forskning
Historisk samarbeid om samisk forskerskole: - Dette blir starten på noe stort
Planene om en samisk forskerskole fikk ikke støtte fra Norges forskningsråd. Nå går Nord universitet, UiT og Sámi allaskuvla sammen for å realisere satsingen likevel.
Etter flere års arbeid vil nå planene om en samisk forskerskole bli realisert.
Under Universitets- og høgskolerådets (UHR) konferanse i Oslo 17. november signerte Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Sámi allaskuvla en samarbeidsavtale om etableringen.
– Dette er et viktig steg for å øke kompetansen nasjonalt og internasjonalt innen samisk språk og kultur, sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen i en pressemelding.
– Jeg vil takke samarbeidspartnerne våre ved UiT og Sámi allaskuvla og kollegaene våre ved Nord universitet for arbeidet med å utvikle den felles samiske forskerskolen, legger hun til.
I samiske miljøer er mange skeptiske til forskere fordi vi tidligere ikke har blitt inkludert i forskningen.
Styrke forskningsmiljøer
Rektor ved Sámi allaskuvla, Liv Inger Somby, har tidligere pekt på at samiske miljøer gjennom historien ikke alltid har opplevd å ha innflytelse over forskningen som gjøres på dem.
- I samiske miljøer er mange skeptiske til forskere fordi vi tidligere ikke har blitt inkludert i forskningen. Forskere har kommet til oss og gjort sine studier. Men når resultatene er blitt publisert, kjenner vi oss ikke igjen.
Somby mener forskerskolen kan bidra til å bygge opp tilliten igjen, og samtidig styrke kompetansen om urfolksforskning, metodologi og forkningsetikk.
Målet er å rekruttere flere samiske forskere og skape et sterkere fagmiljø på tvers av utdanningsinstitusjonene, slik at stipendiatene slipper å bli stående alene med arbeidet.
– Det er viktig at vi slår oss sammen og lager en felles samisk forskerskole. På den måten får vi raskest mulig opp nivået på samisk forskning, sa Dag Rune Olsen, rektor ved UiT, under Arendalsuka i august.
Allerede for 15 år siden ble det forsøkt å etablere en nordisk samisk forskerskole. Prosjektet ble imidlertid lagt på is etter utfordringer med ulike ordninger for forskerutdanning i de nordiske landene.
Dette blir starten på noe stort for samisk forskningssamarbeid.
På tvers av lærestedene
Stipendiatene vil blant annet få tilgang til kurs, veiledning og et fellesskap på tvers av lærestedene.
– Det som også er viktig, er å få løftet den samiske kunnskapen ut i arbeidslivet og få mer av det samiske inn i profesjonsutdanningene, sa Ketil Eiane, prorektor for forskning ved Nord universitet, i august.
Forskerskolen vil ikke ha en fysisk base, men fungere som et faglig nettverk på tvers av utdanningsinstitusjonene.
Det er allerede inngått avtaler med andre universiteter i Norge, Sverige og Finland. Kanditater skal kunne ta hele eller deler av forskerutdanningen gjennom forskerskolen.
Jonas Stein, viserektor for formidling ved UiT, har stor tro på satsingen:
- Dette blir starten på noe stort for samisk forskningssamarbeid, slår han fast.
Les også:
-
EU gir millioner til havrestaurering – lokalsamfunn får en nøkkelrolle
-
Klimaendringene presser turistnæringen i Arktis: - En kompleks situasjon, sier forsker
-
Tettere samarbeid med urfolk kan styrke totalforsvaret i nord
-
Forsvarsforsker: Putin øker gradvis vår tålegrense for krig
-
Antistoffer mot fugleinfluensa påvist hos isbjørner på Grønland
-
Sterkere arktisk forskningssamarbeid med Norden vil ikke svekke båndene til USA