Må forholde seg til nesten 17 000 lover og regler

– Hva skjer hvis et fiskevær på finnmarkskysten blir isolert av en snøstorm på vidda, hvis man får et vannbrudd og det ikke er en anleggsmaskin lokalt? Hvordan får vi fiksa det hvis veien inn til kommunen ikke er åpen? 

Det spør regionsjef nord, Martin Grønnslett, i Maskinentreprenørenes forbund (MEF) når han setter ord på viktigheten av de små og mellomstore anleggsbedriftene for beredskapen i nord. 

– I Kjøllefjord, Berlevåg eller Båtsfjord på Finnmarkskysten har vi en eller to medlemsbedrifter på hvert sted som utfører svært mye arbeid. Hvis noen av disse bedriftene forsvinner, er spørsmålet hva som er igjen. Kommunen kan selvsagt gå til anskaffelse av utstyr, men jeg vil påstå at bedrifter som disse er svært viktige for lokalsamfunnene. Skal man begynne fly inn folk fra Oslo på rotasjon for å gjøre vedlikehold i nord? Det vil svekke beredskapen vår ganske betydelig. 

En presset anleggsbransje

Små og mellomstore anleggsbedrifter utgjør en viktig del av beredskapen i distriktene, men presses i dag fra flere kanter. 

Prisstigning og flere offentlige krav og reguleringer er bare noen av momentene som kommer på toppen av at stadig færre anbud og prosjekter legges ut, fortalte nylig Karianne Laksosnes, daglig leder i Infra Anlegg på Fauske til High North News. 

Grønnslett i Maskinentreprenørenes forbund har ansvar for medlemsbedrifter i hele Nord-Norge, og deler Laksosnes' bekymringer.

– Enorm prisstigning

– Det kommer stadig vekk nye ting som påvirker bransjen. Først koronapandemien og deretter følgene av Russlands invasjon av Ukraina. Vi begynte å se lyset i enden av tunnelen, men så kom krigen i Iran. I det store har det vært en enorm prisstigning, for eksempel innenfor drivstoff, som bedriftene ikke er i nærheten av å fange opp, forteller Grønnslett. 

I likhet med sjefen for Infra Anlegg, er han også bekymret for den samlede mengden av nye krav som bransjen omfattes av, og sier at de særlig påvirker små og mellomstore bedrifter i en negativ retning. 

– Et ferskt eksempel er krav fra 1. oktober om energikartlegging for alle bedrifter som bruker 2,5 GWh årlig, tilsvarende over 250,000 liter diesel. Dette omfatter selv mindre entreprenører fra 15 ansatte og oppover og vil bety at disse må bruke en konsulent til å rapportere på mengden diesel man bruker, noe som vil koste mellom 100 000 til 200 000 kroner.

Nesten 17 000 lover og regler

Kravet om energikartlegging blir en av nærmere 17 000 lover og regler som en anleggsbedrift er omfattet av, forteller Grønnslett og ramser opp: 

– Ved inngangen til 2025 var det 16 637 lover og forskrifter. Av disse er 713 lover, 4986 nasjonale forskrifter og 10 968 lokale forskrifter. 

– Det er mye å forholde seg til, ja? 

– Vi har nettopp hatt en bedrift som meldte seg ut, nettopp fordi man ikke klarer å følge med på alt papirarbeidet, og man vil ikke sitte igjen med følelsen av å gjøre noe ulovlig. 

– Bransjen er jo svært opptatt av å følge reglene, presiserer han. 

Han skyter også inn at mange av de over 10 000 lokale forskriftene heller burde vært nasjonale for å gjøre det enklere for bedrifter som tar prosjekter i ulike kommuner.

– Mange anleggsbedrifter som før var stedbundne, tar nå oppdrag andre steder i landet og møter på lokale forskrifter som man kanskje ikke har tatt høyde for. Det kan for eksempel handle om lokale ledningsforskrifter eller ulike kommuners støyforskrifter, forklarer han. 

Maskinene forsvinner 

Grønnslett er også kritisk til formueskatten som anleggsbedrifter må betale på det de setter av som beredskapsmateriell. 

Dette kan være diesel på tanker, sprengt og knust stein, samt anleggsmaskiner som bedriftene har stående i beredskapssammenheng.

– Det er jo et paradoks når vi er helt avhengige av både maskiner og ressurser som ligger der.

– Under ekstremvær kan lokale entreprenørbedrifter være suksessfaktorer for å begrense skader. Men dette forutsetter at man har maskinene tilgjengelige, sier Grønnslett og legger til et ytterligere poeng: 

– Når markedet går dårligere, ser vi at maskiner og særlig spesialutstyr blir solgt ut av landet. Mye av dette kan være svært viktig under visse typer ekstremvær, men mange ser seg nødt til å selge og heller basere seg på innleie når det trengs. 

Grønnslett sier dette handler om den dårligere økonomien i bransjen. 

– Man må ta tak i likviditeten der man kan, og for noen handler det blant annet om å kvitte seg med maskiner. Det selges enormt med maskiner ut av Norge nå og den samlede beredskapen når det gjelder maskinkapasitet går nok ned når ikke like mye tas inn. 

Venter på Forsvarsløftet

– Hvis situasjonen ikke bedrer seg, kommer det til å gå ut over bedriftene våre i større grad, forteller Grønnlett. 

Avslutningsvis er han tydelig på at det trengs et løft inn i bransjen når det gjelder nye prosjekter for å holde trykket oppe. 

– Vi ber ikke om statsstøtte, men om at staten bevilger penger til å vedlikeholde det som faktisk bør vedlikeholdes, sier regionsjefen. 

– I Nord-Norge har vi et enormt etterslep, for eksempel når det gjelder vedlikehold av fylkesveier, der vi er oppe i flere titalls milliarder.  

– Forsvarsløftet fra regjeringen vil også innebære mye jobb i Nord-Norge, men vi ser at det kommer svært lite fra Forsvarsbygg selv om pengene og prosjektene ligger der. Vi er bekymra for om jobbene kommer tidsnok, understreker han.