politikk
Kirkeneskonferansen 2026:
Ordførere i Finnmark: – Det virker som om realpolitikken er dau
Kirkenes (High North News): Onsdag tar ordførere i Finnmark imot Høyres partiledelse i Kirkenes. Der bør de holde på hatten, for nå er finnmarkspolitikerne grundig lei av å bli oversett av hovedstaden. – Er det urimelig å be om kritisk infrastruktur i Norges viktigste strategiske satsingsområde? spør Magnus Mæland (H) i Sør-Varanger.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen har pekt ut Nord-Norge som den viktigste strategiske regionen det skal satses på innen forsvar og beredskap siden vårt naboland Russland invaderte Ukraina for fire år siden.
For kommunene i Finnmark ved og nær grensa til Russland, glir lokal- og gepolitikk inn i hverandre, dog uten at det bygges kritisk infrastruktur.
Samtidig som skoler og helsevesen skal driftes, skal kommunene også ruste seg for krig og krise, være transittland for Nato og i ytterste konsekvens, forsvare Norges grense mot øst.
Geo- og lokalpolitikk
Har geopolitikken tatt over for lokalpolitikken i Hammerfest kommune?
– Jeg vil ikke si den har tatt over, men den er blitt en veldig stor del av det, sier Terje Rogde (H), ordfører Hammerfest kommune.
Det virker ikke som om Norge forstår rollen vi spiller
På hvilken måte?
– Det har blitt større interesse for geopolitikk etter fullskalainvasjonen i Ukraina og Hammerfest har blitt en hovedleverandør av energi til Europa. Dermed er det mer fokus på oss, som virker inn i lokalpolitikken. Det handler også mer om beredskap og sikkerhet nå, sier Rogde, som har vært ordfører i Hammerfest i tre år, og kom inn ett år etter at Putin angrep Ukraina.
Merker trykket
Sammen med ordførerne i Sør-Varanger og Berlevåg stilte Rogde til debatt i forkant av Kirkeneskonferansen under paraplyen "Global storpolitikk og lokale liv".
I Hammerfest merkes trykket utenfra godt. Politiet oppdaget avansert kameraovervåking rettet mot Equinors gassanlegg på Melkøya i januar 2026 og interessen fra nasjonal og utenlandsk media er stort. High North News må pent vente til Rogde har svart ut en annen mediehenvendelse når vi møter ham i Kirkenes.
– Det virker ikke som om Norge forstår rollen vi spiller. Det det er utrolig langt ned til Oslo. I Frankrike har de sett seg nødt til å drive med opplæring i hvor strømmen egentlig kommer fra. Men ikke Norge.
– Hva skjer i Oslo?
Onsdag kommer Høyres nye partiledelse på besøk til Kirkenes. Både Sør-Varanger og Hammerfest kommune har Høyre-styre, og Magnus Mæland i Sør-Varanger har budskapet til partileder Ine Eriksen Søreide klart.
– Det første må bli å spørre hva faen det er som skjer i Oslo? svarer Mæland klart fra scenen, til latter fra salen.
Men alvoret ligger der som en tungt bakteppe.
– Vi klarer vi altså ikke å bygge nok strøm eller kritisk infrastruktur her. Hva er det de holder på med? Om det er sånn at vi er så viktige for nasjonen, som jeg hører hver gang det kommer en statsråd til Kirkenes for å krysse av Øst-Finnmark, at det er viktig at det bor folk i nord, at det brukes ressurser i nord. Da vil jeg spørre dem «når da?».
Mæland nevner havressurser og en blomstrende reiselivsnæring som satsingsområder.
Langt til makta
Også Rogde fra Hammerfest har talen til moderpartiet klart.
– Når skal det skje noe? Det er så langt mellom ord og handlinger. Hvor mange år skal vi sitte og høre at vi er en viktig region? Vi springer inn og ut av møter og konferanser og banker på dører. Jeg er veldig lei av at når vi kommer til Oslo fra Finnmark, må vi be om det vi trenger når det er helt motsatt, sier Rogde.
Han mener det handler om manglende forståelse om hva nord egentlig er.
– Det er vi som leverer til dem. Bare fra Hammerfest leverer vi nesten en milliard kroner til statskassa per dag. De er penger som går til tjenester i hele samfunnet. Så nei, vi trenger ikke å be om noe. Vi trenger bare å få lov til å være i fred og til å utvikle oss selv. Det skal gå helt fint. Vi har absolutt de beste mulighetene i hele Norge til utvikling, men da må vi få lov til det, sier ordføreren til High North News.
Hammerfest er hjem til Hammerfest LNG, som er et anlegg for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya og opereres av Equinor.
Bevisst politikk?
Hindringene som ligger i veien for utvikling av Finnmark har gått så langt at Rogde spør seg selv om det faktisk ligger bevisst politikk bak.
Hva mener du med det?
– Det virker som om det er mye vanskeligere å få til arealkrevende prosjekter i nord enn i sør. Se på diskusjonene vi har rundt elektrifiseringen av Melkøya. Hadde det vært Mongstad ville det aldri vært et tema, sier Rogde.
Mongstad er Equinors oljeraffineri Nordhordaland.
Vi er kanskje den kommunen i Finnmark med mest stabil befolkningsnedgang
– Om myndighetene heller ønsker industriutbygging i sør, kan de bare kaste inn noen brannfakler om arealkonflink i debatten, så tar det full fyr. Og i stedet for å ta debatten, fokuserer de på prosjekter i sør i stedet.
Tar flere år
Ordføreren trekker fram to spesifikke prosjekter. Riksvei 94 til Hammerfest og E45 på Kløfta fra Alta til Kautokeino, som er viktig for tungtransport til og fra utlandet. Reguleringsplanen for E45 ble vedtatt i oktober 2018 og utbygging ble startet åtte år senere, i februar i år, etter flere runder med reindrifta i området.
– I flere år har vi prøvd å argumentere for hvorfor vi må investere i infrastruktur i Nord-Norge. Om vi skal få penger til å bygge flyplass, veier eller hva som helst, tar det mange år. Og når de endelig kommer inn i Nasjonal transportplan, er det fremdeles ikke sikkert at det skjer. Det virker som om det kastes inn saker i siste liten, som setter stopp for prosjektene.
Det har vært alt fra dverggås til planter, forklarer Rogde, og mener det er mange som har interesse av at det ikke skjer noe i Finnmark. Han mener at regjeringen må skjære igjennom.
– Vi må bruke sikkerhetsloven, mener ordføreren.
Ifølge Sikkerhetsloven kan hensynet til nasjonal sikkerhet skjære igjennom og overstyre miljø- og naturvernhensyn. Slike avgjørelser krever imidlertid en streng juridisk avveining, og vernet står sterkt.
Arealkonflikt
Sammen med Porsanger og Sør-Varanger kommune utgjør Alta det lokale sivil-militære samarbeidet for den nye Finnmarksbrigaden, og Alta er utpekt som et strategisk knutepunkt for logistikk, forsyning og beredskap.
Rogde nevner Halkavarre skytefelt i Porsanger, som er gammelt og ikke tåler belastninga fra dagens kjøretøy og våpen.
Det har over tid vært dialog mellom Forsvarsbygg, kommunen, statsforvalteren, Sametinget og reinbeitedistriktet om hvordan Forsvarets behov kan balanseres mot hensynet til reindriften.
– Der har det vært full stopp i tre år. Selvfølgelig skal alle skal bli hørt og tatt alvorlig. Men her må sikkerhetsloven brukes. Regjeringen må skjære igjennom.
Berøringsangst
Mener du at Regjeringen har berøringsangst i forbindelse med reinriftsnæringen?
– Ja, det er kulturelt selvfølgelig. Og politikk fra Norske samers riksforbund. Det er veldig synd for reindriftsnæringen. Saken blir pakket inn i bomull og ingen tør å ta debatten. Denne friksjonen mellom fastboende og renlivsnæringen er helt unødvendig der partene peker på hverandre. Det koker vekk i ingenting og ingen er fornøyde, sier hammerfestordføreren.
For ordfører i Berlevåg kommune, Rolf Laupstad (Ap) er også arealkonflikt kjent. Kommunen jobber med hydrogenproduksjon og vindkraftverk som ligger på Raggovidda sør for Berlevåg. Reindriftsutøvere og Sametinget mener at utbygginger i disse reinbeite- og kalvingsområdene truer tradisjonell reindrift, og viser blant annet til høyesterettsdommen i Fosen-saken om at inngrep kan krenke urfolksrettigheter.
– Vi er kanskje den kommunen i Finnmark med mest stabil befolkningsnedgang, og vi gjør jo alt for å snu dette. Da må vi ha jobber. Og vi har to ting; fisk og vind. Vind kan bli energi. Og har du kraftlinjer kan denne brukes og eksporteres.
Sterke meninger fra sør
Hva må til for å nå igjennom til makta i sør?
– For det første må vi ha samme virkelighetsoppfatning i sør og i nord, og det virker som de ikke har det. Når vi prater med politikerne på Stortinget, som aldri har vært i Finnmark, har de sterke meninger hvordan det skal være her. Det begynner vi å bli ganske lei av, sier Terje Rogde fra Hammerfest.
– Det brukes begreper som teppelegging av Finnmark når det snakkes om kanskje 100 vindmøller. Så vi inviterer dem nordover så de får se hvordan det er her. Politikerne i sør aner ikke arealene det er snakk om her oppe.
Er det vi ber om urimelig?
Samme retning
Det er ikke et stort politisk skille mellom partiene i Finnmark. Berlevågs Ap-ordfører Rolf og Mæland er enige om det meste.
Dere virker ganske enige, ordførerne i Finnmark. Er partiskillene i nordnorsk politikk hvisket ut til fordel for nord-sør-politikk?
– Ja, kanskje. Vi har to store styringsparti i Norge, Arbeiderpartiet og Høyre, og de fungerer godt sammen i de store sakene. Men har vi en svekket mindretallsregjering som taper sak på sak i Stortinget. Det er ikke verken Ap eller Norge tjent med. Vi må trekke mer i samme retning på de store prosjektene.
Fordømte nordlending
Mæland i Sør-Varanger lar seg provosere av den slitte historien om den fordømte nordlendingen, som sutrer om alt.
– Er det vi ber om urimelig? Vi bor i bastionforsvaret til Russland med verdens største samling av kjernefysiske våpen rettet mot USA. Er det viktig at det bor folk her for trygghet og sikkerhet? Ja, det er det enighet om. Er det da urimelig å i det minste legge til rette for elementær infrastruktur som strømnett? Da burde vi være øverst i søknadsbunken når det kommer til alt fra havbruk til gruver og reiseliv, sier Mæland.
– Det er nesten slik at realpolitikken er dau.
Står på
I Berlevåg er det et problem når fiskekvotene reduseres, som resulterer i permitteringer av sesongarbeidere. De reiser hjem og befolkningstallet går ned.
– Jeg har gjort oppmerksom på sammenheng det, men det virker ikke som når helt fram, sier Laupstad.
Mæland gjør oppmerksom på at de som ordførere står på for kommunens beste, har snudd underskudd i Sør-Varanger til overskudd, jobber for fritidstilbud, gjør nødvendige kutt og tar demografien på alvor.
– Vi sier ja til næringsliv, omstiller kommunene og gjør alt som står i strategien til enhver tids sittende regjering. Derfor er det provoserende å høre at vi er problematiske når ber om en funksjonell strømlinje til en gruve som skal bli helelektrisk, sier en oppgitt ordfører, og tar ord i sin munn, som sitter langt inne.
– Da kjenner jeg følelse av at jeg ikke blir helt forstått, sier Mæland med et skjevt smil.
Taper anbud
I tillegg opplever de at departementene ikke snakker sammen om Finnmark.
– Vi må finne en ny person hver gang, også har det gått tre år, sier Hammerfest-ordfører Rogde.
Du mener at Nord-Norge også taper om prosjektene i forsvarssektoren?
– Innkjøpssystemet er en dinosaur i verden vi lever i dag. Det er godt forsvar å bruke lokale tilbydere som de gjør i Ukraina. Her oppe skal alt kjøpes gjennom egne statlige kanaler. Det er tungrodd og gammeldags og vil på sikt svekke forsvaret. Equinor og oljeindustrien har skjønt det og bruker lokalt nettverk. Når krisen skjer, vil løsningen være kortreist.
Rogde forklarer at forsvaret i Porsangerfor e ksempel ikke kjøper brød lokalt, men har en innkjøpsavtale i Troms. Det må være mulig å gjøre lokale tilpasninger, mener Rogde.
– Vi må også ha fokus på hvorfor vi bor her. Det er mye som burde vært gjort annerledes, men vi bor her fordi vi har unike muligheter. Og hvorfor snakker vi så mye om industri? Fordi vi vet at når pengene flyter gjennom et lokalsamfunn vil også kreative næringer komme etter. Vi gjør mye riktig her, men det som er provoserende er å høre at vi er den viktigste regionen i Norge uten at det følger handling med, avslutter ordfører for grensekommunen Sør-Varanger, Magnus Mæland.
High North News følger Høyres partimøte onsdag ettermiddag.
