politikk
Island og Norge knytter tettere forsvarsbånd
Nå har Island og Norge inngått en avtale om utvidet forsvarssamarbeid. – Denne vil gjøre oss bedre rustet til å reagere på raske endringer i Arktis og Europa, sier den islandske utenriksministeren.
Publisert
Sist oppdatert
Denne uka har Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) vært vert i Trøndelag for et ministermøte i det nordiske forsvarssamarbeidet, som foregår innenfor rammen av NORDEFCO.
På sidelinjen av møtet signerte Sandvik og Islands utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir (Reformpartiet) en intensjonsavtale om styrket forsvarssamarbeid.
Avtalen gir et omfattende rammeverk for mer dialog og samarbeid på områder som overvåkning og analyse, kapasitetsbygging og utvikling av infrastruktur, vertslandstøtte, motstandsdyktighet og beskyttelse av kritisk infrastruktur.
– Forsvarssamarbeidet mellom Island og Norge er bygd på et svært sterkt fundament. Denne nye avtalen vil styrke det ytterligere og gjøre oss bedre rustet til å reagere på raske endringer i vårt sikkerhetsmiljø i Arktis og Europa, sier Gunnarsdóttir i en pressemelding.
Sandvik understreker også de allerede tette forsvarsbåndene mellom landene.
– Norge har flere ganger deltatt i Nato Air Policing på Island med kampfly for å overvåke og beskytte islandsk luftrom. Dette styrker sikkerheten i Nord-Atlanteren, og viser hvordan allierte tar felles ansvar for trygghet og stabilitet, uttaler han.
Høyt prioritert
– Denne avtalen føyer seg inn i et mønster av at Norge kanskje er det nordiske landet som er mest opptatt av Island, etterfulgt av Danmark, kommenterer Håkon Lunde Saxi, professor ved Forsvarets høgskole, til High North News.
– Norge bidrar til Natos luftovervåkning både på Island og i Baltikum, men har prioritert tilstedeværelse på Island langt høyere. Statistikk fra noen år tilbake viste at to tredjedeler av norske bidrag til denne typen Nato-oppdrag var på Island, mens danske bidrag var ganske likt fordelt.
Det norske og allierte blikket mot Island, som selv ikke har væpnede styrker, knytter seg særlig til viktigheten av åpne kommunikasjonslinjer til sjøs, påpeker Saxi.
– Island er et «usenkbart hangarskip» i Nord-Atlanteren med stor betydning for å sikre logistikkrutene inn mot den fennoskandinaviske halvøya som Norge, Sverige og Finland ligger på. Dette ser man tydelig illustrert når Nato gjennomfører store øvelser i den nordiske regionen. Da blir Island brukt som et knutepunkt for å beskytte sjørutene for å bringe inn allierte forsterkninger og forsyninger, skisserer han.
I høst inngikk for øvrig Island bilaterale forsvarsavtaler med Tyskland og Finland.
