forskning

Øker mest i nord:

Så mye varmere blir våren

Søylediagram med røde stolper som sammenligner temperaturvekst i norske regioner.
Stolpene viser hvor mye temperaturen vil øke fra i dag og fram mot slutten av århundret ved middels og høyt utslipp i utvalgte fylker. Rød viser høye utslipp og beige viser middels utslipp. Tallet viser antall grader. Kilde: Norsk Klimaservicessenter Graf: Meteorologisk institutt. (Kilde: Norsk Klimaservicessenter)

Det er forventet at temperaturen om våren vil stige i hele landet, men det er i nord det øker mest, ifølge Norsk klimaservicesenter.

Publisert

– Mot slutten av århundret, om utslippene fortsetter å øke, vil våren bli omtrent tre grader varmere enn den er i dag, sier leder for Norsk klimaservicesenter, Hans Olav Hygen, i en pressemelding.

Med temperaturøkningen følger også de ekstreme værhendelsene, og vi forventer flere og kraftigere tørkeperioder, men også mer regn. 

– Det er økt nedbør som blir den største utfordringen for Norge. Hendelser med styrtregn vil komme oftere, og de vil bli kraftigere enn det vi er vant til i dag. Hendelsene vil også bre seg ut fra sommeren til andre deler av året, forklarer Hygen.

Det er utslipp av kull, olje og gass som er hovedårsaken til at temperaturen stiger.

Øker i nord

– Det er ikke hogd i stein hvordan temperaturen vil utvikle seg fremover. Om vi klarer å kutte utslippene globalt, viser modellene våre at temperaturen ikke stiger like mye, sier Hygen. 

I Finnmark kan det bli fire grader varmere

Hans Olav Hygen, Norsk klimaservicesenter

Ved middels utslipp vil vårsesongen bli 1,9 grader varmere enn den er i dag mot slutten av århundret, og ved lave utslipp vil temperaturen om våren øke med 0,8 grader. 

– I Finnmark kan det bli fire grader varmere enn det er i dag mot slutten av århundret, mens i Agder forventer vi at temperaturen stiger med 2,5 grader, sier Hygen. 

Temperaturene Hygen viser til er basert på høye utslipp.

Forlenget vekst

– En varmere vårsesong vil forlenge perioden der det er lys nok og høy nok temperatur til at mat- og fôrvekster vokser, sier seniorforsker Anne Kjersti Bakken ved  Norsk institutt for bioøkonomi.

Men hvordan jordbruket skal tilpasse seg fremtidens klima kan ikke bare ta utgangspunkt i endring av middeltemperaturen. 

– Vi vil fortsatt ha store værvariasjoner i sesongene. I fremtiden, som i dag, må vi satse på arter som er robuste nok til å tåle slike variasjoner, sier Bakken.

Powered by Labrador CMS