Ny russisk utenlandsk agent-lov strammer grepet rundt uavhengige medier

– For oss som jobber for og får betaling fra utenlandske medier, vil denne loven være smertefull, sier Jelena Solovjeva fra Syktyvkar. Her på jobb ved den planlagte byggingen av søppeldeponi ved Sjies i Arkhangelsk fylke. Foto: Denis Sinjakov
En ny lov gjør at journalister som mottar støtte fra utlandet nå risikerer å bli stemplet som agenter. – Jeg føler meg som en jøde i Tyskland på slutten av 30-tallet som blir tvunget til å sy en sekskantet stjerne på klærne, sier journalist Jelena Solovjeva.

– Det er vanskelig for meg å forstå hvordan denne loven kommer til å bety, siden det ikke er kjent nøyaktig hvordan den kommer til å bli brukt. Men det er klart at jeg er redd. Jeg skriver om en rekke tema som er ubehagelige for myndighetene, sier journalist Jelena Solovjeva fra byen Syktyvkar i Nordvest-Russland.

Solovjeva jobber som frilansjournalist for flere ulike medier, både russiske og internasjonale.

Menneskerettighetsgrupper og ytringsfrihetsorganisasjoner advarer nå om at en ny lov vil føre til innskrenkinger i mediefriheten i Russland, inkludert bruk av sosiale medier og bloggere.

Statsdumaen godkjente torsdag denne uken den tredje gjennomgangen av en lov som baner vei for at journalister kan bli stemplet som «utenlandske agenter». 311 medlemmer stemte for, mens fire avsto fra å stemme. Ingen av parlamentets medlemmer var imot.

Loven skal nå godkjennes av overhuset i parlamentet den 25. november, før den etter alle solemerker blir signert av president Vladimir Putin.

Journalister og bloggere utsatte

I hovedtrekk er den nye loven en utvidelse av en lov fra 2017, der det heter at medier som driver med «politisk virksomhet» og mottar støtte fra utlandet, kan bli stemplet som utenlandske agenter.

Den nye loven møter massiv kritikk siden den gjør at også enkeltpersoner i medier nå risikerer utenlandsk agent-stempelet.

Amnesty International skriver i en uttalelse at loven er «et ytterligere steg for å forby frie og uavhengige medier», og et sterkt verktøy for å stilte opposisjonsstemmer. Human Rights Watch mener loven vil ha en skadelig innvirkning på den allerede begrensede muligheten for uavhengig journalistikk i Russland, og at den derfor bør droppes.

Parlamentsmedlem Leonid Levin, leder for komiteen for mediepolitikk, teknologi og kommunikasjon, forstår bekymringen for at loven vil ramme bredt, men avviser at bloggere og brukere av sosiale medier blir rammet.

– Jeg understreker at lovteksten sier at man kan motta denne statusen, men det betyr ikke at de nødvendigvis får den. Det vil være nødvendig å bevise at en journalist eller en blogger samarbeider med utenlandske medier eller en utenlandsk agent, og mottok kompensasjon for dette, sier Levin, ifølge Al-Jazeera.

Solovjeva mener at loven er bevisst designet vagt for å ta spesifikke journalister som irriterer myndighetene, og for å skremme resten.

– Det er ikke kjent hvordan denne loven blir tolket, fordi den er veldig dårlig skrevet. Vi vet ikke hvordan overtredelser blir straffet. Kanskje det blir store bøter. For oss russiske journalister som jobber og får betaling fra utenlandske medier, vil denne loven være smertefull. Jeg føler meg som en jøde i Tyskland på slutten av 30-tallet, der jeg er forpliktet til å sy en sekskantet stjerne på klærne mine, sier Solovjeva.

For oss russiske journalister som jobber og får betaling fra utenlandske medier, vil denne loven være smertefull
Jelena Solovjeva, journalist fra Syktyvkar
Det russiske parlamentet, Dumaen, behandlet torsdag lovforslaget for tredje gang. Til høyre: Petr Tolstoij, nestleder i parlamentet og en av lovens initiativtakere. Foto: Duma.gov.ru

Utenlandske agenter-loven

Loven om «utenlandske agenter» dukket opp i Russland etter masseprotestene mot Vladimir Putins tredje presidentperiode, i 2011-2012. Det hadde vært god grobunn for protester i den tiden Dmitrij Medvedev var president, og da det ble påvist massivt valgfusk under Duma-valget (parlamentsvalget) i slutten av 2011, begynte demonstrasjonene.

I mars 2012 begynte Putin på ny sitt virke som president, og like etter begynte Dumaen å vedta lover som innsnevret russiske borgeres frihet og rettigheter.

I november samme år ble loven som gjør at NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) som engasjerer seg politisk og mottar utenlandsk støtte, må registreres som «utenlandske agenter» hos det russiske justisdepartementet.

Lovgiverne vil utvide eksisterende lovgivning som gjør at utenlandskfinansierte NGO-er og medier må registrere seg som agenter til også å gjelde privatpersoner.

Negativ klang på russisk

Begrepet «utenlandsk agent» har en meget negativ klang på russisk språk og er sterkt forbundet med spionasje­ under den kalde krigen.

Personer eller organisasjoner som blir stemplet som utenlandsk agent av Russlands justisdepartement må merke alle sine publikasjoner ned «utenlandske agenter». De må også registrere seg hos sentrale myndigheter, og risikerer også store bøter om man ikke leverer detaljerte opplysninger om finansielle forhold.

Europarådets menneskerettighetskommissær Dunja Mijatović mener det eksisterende juridiske rammeverket i Russland allerede begrenser arbeidet til sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Å utvide omfanget og definisjonen av begrepet «utenlandsk agent», vil være et stort slag for medienes frihet og folks evne til å motta og formidle informasjon.

– I stedet for å vedta lovverk som tar sikte på å skremme og stilne journalister, menneskerettighetsforkjempere og andre personer, bør myndighetene i Den russiske føderasjonen grundig gjennomgå den gjeldende lovgivningen for å bringe den i samsvar med europeiske og internasjonale menneskerettighetsstandarder, skriver Mijatović i en uttalelse torsdag.

Russiske myndigheter prøver å kraftig redusere innbyggernes ønske om å uttrykke sine tanker, skriver avisen Novije Izvestija.

Tidligere i høst ble både en advokat som jobber for å forsvare naturvernere og en journalist som dekker protestene tett arrestert av politiet i Arkhangelsk. Russiske myndigheter har også den siste tiden trappet opp sin kamp mot opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj og hans anti-korrupsjonsorganisasjon FBK.

I august startet russiske etterforskningskomiteen sak om hvitvasking av penger mot Navalnyjs organisasjon. I oktober ble så FBK stemplet som «utenlandsk agent» av det russiske justisdepartementet. Samtidig gjennomførte politiet razziaer mot folk i Navalnyjs organisasjon over hele Russland.

Russiske myndigheter prøver å kraftig redusere innbyggernes ønske om å uttrykke sine tanker
Avisen Novije Izvestija

Jobber for «utenlandsk agent»

Solovjeva har det siste året skrevet mye om den planlagte byggingen av et stor søppeldeponi ved Sjies. Saken har etter hvert fått stor nasjonal oppmerksomhet, og konflikten mellom naturvernere og aktivister på den ene siden og russiske myndigheter på den andre siden er nå helt fastlåst.

To av Solovjevas arbeidsgivere, amerikansk-finansierte Radio Svoboda (Radio Liberty) og nettstedet Sever.Realii, også eid av Radio Svoboda, er allerede stemplet som utenlandske agenter i Russland.

– Jeg mottar honorar for dette arbeidet, og re-publiserer også artiklene derifra på sosiale medier. I den nye loven regnes de som mottar penger for å legge ut utenlandsk medieinnhold på sosiale medier som utenlandske agenter, men jeg faller nok ikke inn under denne bestemmelsen – da jeg allerede mottar honorar, sier Solovjeva, som tror de nye lovene er en forberedelse til parlamentsvalget i 2021.

– Den russiske regjeringen har lenge kjempet mot uavhengige medier, med å bruke forskjellige metoder. For det første tolererer de ikke kritikk - de er redde for at det kan undergrave makten. For det andre frykter dem at noen gjennom uavhengige medier vil være i stand til å blande seg inn i valget, som de ønsker å kontrollere, sier Solovjeva.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: