– I den finske stillheten ligger det også mening

Sist uke arrangerte Festspillene i Nord-Norge og High North News debattrekken High Noon.

Debatten fredag gikk under tittelen ‘Hva kan vi lære av Finland?’.

Vi er naboer i nord, og medlemmer av samme forsvarsallianse, men hva vet vi egentlig om hverandre? Hva er myter, og hva er sannhet? Hvordan og hvorfor skal vi samarbeide? Her er målet å bli bedre kjent med vår nordiske nabo.

Hovedgjest Kristina Junttila Valkoinen, norsk-finsk performancekunstner, pedagog og forsker, finner at den største forskjellen mellom Finland og Norge ligger i språket og hvordan det brukes. 

– Jeg vokste opp i et tospråklig hjem der pappa snakket finsk og mamma snakket norsk. Mamma hadde nok en prosentvis taletid på nær 99 prosent, mens pappa nøyde seg med en prosent. Slik sett er det egentlig et under at jeg lærte meg finsk, forteller Valkoinen til latter i salen.

– Finsk er et komplekst språk med mange kasuser, og ordene har gjerne flere betydninger. Så på finsk kan man få sagt veldig mye med få ord. Og i den finske stillheten ligger det også mening, legger hun til.

Valkoinen deler også en annen observasjon av hva som skiller finner og nordmenn.

– Når man gjør en avtale i Finland, så ligger den fast. Når det er sagt, så er det sagt. Mens i Norge er det gjerne slik at avtalen må bekreftes dagen etter, og kanskje enda en gang tre dager senere. Det blir en slags løpende dialog, påpeker hun.

Høyere kunnskapsnivå i nord

Hva vet så vi mer pratsomme nordmenn egentlig om finner og Finland? spør Arne O. Holm.

– Ganske lite, sier Laura Piitulainen, seniorrådgiver ved Finlands ambassade i Oslo. 

– Da jeg flyttet til Norge i 2010, kjente jeg meg ikke igjen i bildet av Finland. Nordmenn assosierte Finland med forhold på 70-80-tallet, som for eksempel veldig mye vodka og Matti Nykänen [framtredende finsk skihopper, journ. anm.]. Det moderne Finland med vestvendt atmosfære og mye teknologi kom ikke fram, utdyper hun og fortsetter: 

– Samtidig må jeg si at jo lenger nord man kommer i Norge, desto bedre er kjennskapen til Finland. Så kunnskapsnivået er mye høyere i for eksempel Tromsø og Kirkenes, der man har mye mer kontakt med finsk side. I jobben min har jeg mye å gjøre med finske bedrifter, og veldig mange av dem starter virksomhet i Nord-Norge og jobber seg sørover.

Finlands inntreden i Nato

 Piitulainen tror at Sør-Norges tette kontakt med Sverige har «stått i veien» for utvikling av norsk kunnskap om Finland, men ser samtidig endring etter at Finland gikk inn i Nato.

– Nå skrives det mye mer om Finland i norske medier, og man har utviklet kjennskap til det finske beredskapssystemet. Mange norske bedrifter tar også kontakt med oss på ambassaden for å lære mer om det offentlig-private samarbeidet som vi har bygd opp i Finland. Så kunnskapen i Norge om Finland har blitt styrket i senere år, bemerker hun.

Apropos Finlands inntreden i Nato: Det gikk kun tre måneder fra Russlands fullskala invasjon av Ukraina til at Finland søkte om Nato-medlemskap. Hvordan kunne prosessen gå så fort? undrer Holm.

– Hovedforklaringen er nok at rammen for en slik transformasjon allerede var på plass. Vi hadde hatt Nato-opsjonen i den offisielle sikkerhetspolitikken veldig lenge, og alltid visst at Russland på ny kunne utgjør en trussel, sier Sanna Salo, seniorforsker ved Finsk utenrikspolitisk forskningsinstitutt (FIIA). 

– En annen faktor er at sikkerhetspolitikken er svært konsensusorientert i Finland. Og når den politiske eliten bestemmer at noe er riktig, følger storparten av befolkningen etter, tilføyer hun.

Tett forsvarssamarbeid

Med Finland som Nato-medlem har det norsk-finske forsvarssamarbeidet blitt betydelig styrket, forteller nestkommanderende i Hæren, brigader Trond Nilsen.

– Den kanskje viktigste dimensjonen handler om samarbeidet spesielt på lokalt nivå. Samhandlingen mellom vår Finnmarksbrigade og avdelingene på finsk side har blitt betydelig tettere. Vi jobber sammen, vi trener sammen og lærer å kjenne hverandres styrker og svakheter, sier Nilsen og fortsetter:

– Vi har også fått etablert et felles planverk der Norden og Nordkalotten er et felles operasjonsområde. I tillegg styrker vi samarbeidet på strategisk nivå, og det har blitt opprettet et Nato-hovedkvarter for landoperasjoner i Norden i Mikkeli, nord for Helsinki. Dette ledes av en norsk offiser, og jobber med å integrere Finland i alliansen.

Jernbane

Med Nato-utvidelsen har også Norge fått en viktig rolle som transittland for allierte forsterkninger til Finland, med Narvik havn og Ofotbanen som sentralt mottakspunkt og transportåre, påpeker Ragnar Bøifot, nyhetsredaktør i Fremover.

– Både den finske transportministeren Lulu Ranne og forsvarssjefen Janne Jaakkola omtaler åpent Narvik som Finlands viktigste havneby, sier han.

For å styrke militær mobilitet har den finske regjeringen lansert et prosjekt for å endre sporvidden på jernbanen i Nord-Finland til europeisk standard, og slik oppnå sømløs forbindelse til Narvik.

På sikt planlegger også den finske regjeringen å bygge dobbeltspor med europeisk sporvidde langs den 800 kilometer lange strekningen fra Helsinki til Torneå.

– Mens i Norge klarer vi ikke å planlegge for bygging av dobbeltspor på en 43 kilometer lang jernbane fra Narvik havn til riksgrensen, poengterer Bøifot.

Finsk økonomi

Hvordan har det seg at Finland får til å planlegge slike store infrastrukturprosjekter når finsk økonomi er langt fra bunnsolid? sier Holm.

– Man må planlegge veldig langsiktig, og selvfølgelig gjøre prioriteringer. Man kan ikke vente til krisene inntreffer, da koster det i hvert fall mye penger å få ting gjort, svarer Piitulainen ved den finske ambassaden.

Hun konstaterer at Finland står i en krevende økonomisk situasjon, men at det samtidig er lyspunkter.

– Finland har veldig høy arbeidsledighet på over ti prosent, og vi har stor gjeld, rundt 86 prosent av BNP. Men det er håp i sikte ettersom vi så vekst i finsk økonomi på starten av året, sier Piitulainen og fortsetter:

– Vi må huske at det har vært en pandemi, og sanksjonene mot Russland etter dets angrepskrig mot Ukraina har hatt stor innvirkning. For eksempel var Øst-Finland veldig avhengig av russisk turisme. 

Næringslivssamarbeid

Hva så med mulighetene for næringslivssamarbeid over den norsk-finske grensa i nord? spør Holm på tampen av debatten.

– Det er snakk om store investeringer i infrastruktur for forsvar ikke bare i Finland, men også i Norge og Sverige. Så vi kunne gjerne sett Nordkalotten som et felles marked for byggebransjen. Vi må løse noen ting, som sikkerhetsklareringer, for å få det til å fungere i praksis, men det er i alle fall muligheter på dette området, sier Piitulainen.

– Der er også muligheter for samarbeid innenfor gruveindustrien. Det er stort fokus på å gjøre den grønnere, og dette har Finland mye kunnskap om. Norge har også mål om grønnere gruvedrift, så jeg tror det er mye vi kan gjøre sammen, legger hun til.

Lykken i badstua

Selv om den finske økonomien er krevende, holder Finland stadig posisjonen som verdens mest lykkelige land.

Virker de veldig lykkelige, dine kolleger i den finske hæren? spør Holm lattermildt.

– Ja. Badstue har blitt nevnt som et viktig stikkord. Hvis vi sitter med en utfordring, er alltid finnenes løsning å ta badstue. Da blir det god stemning, vi får hull på utfordringen og lærer hverandre å kjenne på en helt annen måte, forteller Nilsen.

– Noen har lansert en teori om at finner har lave forventninger til livet, og det har kanskje noe med det å gjøre. Men jeg tror det handler mer om tilfredshet rundt det man har og er enig i at badstue har mye å si, supplerer Piitulainen og fortsetter:

– I Finland har vi over tre millioner badstuer. Selv ble jeg mye lykkeligere etter at jeg bygde meg en badstue her i Norge. Å sitte i den en midtsommerdag med en kald øl i hånda og se ut på den fine naturen; hva mer kan man liksom ønske seg?