dem som aldri har prøvd, legger hun ikke skjul på at det gjør vondt.

- Det er smertefullt, men det er håndterlig. Og når du er ordentlig varm fra badstua, er det faktisk også veldig godt å bli nedkjølt, sier hun smilende.

Etterpå merker hun forskjellen.

- Det hjelper på stress og tankekjør. Du får en helt annen kontakt med deg selv. Det er en av de få tingene som virkelig gir en restart.

Isbadingen har også blitt noe hun deler med andre. Da hun fylte 40 år, valgte hun å feire på bryggekanten. Hun leide badstua og inviterte gjestene med på den sensoriske opplevelsen.

- Mange var skeptiske, men de syntes det var kjempedeilig etterpå.

Hun beskriver det som en annerledes måte å samles på.

- Man er litt avkledd og varm, og så gjør man noe som utfordrer en selv i fellesskap, forklarer hun.