På grensa til Russland kan selv halmstrå ha betydning

I litteraturen beskrives halmstrå som det siste man griper til i det man i ferd med å drukne. Det siste desperate håpet.

For tida har de dårlige vekstvilkår, halmstråene, men i løpet av kort tid har det norske Utenriksdepartementet gitt oss et par strå.

Det fortjener både oppmerksomhet og honnør.

For kort tid siden krevde ordføreren i Sør-Varanger, Magnus Mæland, i et intervju med Barents Observer, at Norge burde si opp avtalen om grenseboerbevis i nord. En avtale som har gjort det mulig for innbyggerne på begge sider av grensa mellom Norge og Russland å krysse grensa visumfritt. Dette ville ordføreren avskaffe.

– Våre relasjoner til Petsjenga og Russland er over, var hans begrunnelse.

Svaret fra statssekretær Eivind Vad Petterson var i så henseende nedslående. Utenriksdepartementet hadde ingen planer om å si opp avtalen.

– Vårt forhold til Russland har endret seg før og det vil endre seg igjen.

For ikke lenge siden ble Barentssekretariatet, som forvalter offentlige midler til bruk for folk-til-folk-samarbeid i nord, erklært som en «uønsket organisasjon» av russiske myndigheter. Det kompliserte en allerede utfordrende situasjon.

For selv om det knapt finnes et slikt samarbeid mellom Norge og Russland, åpner Utenriksdepartementet for et fortsatt samarbeid gjennom sitt ferske oppdragsbrev til Barentssekretariatet.

Med rette synes sekretariatets leder, Kenneth Stålsett, at det vil være en svært krevende oppgave, ganske særlig fordi sekretariatet er stemplet som en «uønsket organisasjon».

Les også

Erklært som uønsket organisasjon i Russland: Må gjøre vanskelige avveininger

– Vi må forhindre at vi setter folk i noen form for ubevisst eller bevisst fare, uavhengig av om individet eller organisasjonen selv tenker at de vil ta den risikoen. Dette er ikke noe vi kompromisser på, sa Kenneth Stålsett til High North News forleden.

Det har han selvfølgelig helt rett i.

Men igjen er statssekretæren i Utenriksdepartementet prinsipielt klokkeklar i sin begrunnelse for å opprettholde formuleringen om et mulig samarbeid.

Til High North News understreker han betydningen av «å støtte det russiske sivilsamfunnet og opprettholde norsk russlandskompetanse».

– Det er viktig at vi bidrar til at russisk sivilsamfunn kan opprettholdes fram til en mulig ny og annen situasjon i Russland, sa han, og la til at departementet vil ha tett dialog om dette med Barentssekretariatet.

I et intervju med iFinnmark beskrev for kort tid siden politimesteren i Finnmark, Ellen Katrina Hætta, et annet samarbeid med Russland.

– Samarbeidet vi har med Russland og FSB spesielt, er jo veldig bra, sa hun til avisa.

FSB er den russiske sikkerhetstjenesten.

En nyttig arena, kalte politimesteren møtene, samtidig som hun la til at det ofte er vanskelig å nå gjennom til «beslutningstakerne i hovedstaden», les Oslo, med forståelse for situasjonen man står overfor i Finnmark.

Hver på sin måte beskriver statssekretæren og politimesteren et stille diplomati i skyggen av en arena som stort sett handler om militær styrke og bevilgninger over Forsvarsbudsjettet.

Det fortjener de honnør for.

Ikke minst fordi de på denne måten understreker demokratiets styrke, selv i møte med et krigersk diktatur.