First Scandinavia får 8,55 millioner kroner til realfagsatsing i nord

Per-Arild Konradsen grunnla den ideelle organisasjonen First Scandinavia i 2000 med sønnen sin klart i tankene.

Som pappa opplevde han på nært hold hvor viktig det er med alternative læringsarenaer for barn som er praktisk anlagt, og som kanskje ikke finner seg helt til rette i den tradisjonelle, teoretiske skolen. Med riktig støtte og rom til å utfolde seg innen teknologi kom også mestringsfølelsen.

–Det handlet om å fange opp et praktisk talent. Sønnen utdannet seg etter hvert til å bli en dyktig og ettertrakted elektriker, klatret raskt i rekkene, og er i dag leder i firmaet, forteller Per-Arild til High North News og legger til:

– Poenget er at vi mister talenter fordi skolen er for teoretisk. Vi mister elevene som er praktisk anlagt og gode med folk.

Newton-konseptet

Per-Arild er utdannet sivilingeniør, men med erfaringene han hadde gjort seg med sønnen startet han opp First Scandinavia med Bodø som base. Den ideelle organisasjonen jobber for å skape realfagsinteresse blant ungdom.

– Det skjer noe med deg når du får brukt dine ferdigheter, sier Per-Arild om hvorfor det er viktig å fange opp praktisk anlagte elever og gi dem arenaer hvor de får oppleve mestring i en skolehverdag som hovedsakelig baserer seg på teoretisk undervisning. 

Organisasjonen er kjent for konseptet FIRST Lego League, en av verdens største kunnskaps- og teknologikonkurranser for barn og unge i alderen 6-16 år.

Etter hvert utviklet også organisasjonen Newton-konseptet, hvor kommuner kan få etablert et såkalt 'Newton-rom',  et fysisk og permanent rom fylt med teknisk utstyr og gode læringsarealer. Rommet tildeles en intern ressurs, en Newton-lærer, og man får tilgang til Newton-moduler – forskningsbaserte undervisningsopplegg. 

Med lokalt næringsliv

Pedagogisk leder i First Scandinavia, Kjersti Gylseth, forklarer at Newton-konseptet jobber for å binde sammen teori og praksis. Det handler om å forstå hvordan ting henger sammen.

– Dette er et rammeverk for hvordan man satser på relfag i kommunene.  Det blir en hub for kommunen, et ressurssenter for realfag, sier hun.

Hva koster det kommunen å bli med i Newton-konseptet?

– Det koster ikke å være med i konseptet, men de må etablere rommet. Også må de drifte rommet, altså å lønne eller flere Newton-lærere lokalt, forklarer Kjersti.

Kommunene kobler gjerne lokalt næringsliv på for å hjelpe til med kostnaden for etableringen. I tillegg er næringslivet med på å utforme innholdet i rommene. 

– Slik gjør man skolen mer relevant. Man tar caser fra industrien og inn i skolen.

Dermed kan elevene forberedes på et arbeidsliv som finnes i akkurat deres lokalsamfunn og region. 

– Alt vi gjør i Newton-konseptet har med realfag å gjøre, og det gjør det spesielt viktig i nord. Her mangler vi kompetanse og vi står overfor noen gedigne utfordringer som skal løses i nordområdene, sier Kjersti.

Store utfordringer i vente

Kjersti og Per-Arild forteller at Newton-konseptet fungerer spesielt godt i nord. Ungdommer mangler møteplasser og regionen står overfor store utfordringer som kan løses blant annet med hjelp av realfagskompetanse. Dessuten skaper konseptet fremtidstro og bolyst.

– Newton er egnet i alle kommuner, men spesielt godt egnet i distriktene. Der ser vi at det har størst innvirkning. Nordland, Troms og Finnmark er en viktig region for oss å stå stødig i, sier Kjersti og legger til:

– I små kommuner får også elevene være i Newton-rommet oftere og har derfor en enda større påvirkning.

Nordområdene står overfor store utfordringer, fra klimakrisen, befolkningsnedgang, mangel på infrastruktur og ressursutvikling til beredskap og sikkerhet. 

Og selv om Newton-konseptet ikke kan løse alt, så er det viktig å se at alt henger sammen, sier Per-Arild og Kjersti.

'Newton i nord'

Newton-konseptet har nå spredd seg fra Bodø i nord til 19 land, inkludert Kina og Brasil. I Norge finner man Newton-rom i 34 kommuner over hele landet.

Men nå skal Per-Arild og resten av teamet spesielt fokusere på gjøre konseptet mer tilgjengelig på hjemmebane. Sparebank 1 Nord-Norge gir nemlig 8,55 millioner kroner til prosjektet 'Newton i nord' som skal bidra til å gi flere barn og unge i Nord-Norge gode realfagsopplevelser, både på skolen og på fritiden.

– Bakgrunnen er at realfagskrisen treffer spesielt hardt i nord, sier Kjersti og fortsetter:

– Det er spesielt alvorlig i nord, for eksempel fordi klimakrisen treffer spesielt hardt i nord og problemstillingene rundt det å bruke ressurser uten å ødelegge økosystem. Vi trenger at ungdom i nord blir motiverte til å velge realfag.

Prosjektet har fire pillarer: 

1. Etablere flere Newton-rom i nord.

2. Produsere flere Newton-moduler som er relevante for nord.

3. Utvikling av Newton Fritid, slik at Newton-rommene også kan brukes til regelmessige og tilgjengelige fritidstilbud med realfaglig innhold.

4. Styrket lokalt fotavtrykk. 

– Newton handler om å gi barn og unge gode læringsopplevelser i realfag. Med denne satsingen kan vi styrke det lokale eierskapet, utvikle nye tilbud og sørge for at Newton får enda større betydning i nordnorske lokalsamfunn, sier Per-Arild.