politikk
Sysselmesteren: Å bygge opp beredskapen på Svalbard har vært viktigst i min periode
Longyearbyen (High North News): Lars Fause hadde ikke forestilt seg at samfunnssikkerhet og beredskap skulle komme i sentrum for hans gjerning som sysselmester på Svalbard. Snart takker han for seg på ishavsøya.
Lars Fause startet på gjerningen som sysselmester i 2021.
Over nyttår skal han gi stafettpinnen videre, og tida er moden for et tilbakeblikk.
– Min periode som sysselmester har særlig vært preget av et fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, sier Fause og utdyper:
– Et viktig bakteppe er selvfølgelig Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Samtidig fikk beredskapsarbeidet også rennefart ved overgangen fra kull til diesel i Longyearbyen høsten 2023. Vi hadde en hendelse i mars 2024 der energiforsyninga nesten knelte, og vi måtte be Forsvaret om å frakte ekstra aggregater hit fra fastlandet.
– I kjølvannet av dette har det vært viktig å bygge opp beredskapsevnen her oppe. Samtidig har fokus vært på å opprettholde ro og stabilitet med russisk bosetting og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Han pauser kort før han fortsetter:
– Dette hadde jeg ikke sett for meg før jeg startet i jobben. Jeg trodde at klimaendringer og kulturminner skulle bli det viktigste, men det har måttet komme i andre rekke.
Avstanden til – og avhengigheten av fastlandet
Sysselmesteren har en sentral rolle i å ivareta sikkerhet og beredskap på Svalbard, og har ansvaret for redningstjenesten på og rundt øygruppa.
– Siden 2010 har sysselmesteren utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som særlig tar for seg store ulykker og naturhendelser som skred og ekstremvind. Imidlertid fantes ikke en tilsvarende analyse for forsyningssikkerhet da jeg begynte i jobben, så det har vi måttet få på plass, forteller Fause.
Han minner om at det tar rundt en og en halv time å fly mellom fastlandet og Svalbard. Og med båt tar ferden to og en halv dag – hvis det er vær til det.
– I Finnmark klarte folk å livnære seg på egen hånd fram til 70-tallet med ei ku og sauer i fjøsen, og ved at man rodde fiske. Her på Svalbard har det aldri skjedd at noen har klart seg alene over lang tid uten etterforsyninger fra fastlandet.
Beredskapslager i emning
I år har sysselmesteren fått midler til å etablere et beredskapslager for å styrke den lokale evnen til å håndtere større eller langvarige hendelser. Lageret vil kunne brukes av både sivile beredskapsaktører og Forsvaret.
– Her har vi vesentlig mer utstyr enn vi har folk. Vi har et stort tjenestefartøy, MS Polarsyssel, samt to store redningshelikoptre, mange biler og snøscootere. I tillegg har vi våpen og ammunisjon, noe som gir tung beredskap, sier Fause og fortsetter:
– Etableringen av dette lageret handler om at vi skal bygge opp enda mer grunnberedskap for å kunne ta vare på sivilbefolkninga i tilfelle krise eller krig. Beredskapslagerets beliggenhet og innhold kan jeg ikke si noe om; det er gradert informasjon.
– Nå er det ingen tvil om at Norge må forberede seg på krig. Det sier regjeringen tydelig. Dette er en ny virkelighet som også Svalbard må forholde seg til. Men det som alltid har vært og vil være gjeldende, er at vi er på ei øy langt oppe i Ishavet. Dette gjør det svært viktig, men også enormt krevende å ha en god beredskap.
Energiforsyning
Hvor sårbar er energiforsyninga, som nå er avhengig av dieselleveranser med tankskip?
– Jeg husker godt da kullkraftverket var i drift. Det var gammelt og slitent, og strømmen forsvant rett som det var. Den kunne være borte i to minutter eller fire timer. Dette skjedde ofte. Så var vi som nevnt nære på å miste energiforsyninga i mars 2024. Siden den gang har Svalbard Energi gjort en ordentlig god jobb med å bygge opp redundans, og vi har knapt hatt noe strømbrudd, påpeker sysselmesteren.
– Etter hvert kommer det nye energikraftverket på Hotellneset, som jeg håper at Store Norske kan begynne å bygge allerede neste år. Det viktigste er at man får på plass større reservetanker. Vi trenger økt reservekapasitet i tilfelle tankskip ikke kommer fram.
– Når det søkes om tillatelse til å bygge et nytt energiverk, er det opp til meg og mine folk å gjøre behandlingen så korrekt og rask som mulig. God framdrift er viktig, understreker Fause.
Trening med politiets beredskapsressurser
Trening og øving er også sentralt i sysselmesterens beredskapsarbeid.
Nylig gjennomførte politiet trening på Svalbard med personell fra flere politidistrikter og nasjonale beredskapsressurser for første gang på nær 30 år, som først omtalt av Svalbardposten.
Tjenestepersonene trente blant annet på å bli firt ned på sysselmesterens fartøy Polarsyssel fra et av etatens helikoptre. De fikk også orientering om forholdene på Svalbard.
– Å få til slik samtrening var noe vi begynte å jobbe med som del av det forsterkede beredskapsarbeidet. For fæle ting kan også skje på små steder, sier Fause.
– For eksempel kan det oppstå en situasjon der en nordmann tar et gissel på en hytte, og at dette må løses med politiinnsats. Derfor er det viktig at politiet og dets beredskapsressurser blir kjent med Svalbard slik at vi kan få bistand hvis det trengs.
Sysselmesteren ser gjerne at fastlandspoliti og beredskapsressurser kommer tilbake til ishavsøya for å trene – ikke nødvendigvis årlig, men med jevne mellomrom – for å være best mulig beredt.
– Skulle det bli behov for en større politiinnsats her, er jeg helt sikker på at vi vil tilføres ressurser fra fastlandet. Men vi vet også at vi må klare oss selv de første seks til åtte timene, legger han til.
Samspill med Forsvaret
Til Svalbard kommer også ressurser fra Forsvaret for å trene og operere.
SAR Queen redningshelikoptre i Luftforsvarets 330 skvadron skal kunne bistå sysselmesteren i redningsaksjoner, og gjennomfører årlig treningsflygninger til øygruppa. 335 skvadron kan dessuten bistå med frakt av utstyr og mennesker med Hercules transportfly.
– Vi er også så heldige at kystvaktfartøy seiler i fiskevernsonen ved Svalbard nesten til enhver tid. Ved søk og redning eller oljevernaksjoner er Kystvakten vår lettest gripbare ressurs, og vi legger stor vekt på øving med dem. Innenfor Svalbards territorialfarvann opptrer også Kystvakten etter min instruks, sier sysselmesteren.
I farvannene rundt øygruppa driver Kystvakten suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, miljøoppsyn og tolloppsyn.
I tillegg sender Marinen årlig en fregatt på Svalbardtokt for å hevde suverenitet, bygge situasjonsforståelse og trene besetningen i arktiske farvann – også i samspill med sysselmesterens fartøy.
– Vi har selvfølgelig også møteaktivitet og informasjonsutveksling med Forsvaret på ulike nivåer. Alt foregår innenfor rammen av instruksen om Forsvarets bistand til politiet, påpeker han.
– Usedvanlig effektiv
Gjennom dette totalforsvarsåret har sysselmesteren òg gjennomført flere beredskapsøvelser, som en masseredningsøvelse i Longyearbyen i september.
– Vi har fulgt programmet for totalforsvarsåret fullt ut, og det er vi veldig stolte av. Dette har også inkludert gjennomføring av diskusjonsøvelsen «Norge øver» i Svalbard beredskapsråd. Gjennom denne har vi drøftet roller og ansvar, så beredskapsaktørene er godt orienterte og skolerte, framholder Fause.
Sysselmesteren leder beredskapsrådet i egenskap av å ha rollen som statsforvalter – og deltar også i kraft av rollen som politimester. Rådet samler sentrale offentlige, private og frivillige organisasjoner som blant annet Longyearbyen lokalstyre, Kings Bay, Store Norske, Longyearbyen sykehus, Coop Svalbard, Telenor Svalbard og Longyearbyen Røde Kors.
Hvordan er det å fungere både som statsforvalter og politimester?
– Ansvaret er stort, men det er også en usedvanlig effektiv måte å styre på – særlig når det gjelder beredskap og totalforsvar. Man har full kontroll over alt av ressurser, fullmakter og aktiviteter. Når både statsforvalter og politimester er samla i ett hode, er det svært lett å få ting til å skje raskt når det trengs, smiler han.
Vedlikeholder dialogen med russerne
Ved siden av å styrke beredskapsarbeidet har sysselmesteren ikke bare opprettholdt, men også økt sin tilstedeværelse i de russiske bosettingene Barentsburg og Pyramiden. Der bor det for tida 419 personer.
– Da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina, tenkte vi mye på hvordan ting skulle gå. Hva nå med Russland? Vil det oppstå uro? Vil ting bli veldig annerledes? Heldigvis ble det ikke det, sier sysselmesteren og utdyper:
– Vi har fortsatt å ha kontaktmøter med Russlands selskap på Svalbard, Trust Arktikugol, og den russiske generalkonsulen i Barentsburg fem ganger i året. Dialogen har vært konstruktiv og god hele veien. Fra vår side legger vi til grunn at vi skal alltid opptre innenfor loven, forholde oss så objektive som mulig og vektlegge proporsjonalitet i våre beslutninger.
– Tradisjonen for dialog med russerne går trolig tilbake til Helge Ingstads tid som konstituert fullmektig på Svalbard på 1930-tallet. Her er russiske bosettinger på norsk territorium, og innbyggerne der må rette seg etter norsk lov og sysselmesterens avgjørelser i ett og alt. De er underlagt samme myndighet som enhver annen her på øya, og det betyr at vi må dra til bosettingene for å utføre tilsyn og kontroller og holde dialogen ved like.
Nærvær, kontroll og tilsyn
– Vi har aldri hatt et større nærvær i de russiske bosettingene. I snitt er vi i Barentsburg hver fjortende dag, forteller Fause og fortsetter:
– En gang i måneden har vi en kontordag i Barentsburg som et tilbud til lokalbefolkninga. Det er ikke så mange som kommer innom, men vi er nå der med politi og tolk. De drar også på besøk til skolen, idrettshallen, gruvekontoret og sykehuset for å vise tilstedeværelse. Politiet utfører også andre oppgaver som trafikkontroll, og stopper av og til biler uten skilt.
Siden mai 2022 har sysselmesteren også gjennomført personkontroll av alle som reiser til og fra Svalbard.
– Dette fungerer veldig bra, og det har kun vært to-tre mindre hendelser i de russiske bosettingene. Fra samme tid har også tolletaten drevet med kontroll av vareførsel til og fra øygruppa. Vi har altså ordentlig styr på på folk og varer som kommer inn og ut av Barentsburg og Pyramiden.
– I tillegg utfører vi en rekke tilsyn i bosettingene, minst tolv ulike over en to-tre årsperiode. Blant annet fører vi tilsyn med arbeidsmiljø, skole, gruvedrift, elektriske anlegg og brannvern.
Orienterer hverandre
Tilbake til kontaktmøtene: Hva snakker du om med ledelsen i Trust Arktikugol og generalkonsulen?
– Det er alltid en fast agenda, og det skrives protokoll. Møtene er veldig høytidelige med flagg på bordet og formell ordveksling gjennom bruk av norsk-russisk tolk. Vi orienterer hverandre om planer for tida framover. Det er viktig for oss å få en god oversikt over hva Trusten planlegger for neste periode, som gjerne er to-tre måneder fram i tid. Hvor mange båter kommer til Svalbard, og hva eller hvem skal fraktes hit? Skal de ha turistaktiviteter? Hvordan går det med gruva? Og så videre, beskriver Fause.
– Fra vår side orienterer vi om planlagte tilsyn. Vi drøfter også saker som gjelder kulturminner og Trustens søknader om tillatelse til ulike ting. I det hele tatt kan møtene berøre alt som ligger innenfor sysselmesterens myndighet. På møtene avtales også gjennomføring av redningsøvelser og oljevernøvelser. Hvis noe skulle skje, er det viktig at vi har trening i å kunne berge liv og beskytte miljøet også i Barentsburg.
– Alt i alt fungerer denne dialogen med russisk side veldig bra, og vi skal fortsette med den. Det er ingen tvil om at de må forholde seg til meg som sysselmester, noe jeg opplever at de respekterer fullt ut, legger han til.
Skipsarrest i Barentsburg
I starten av september gjennomførte sysselmesteren et særegent oppdrag i Barentsburg, da etaten tok i arrest det russiske skipet Professor Moltsjanov.
Arresten ble iverksatt etter at Nord-Troms og Senja tingrett ga det ukrainske selskapet Naftogaz rett til beslag i skipet. Rettsprosessen og kjennelsen er en del av selskapets innsats for å få tilbake midler som ble ekspropriert av Russland i 2014.
– Sysselmesteren har en rolle som namsfogd på Svalbard, og mottok rettsordren om å ta arrest og utlegg i Professor Moltsjanov. Jeg sendte to politifolk og tolken til Barentsburg. På den ene dagen utførte de en vanlig passkontroll da fartøyet anløp, og dagen etter forkynte de arrestbeslutninga til kapteinen. Jeg påla skipet å ligge til kai i Barentsburg inntil en annen beslutning kommer fra tingretten, sier Fause.
Han understreker at dette er en sak mellom Naftogaz og Russland, der Norge ikke er en part og der Sysselmesteren kun utøver namsfogdfunksjonen.
– Dette har vi forklart både til Trust Arktikugol og til media. I etterkant har Trusten fulgt det sporet som norske myndigheter har skissert, og tatt rettslige skritt i forsøk på å frigjøre skipet, bemerker sysselmesteren.
I slutten av oktober ble Trustens begjæring om opphevelse av arresten avvist av nevnte tingrett. Russland har varslet at kjennelsen vil bli anket, skriver NRK.
Holder fokuset på oppdraget
Hvordan vurderer du Russland som en trusselaktør her på Svalbard, særlig når det gjelder hybride trusselaktiviteter?
– Dette ligger til Politiets sikkerhetstjeneste, som er til stede her med tjenestepersoner. Jeg skal ikke mene noe om det, men forholder meg selvfølgelig til de nasjonale trusselvurderingene som gjøres, svarer Fause og fortsetter:
– Min jobb er å opprettholde ro og stabilitet blant alle folkeslag på øygruppa. Vi er også rigget for å kunne håndtere alt fra vanlig kriminalitet til tilsiktede handlinger fra en annen stat.
Politico har nylig skrevet om økte bekymringer for at Russland kan finne på å teste Nato på Svalbard, blant annet i kjølvannet av usikkerheten rundt USAs forpliktelse til forsvar av Europa. Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?
– Jeg har fått besøk av mange utenlandske journalister som, i motsetning til de norske, er veldig skeptiske når jeg forteller det samme som jeg forteller til deg. Det er som om de ikke tror på det. Men jeg sier at vi forholder oss til vårt oppdrag og gjeldende lover og regler, og har troen på at det skal holde, sier sysselmesteren.
– Longyearbyens lokalstyreleder Terje Aunevik holder flotte foredrag om dette, og jeg er veldig enig med han. Her hevder vi suverenitet med å ha et norsk familiesamfunn som vi forsøker å få til å fungere så godt vi kan. Vi vil ta vare på folkene og naturen her, og det er vårt soleklare oppdrag.
– Jeg kan ikke skjønne at vi skulle være et mål som andre vil angripe. Her står på et vis det gode mot det onde, og jeg mener at vi representerer det gode, for å si det rett ut.
Svalbardpolitikken
Sysselmesteren har ansvar for utøvelse og oppfølging av svalbardpolitikken, og deltar også i utformingen av den.
Regjeringen har et mål om å styrke det norske familiesamfunnet på Svalbard. I hvilken grad er dette målet oppnådd?
– Vi har i alle fall lyktes med å opprettholde en stabil andel norske statsborgere. Så tror jeg at det er vanskelig å sette inn statlige virkemidler for å påvirke hvor folk skal bo. Nordmenn står fritt til å velge hvor i landet de vil bosette seg, og kan komme hit og dra herfra som de vil. I tillegg har alle borgere av stater som er part i Svalbardtraktaten rett til adgang og opphold på øygruppa. Dette gjør det veldig krevende å regulere sammensetningen av befolkningen og øke den norske andelen, sier Fause og fortsetter:
– Her har vi absolutt et internasjonalt, mangslungent samfunn – noe jeg ikke opplever som problematisk. Det er overhodet ingen tvil om at dette er norsk territorium, og at det er sysselmesteren som har det siste ordet.
– Samtidig mener jeg at det er legitimt av den norske stat å si at det gjerne er nordmenn vi vil ta vare på her på Svalbard. Regjeringen og Stortinget er også nøye på at samfunnet på Svalbard ikke skal vokse. I mange sammenhenger blir det sagt at det er fordi at det er svært dyrt å legge til rette for bosetting her. Jeg har også i større og større grad tatt til orde for at jo flere mennesker som er her samtidig, jo mer sårbart blir samfunnet – fordi vi kommer ikke unna den store avstanden til fastlandet, krevende værforhold og at ting kan skje.
Opplever god oppfølging
Ifølge sysselmesteren er både regjeringen og Stortinget lydhøre for hans input til svalbardpolitikken, og han er vel fornøyd med finansieringen av etaten.
– Vi har hatt helt ellevilt med besøk. Svalbard har alltid vært gjenstand for et sterkt fokus, men nå har jo statsråder vært her fortløpende. En rekke stortingskomiteer har også kommet på besøk. I tillegg har jeg nær daglig hatt kontakt med Polaravdelinga i Justis- og beredskapsdepartementet om ulike spørsmål. Min jobb har vært å oppdatere departementet om situasjonen på bakken, og det har vært både veldig viktig og givende, forteller Fause.
– Med hensyn til ressurser er vi svært heldig stilt. Med de store svingningene i oljeprisen som påvirker både fraktrate og energikostnader, har våre utgifter økt mye, men vi har også fått mer penger. Vi er vel en av de få offentlige etatene som overhodet ikke klager på ressurstilgangen, smiler han.
– Ligger midt i smørøyet
Før Fause takker av som sysselmester, byr han også på et framtidsblikk.
Han tror at Svalbard bare vil bli viktigere i årene som kommer.
– Først og fremst handler det om klimaendringene, som skjer stadig raskere. Fra kontorvinduet her kan vi se ut på Adventfjorden, der det neppe vil legge seg is i vinter. Det samme gjelder Tempelfjorden og Billefjorden. Tilbake i 2008-2010, da jeg var assisterende sysselmann, var det vanlig med isdekke på disse fjordene.
Sysselmesteren peker også på at klimaendringene gjør at Polhavet vil være delvis isfritt på sommeren innen få tiår.
– Dette vil føre til økt skipstrafikk forbi Svalbard, og behov for større redningskapasitet til sjøs, bemerker han og fortsetter:
– Vi vet også at der er naturressurser på og under havbunnen rundt Svalbard, og hvem vet hvilken verdi disse vil få. I tillegg har vi viktige fiskeressurser rundt øygruppa. Så med hensyn til skipstrafikk, energi og mat ligger Svalbard midt i smørøyet, og det å bevare norsk suverenitet over øygruppa og sørge for ro og stabilitet her vil bare få større betydning.
Krevende utsikter
Klimaendringer vil også by på den største utfordringen for Svalbardsamfunnet framover, ser Fause for seg.
– Vi kan snakke mye om krig og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, men vi må aldri glemme klimaendringene, understreker han.
Svalbard er blant områdene i Arktis der temperaturen har økt mest. Nordøst på Svalbard er oppvarminga hele fem til sju ganger høyere enn det globale gjennomsnittet.
– Her ser vi hvordan klimaendringene har ført til skader på for eksempel rullebanen til Longyearbyen lufthavn. Sysselmesteren har også nye bygninger som får setningsskader fordi permafrosten tiner. Et varmere og våtere klima gjør dessuten at pæler til boligbygg råtner og knekker. I tillegg kommer jorderosjon og steinskred.
– I det hele tatt vil det bli mer krevende og kostbart å holde samfunnet her ved like. På sikt vil også de isavhengige artene forsvinne fra vestkysten av Svalbard, særlig isbjørn. Dette er dessverre en sannhet.
Den siste etappen
Like over nyttår tar Jens Olav Vestgøte Sæther over som sysselmester, mens Fause returnerer til jobben som førstestatsadvokat ved Nord statsadvokatembeter.
Nå ser han fram til den siste jula i Longyearbyen, som vil inkludere både beredskapsvakt og familiefeiring.
– Nå håper jeg på en rolig julefeiring, og at jeg i starten av januar kan levere fra meg nøkkelkortet og konstatere at ingen større hendelser har skjedd på min vakt.
Avrundingen blir imidlertid ikke uten vemod.
– En kollega sa det godt: Det er mange som kommer til Svalbard på grunn av fjellene, men blir på grunn av folkene. Dette gjelder også for meg. Jeg vil savne både menneskene og jobben. Så vet jeg jo at jeg kan komme på besøk. Men muligheten til å få lov til å ta vare på samfunnet og naturen her, den får jeg ikke tilbake.