Enig i at Nordområdepolitikken ikke har fungert

Onsdag inviterte Høyres nye partiledelse ved leder Ine Eriksen Søreide, nestleder Henrik Asheim og andre nestleder Ola Svenneby, til partimøte i Kirkenes som et ledd i partiets lytteturne.

Høyre-politikere fra hele fylket hadde møtt fram med brennende spørsmål om kraft, geopolitikk, skole, helse, beredskap og industri. For å nevne noe.

– Verden er i endring med stormaktsrivalisering og økt fokus på sikkerhetspolitikk, sier leder Søreide da hun åpner møtet.

– Da er et sterkt lokalt næringsliv viktig for lokal beredskap.

For dårlig

Et sterkt lokalt næringsliv er nettopp det ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland (H) ønsker seg. Under en debatt dagen før tok han og ordførerne i Berlevåg og Hammerfest til orde for mer handling fra makta i sør.

Svaret fra Ine Eriksen Søreide er at utviklingen i Finnmark går for sakte.

– Jeg skjønner godt at beskjeden fra Statnett opplevdes om brutal i nord, sier hun.

For kort tid siden annonserte Statnett at de innfører en midlertidig stopp for nytt strømforbruk over fem megawatt nord for Svartisen i Nordland.

Mangler følelsen av hastverk

– Hovedproblemet er at det ikke lages nok kraft eller prioriteres for lite kraft til samfunnskritisk industri og forsvar i Finnmark. Vi har ikke fasiten, men noe må gjøres for å få opp tempoet, sier Søreide.

Hun mener at Norge mangler den følelsen av at det haster når det gjelder både opprusting av Forsvaret og utbygging av kraft og energi i nord. Derfor går det så tregt.

For Magnus Mæland trengs et mer utdypende svar fra sjefen.

– Vi må kunne si at nordområdepolitikken ikke har fungert. Det er netto utflytting i Finnmark og Nordland. Innsatsonen sånn som den er, har ikke fungert. Den må vi erkjenne, og der må vi skape ny politikk sammen. Hvis vi er så viktig for nasjonen Norge, et strategisk satsingspunkt midt i det russiske bastionforsvaret, må det vises i konkrete handlinger, sier Mæland.

Innsatssonen omfatter statlige økonomiske tiltak for å hjelpe både enkeltpersoner og bedrifter i Finnmark og Nord-Troms. Fordelene for enkeltpersoner ved å bo i sonen er sletting av studielån, gratis barnehage, lavere inntektskatt, særskilt fradrag i personinntekten og fritak for el-avgift.

Skattekutt ikke nok

Det har likevel ikke fungert. En analyse fra Transportøkonomisk institutt, Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning (TØI) viser, at skattekutt alene ikke er nok til å hindre folk i innsatssonen fra å flytte.

– Den følelsen kjenner mange på i Nordland også. Vi må endre vår politikk. Og vi kan ikke bare be om mer penger, men være villig til å knuse noen egg for å lage den omeletten, sier Mæland.

Kirkeneskonferansen 2026:

Ordførere i Finnmark: – Det virker som om realpolitikken er dau

Partilederen sier seg enig i at nordområdepolitikken ikke fungerer slik den var tenkt.

 – Jeg tror alle partier har gode intensjoner, men så er det forhold som gjør at det ikke fungerer sånn som planlagt, og spesielt ikke i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har nå. Vi må bruke mulighetsrommet som ligger i nye muligheter med Sverige og Finland, men også tenke i mye større grad at næringsutvikling og beredskap henger tydelig sammen, spesielt i nord, sier Søreide.

– Jeg er veldig glad for du er villig til å knuse noen egg. Hvis svaret er mer penger, var er da spørsmålet? Vi må sammen finne tiltak som faktisk fungerer, for jeg tror ikke det er noe særlig suksess at vi bare sitter og finner det på det selv, sier Søreide til Mæland.

Å snu den negative demografiutviklingen, er noe ingen regjeringer har klart.

– Sannsynligvis går vi tom for folk før vi går tom for penger, sier Søreide tørt.

Svalbardskatt

Andre nestleder Ola Svenneby, tror ikke lengre det er nok at folk har jobb og bolig. De trenger et liv utenom også.

– Det må være urbane tilbud, som også handler om stedsutvikling. Du får ikke flere til å flytte ut til et ytterpunkt om du ikke har kulturtilbud, utdanning og helsetilbud i nærheten. Det er ingen motsetning mellom å ha spredt bosetting og sterke regionsentre, og det må vi bygge videre på, sier Svenneby.

Et av spørsmålene fra salen gjaldt nettopp skattelette i Nord-Norge for få folk til å flytte nordover. Og ikke minst bli der.

Finnmarkskatt etter Svalbard-modellen har blitt fremmet på Høyres landsmøte tidligere. På Svalbard er det innført en spesiell ordning med lavere inntektsskatt.

Henrik Asheims råd er å ha en dialog rundt skattesystemet i Nord-Norge, i stedet for å kopiere Svalbard-skatten.

– I stedet for å forelske seg i akkurat svalbardskatten bør vi utvikle politikk rundt hvordan vi kan bruke skattesystemet med andre tiltak for å sørge for at flere flytter hit og blir boende bor her. Jeg er veldig åpen for å bruke politikk og noe mer penger, men på Høyres landsmøte kommer ikke flertallet av delegatene fra Finnmark. Dermed faller forslaget fort. Det vi må diskutere er hvordan vi kan innrette innsatssonen på en bedre måte og det gjør vi gjerne sammen med lokale politikere, sier Asheim.

Nye muligheter

Asheim sier som Søreide, at det har åpnet seg nye muligheter etter at Sverige og Finland ble Nato-medlemmer.

– Noe som gjør at vi kan tenke helt annerledes om alt fra infrastruktur og økonomi til beredskap som vi ikke kunne for bare et par år siden. Det er et mulighetsrom vi faktisk må bruke og tenke klokt om, sier nestlederen i Høyre.

En lytter ønsker en åpen debatt om beredskap og ikke minst matsikkerhet. Hvis E6 stenger går det ikke lang tid før butikkene er tomme.

– Spesielt i nord er trusselbildet så annerledes nå at det ikke holder å tenke beredskap for den tradisjonelle krigssituasjonen der fienden kommer rullende over grensa. Dagens trusselbilde er mer enn det, og da kommer også egenberedskap tydelig inn i bildet, sier Ine Eriksen Søreide.

Samtidig vil hun avkrefte viktigheten av bomberom, som det skorter på i Finnmark, som i resten av Norge.

– Husk å så på at hvis det smeller så skal folk på jobb, ikke sant? De skal ikke i tilfluktsrom, men holde samfunnet i gang. Den ukrainske ambassadøren snakket om dette på Kirkeneskonferansen i dag, hvordan det å faktisk ha et samfunn som fortsetter å fungere hvis krigen treffer, er uhyre viktig.

– Men vi må tenke samfunnsberedskap på en annen måte i dag enn det vi gjorde for bare ti år siden. Utredninger som ble gjort for få år siden må diskuteres på nytt.

Søreide sitter også som medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen, som hun ledet inntil hun ble leder av Høyre.

Kutter blodbanken

Fylkesordfører i Finnmark, Hans-Jakob Bønå (H) reagerer på at Helse Nord avvikler ordningen med «vandrende blodbanker» i Alta, Vadsø og Berlevåg fra 1. august 2026.

Dette har vært et pilotprosjekt hvor lokale nødblodgivere kunne kalles inn til legevakten for å tappe blod på under 30 minutter ved livstruende blødninger og store avstander.

Entreprenørbransjen i nord i krise:

– Mange av de mindre anleggsbedriftene er i ferd med å forsvinne

– Nå er det plutselig en forventning om at folk skal bruke to dager på å reise til sykehuset. Vi har bare to sykehus, så det betyr egentlig at i en tid da beredskap og sikkerhet skal være viktig, kutter vi i nettopp beredskap og sikkerhetstiltak, sier Bønå.

Dette har ikke partiledelsen i Høyre svar på.

Men Bønå vil også ta opp FOT-rutene (forpliktelse til offentlig tjenesteytelse) i nord. Dette er regionale flyruter den norske staten kjøper og subsidierer for å sikre at distrikter med svakt kundegrunnlag har et fast og tilgjengelig flytilbud

– FOT-rutene er som en tvangstrøye vi dyttes inn i, hvor vi skal legge til rette for for Widerøes flygninger og ender opp med dårligere og dårligere tilbud. Det er ingen politikere i Norge som bruker så mye tid på å reise som det jeg gjør. Og det er ingen som sitter like lenge på flyplasser som jeg. Vi bør adressere det faktum at Widerøe har en flypark som er over 30 år gammel. De har veteranfly som det ikke produseres deler til lengre, sier Bønå.

Han legger til at flyene er utfaset innen ti år.

– Hva da? Skal vi utvide alle kortbaneflyplasser eller sentralisere rundt noen få, større flyplasser? Eller kaste litt om på flyplasstrukturene rundt om i Nord-Norge?

Henrik Asheim er enig i at Widerøe-flåten er rimelig gammel.

– De må pensjoneres etter hvert og erstattes av andre fly som kan lande på kortbanenettet. Det andre er en mye større diskusjon, om man skal legge ned noen flyplasser og lage lengre rullebaner. Jeg tror ikke det er noe vi skal finne ut alene, men diskutere med Nord-Norge, sier Asheim.

Søreide sier at med så gamle fly blir det til slutt snakk om 30 000 reservedeler som flyr i formasjon.

– Det blir vanskelig å få tak i reservedeler, og Widerøe-flyene er avhengig av både operasjonell sikkerhet og flyr i harde værforhold som gjør at de slites mer enn andre steder.

Skjemmes over NTP

Hans-Jakob Bønå er også enig i at utbygging av kraftnettet og kraftproduksjon går for sakte i Finnmark.

– Så har vi en Nasjonal transportplan jeg skjemmes over. Det er flaut at Finnmark er tilgodesett med 0,4 prosent i transportplanen. Vi har altså tre prosjekter i en tolvårsperiode. E45 Kløfta i Alta, Riksvei 94 inn til Hammerfest og Strømmen bru til Kirkenes, som for sikkerhets skyld ligger sist i perioden, og som nå er enveiskjørt og lysregulert, sier en oppgitt fylkesordfører.

– Sett i lys av at 1,5 prosent av Norges bidrag på fem prosent av brutto nasjonalprodukt skal brukes på sivile tiltak som understøtter forsvarsevnen, må det være mulig å få til mer.

Dronevegg

Han kommer deretter med en oppfordring om å vurdere en såkalt "dronevegg" på grensa til Russland, som er et forsterket forsvar mot droneangrep, blant annet gjennom å utvikle ny teknologi for raskere å kunne oppdage dem. EU har lagt fram handlingsplan for en en slik dronevegg.

– Den kan fungere som en fortsettelse fra Finland og opp langs vår grense mot Russland. Og det kunne fulgt med både innovasjon og utvikling, samt produksjon og testing av droner her i Finnmark. For det er ingen andre steder i Norge som har så gode øvingsmuligheter som her, sier Bønå.

Søreide sier at det snakkes om storsatsing på droner på sentralt hold.

– I tillegg til kompetanse, kapasitet og utbygging. Dette er noe vi pusher hardt på i omstrukturering av Langtidsplanen for Forsvaret, som vi holder på med akkurat nå. Det går for sakte, og det er ikke noen overordnet styring på dette i forsvaret. Jeg har ingen tro på å etablere en egen forsvarsgren innen droneforsvar. Dette må integreres i alle forsvarsgrener som skal virke sammen.

– Hvis det kom et angrep på Norge, skal ikke vi kjempe den samme krigen som Ukraina. Dette blir noe helt annet, som betyr at vi ikke kan erstatte alt av forsvar med droner. Men droner er et ekstremt viktig supplement til det vi gjør i dag, sier Søreide.