politikk

– Viktig for Norge å opprettholde russlandskompetanse

Som naboland er det viktig for Norge å forstå Russland og russiske forhold, som et ledd i å sikre stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i UD.

Barentssekretariatet er stemplet som en "uønsket organisasjon" av Russland, men skal framover manøvrere mulig samarbeid med uavhengige russiske aktører. Statssekretær Petersson i UD sier de legger opp til tett dialog med sekretariatet i dette arbeidet. 

Publisert Sist oppdatert

– Regjeringen er dypt bekymret for den sterkt autoritære utviklingen i Russland, der myndighetene bruker stadig kraftigere metoder for å undertrykke sivilsamfunnet.  Vi beklager på det sterkeste og tar avstand fra russiske myndigheters definisjon av Barentssekretariatet som en «uønsket organisasjon».

Det understreker statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet til High North News.

Det norske Barentssekretariatet ble nylig erklært som en "uønsket organisasjon" av russiske myndigheter, noe som fører til mer krevende avveininger for sekretariatet i det videre arbeidet med uavhengige russiske aktører. 

Som HNN har omtalt, åpner det nye oppdragsbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), i likhet med foregående år, for støtte til folk-til-folk prosjekter som involverer uavhengige russiske aktører.

Som følge av den nye statusen har daglig leder Kenneth Stålsett påpekt at det kan bli mer krevende å levere på akkurat denne delen av oppdraget.

– Vi må være veldig konservative, ansvarlige og forsiktige i vår tilnærming til denne typen finansiering. Dette må være det viktigste i første runde fram til vi vet noe mer.  Vi må forhindre at vi setter folk i noen form for ubevisst eller bevisst fare, uavhengig av om individet eller organisasjonen selv tenker at de vil ta den risikoen. Dette er ikke noe vi kompromisse på, undestreket Stålsett.

Særlig viktig etter at russiske myndigheter erklærte Barentssekretariatet som en «uønsket organisasjon».

Statssekretær Eivind Vad Petersson, Utenriksdepartementet

Vil ha tett dialog

High North News har spurt hvordan norske myndigheter mener Barentssekretariatet skal manøvrere i arbeidet framover med hensyn til sikkerhetshensynet til uavhengige russiske aktører.

I oppdragsbrevet presiserer KDD at "det må tas hensyn til risiko som samarbeidspartnere utsettes for som følge av sekretariatets nye status i Russland. Sekretariatet skal forsikre seg om at samarbeidspartnere har gjort de nødvendige vurderingene om sin egen sikkerhet."

Statssekretær Vad Petersson understreker at Utenriksdepartementet har god dialog med flere av de norske organisasjonene som er erklært «uønsket», inkludert rundt håndtering av risiko i prosjekter som involverer russiske samarbeidsaktører. 

– Dette vil Utenriksdepartementet også å ha med Barentssekretariatet, sier han.

– I oppdraget til Barentssekretariatet er det bevart en liten del som gjelder opprettholdelse av russlandskompetanse og prosjekter som involverer russiske aktører. Utenriksdepartementet understreker at det er lagt opp til å ha tett dialog om dette, inkludert om konkrete saker. Dette er særlig viktig etter at russiske myndigheter erklærte Barentssekretariatet som en «uønsket organisasjon», fortsetter han. 

– Barentssekretariatet er den sjette norske organisasjonen russiske myndigheter har erklært som «uønsket organisasjon». Det viser en sterkt urovekkende utvikling for menneskerettigheter, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet i Russland. Situasjonen har særlig eskalert etter 2022, sier statssekretær Vad Petersson i UD.

Russlandskompetanse

Videre poengterer statssekretæren at det er viktig for Norge å støtte det russiske sivilsamfunnet og opprettholde norsk russlandskompetanse. 

– Dette blir stadig mer krevende som følge av at kontakt mellom myndigheter og andre aktører på russisk side er blitt svært liten. Som naboland er det viktig for Norge å forstå Russland og russiske forhold, som et ledd i målet om å sikre stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Det er mange aktører involvert, særlig fra forskning, forvaltning og sivilsamfunn. 

– Selv om Barentssekretariatets mulighet til å involvere russiske aktører i prosjektsamarbeid nå er blitt sterkt redusert, har også de en rolle for å understøtte det overordnede målet om å bevare norsk kunnskap og kompetanse om Russland, utdyper han.

– Sivilsamfunnsaktører som får støtte gjennom norske tilskuddsordninger, er en viktig ressurs i dagens situasjon, men særlig videre inn framtiden. Det er viktig at vi bidrar til at russisk sivilsamfunn kan opprettholdes fram til en mulig ny og annen situasjon i Russland.

Roser omstillingsarbeidet 

Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og suspenderingen av alle aktiviteter med det offentlige Russland innenfor Barentssamarbeidet, ble hovedtyngden i Barentssekretariatets arbeid rettet mot regionalt, grensekryssende samarbeid med Sverige og Finland i nord. 

Dette understrekes også i det nye oppdragsdokumentet.

– Jeg vil rose hvordan leder av Barentssekretariatet, Kenneth Stålsett, er i ferd med å lede organisasjonen gjennom en stor omstillingsprosess. Fra å ha en nøkkelrolle i folk–til–folk-kontakten med Russland, dreies innsatsen mot nordisk samarbeid om nordområdene, sier Vad Persson avslutningsvis. 

Kort om det norske Barentssekretariatet

• Barentssekretariatet, som befinner seg i Kirkenes, har siden 1993 støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen med blant annet finansiering.

• Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina ble alle aktiviteter med det offentlige Russland innenfor Barentssamarbeidet suspendert. Folk-til-folk-samarbeid med uavhengige russiske aktører består.

• Hovedtyngden i arbeidet hos Barentssekretariatet retter seg nå mot regionalt, grensekryssende samarbeid med Sverige og Finland i nord.

• Ansvaret for det norske Barentssekretariatet ble for øvrig flyttet fra Utenriksdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet i 2023. 

Powered by Labrador CMS