Ny rapport om infrastruktur: Varsler alvorlig kompetansemangel nord i Norden

Beredskap, logistikk, transport og infrastruktur i de nordlige delene av Norden kommer stadig høyere på agendaen, blant annet som følge av den geopolitiske utviklingen og militære behov. 

Også klimaendringer og nye næringsmuligheter driver endringene, og en fornyet etterspørsel etter infrastrukturprosjekter i nordområdene. 

Det er imidlertid ikke bare konkrete investeringer som trengs for å møte framtidens behov i regionen.

Ifølge en ny rapport er det også stigende bekymring for kompetansen og eksisterende utdanningstilbud for å understøtte den kommende veksten.

Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland mangler kompetansen som trengs for å møte framtidens behov innen beredskap, forsyningssikkerhet, transport og logistikk i regionen, slår rapporten fast.

– Vi er for få 

– Det er ganske tynt på kompetansesiden innenfor områder som transport, logistikk og infrastruktur i Nord-Norge, forteller senterleder Kjell Stokvik ved Senter for nordområdelogistikk (CHNL) til High North News. 

Senteret ved Nord universitet har utarbeidet den aktuelle rapporten på oppdrag fra Konnekt, nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. 

– De eksisterende fagmiljøene er forholdsvis små og ofte spredt. Det er bare noen få som holder på med dette og utdanningstilbud er en mangelvare. Det samme ser vi over grensa til Sverige og Finland, legger han til 

– Vi er for få folk til å holde trykket oppe. 

Rapporten peker blant annet på at de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland mangler om lag 50 000 personer med høyere utdanning for å kunne utvikle samfunnet i samme takt som resten av Norden.

Noen av kompetanseområder som  trekkes fram som særlig viktige er blant annet: 

• Beredskap og samfunnssikkerhet

• Sivil-militær logistikk

• Kunstig intelligens og digitalisering

• Drone- og autonom teknologi

• Havne- og jernbanekompetanse

• Energi- og forsyningssikkerhet

• Geoteknikk og konstruksjonsteknikk

Trenger hodene i nord

– I diskusjoner med relevante aktører er det ikke tvil om at de vil ha store behov i framtiden. De nordnorske fylkene, større næringsaktører og entreprenører har behov for alt fra ingeniører, planleggere, til de som kan ta tak i juridiske problemstillinger. Behovene spenner hele spekteret, forteller Stokvik. 

– Universitetene og kompetansemiljøene i nord bør snu seg rundt, opprette tilbud, og gjøre disse tilbudene mer interessante. Kanskje kunne man kombinere beredskap, transport eller samfunnssikkerhet i andre typer studier for å gjøre de mer interessante for studentene? En del av arbeidet vårt er å få fokus på denne strategiske tenkinga, sier han og fortsetter: 

Stokvik påpeker viktigheten av å styrke utdanningen og forskningen i nord for å være med på den framtidige veksten og arbeidet som skal skje. 

– Hvis ikke forsvinner dette sørover og vi står igjen med samme utfordring som før, at kompetansemiljøene forblir små og spredt, og man risikerer at folk ikke blir værende. Vi vet jo at om lag syv av ti som tar utdanning i nord faktisk blir værende etter endt utdanning, poengterer Stokvik. 

Foreslår et arktisk fond

En av de viktigste konklusjonene fra arbeidet med rapporten er forslaget om å etablere Arctic Mobility, et langsiktig og felles nordisk fond. 

Målet er at universiteter, fagskoler og andre forsknings- og kompetansemiljøer som ønsker å satse innenfor fagfeltene kan søke om midler fra fondet for å styrke utdanningen og forskningen i nordområdene. 

– Universitetene har ansvar for å utdanne mange, ikke minst lærere og helsepersonell. Samtidig er kritisk infrastruktur utrolig viktig og noe vi trenger. I kampen om studenter og ressurser, må man tenke litt nytt, påpeker Stokvik og fortsetter: 

– Vi ønsker både å forsterke de eksisterende miljøene og eventuelt bygge opp noe nytt. Dette tar tid. På kort sikt kan man starte kurs eller justere på utdanning for å møte noen av de behovene vi ser kommer. 

Øremerket til nordområdene

Direktøren i CHNL presiserer også viktigheten av at fondet øremerkes for regionen, slik at pengene ikke forsvinner sørover.

– Nord universitet eller UiT Norges arkitske universitet kan være i verdenstoppen på enkelte felt, men søker man på større transport- og logistikkprosjekter havner pengene gjerne opp ved større universiteter i Sør-Norge fordi man gjerne blir for små i forhold, forteller han. 

Målet er samtidig å få fortgang i det nordiske samarbeidet om kompetanse innenfor transport, logistikk og infrastruktur i det nordlige Norden, framhever rapporten.

Fondet kan bli organisert som et eget nordisk senter og det kan ligge store samarbeidsmuligheter i blant annet nettverket UArctic eller universitetssamarbeidet Arctic Six.

50 millioner euro

– I fase to av prosjektet ser vi på hvordan vi kan få til en nordisk strategi på dette og evner å gå i takt på tvers av landegrensene. Vi foreslår at det skal være fellesfinansering fra Sverige og Finland også, forteller Stokvik. 

Hva slags summer er det snakk om? 

– Vi har et mål om å skaffe 50 millioner euro, tilsvarende cirka 5-600 millioner kroner. Denne summen må sees over en periode på syv år. Fordeler man dette på tre land over syv år anser vi det som fullt mulig.

– Så er det jo de ulike parlamentene i landene som bevilger, og dette omhandler også mange departementer. Det kan være vanskelig å få alle til å gå i takt, derfor mener vi dette hører hjemme på statsministernivå, legger han til. 

Positiv respons

Var det noe du ble ekstra overrasket over under arbeidet med rapporten?

– Vi var spent på interessen, som var større en forventet. Dette kan skyldes at man har hatt en tradisjon med å hente folk som er utdannet sørpå innenfor de ulike fagfeltene, og at man på et vis har tilpasset seg situasjonen i dag, sier han og avslutter: 

– Samtidig har det vært et sterkt ønske om å kunne hente ut kompetanse i nord. Dette tar vi tak i og føler en veldig positiv respons og forventning til dette.

Rapporten ble overlevert Utenriksdepartementet under Arendalsuka. 

– Utenriksdepartementet takker for rapporten om Kompetanse Nord i Norden og til alle som har vært involvert. Rapporten inneholder mange viktige momenter og interessante forslag om å løse kompetansebehov som vi tar med som nyttige innspill til regjeringens nordområdepolitikk, sa statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i UD.