Bodø/Glimt-effekten: Byoptimisme og regional stolthet langt utover fotballbanen

Den arktiske fotballklubben Bodø/Glimts suksess har vakt oppmerksomhet verden rundt. De gule trøyene har blitt et symbol på underdogen, på David versus Goliat, en historie man ikke kan noe annet enn å heie på.

Denne journalisten er, og har aldri vært, en fotballfan. Men noe er i emning, og de siste årene har lysten til å være en del av de brølende gulkledde på lille Aspmyra stadion, meldt seg.

Det blir fort kjedelig å stå på utsiden av det som utspiller seg i fotballens verden akkurat nå. Samhold, pur glede, håp, stolthet og underholdning har blitt en del av Bodø-folkets hverdag.

Fotball er dessuten historiefortelling i sin reneste form. Du vet hvem fienden er, det kan bare være en vinner, en taper, og reglene er de samme for alle. Det er noe trygt over det i en verden som blir stadig mer kompleks og hvor nærmest ingenting er svart/hvitt lengre.

En ting er i alle fall helt sikkert: Selv for dem som sliter med å fostre frem en fotballinteresse, merkes Bodø/Glimt-effekten på kroppen.

Men hva betyr et fotballag helt konkret for en by og en region? Og for første gang i historien, hva betyr en slik fotballsuksess for nord?

Den nordnorske underdogmentaliteten

Mads Skauge, førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Nord universitet i Bodø mener at Bodø/Glimt har vært en hjørnestein i byggingen av den nordnorske identiteten og selvfølelsen lenge før Glimt først spilte i Conference League i 2021.

– Langt inn på 70-tallet fikk ikke nordnorske studenter hybel i Oslo. Det måtte opprettes et eget Nordnorsk student- og elevhjem og nordlendinger som jobbet på Østlandet måtte ofte skjule dialekten sin for å bli sosialt akseptert.

– Det var en undertrykkelse av nordlendinger i samfunnet generelt, også i fotballen. Nordnorske fotballag fikk ikke spille mot sørnorske lag og ble diskriminert i seriesystemet helt frem til 80-tallet.

– At Bodø/Glimt tok cupgullet i 1975 er blitt beskrevet som den største symboltunge seieren for Nord-Norge langt utenfor fotballen. Det gjorde noe med den nordnorske selvfølelsen, samtidig som det viste urettferdigheten i diskrimineringen.

– Dette bygger man også videre på. Supporterklubben er veldig historisk bevisst, sier idrettssosiologen.

Det har vært mye "oss mot dem" når det gjelder nordlendinger og 'søringer.' Underdog-mentaliteten er fremdeles sterk i nord og nordlendinger har måttet finne måter å hevde seg på. 

Nei, så er det ikke operahus eller Unity Arena, t-bane eller Storting nordpå. Politikere snakker om en landsdel det virker som de ikke forstår og det tar litt tid før den nyeste kaffetrenden når nord.

Så folket finner stolthet i storslått natur, nordlys, midnattssol og den nordnorske ærligheten og arbeidsviljen. Og nå er det Glimt, som på sett og vis legemliggjør det hele.

Ville ikke hatt den samme effekten lengre sør

Påvirker Glimt sentrum-periferi-narrativet?

– Ja, helt klart. Periferien har blitt sentrum, på en måte, svarer Skauge og fortsetter:

– Og det at Bodø ligger i periferien har blitt en tiltrekningskraft i seg selv. Det er mot alle odds at dette skjer oppe i 'det forblåste nord', det gjør det enda mer attraktivt for aktører utenfor Norge og Bodø å komme hit og forstå mer av det.

– Det er litt paradoksalt. At vi befinner oss i periferien gjør oss også mer sentrale for eksterne interesser. Det er en del av pakken som selges.

Han mener at Glimt, med sitt lille stadion og kompakte hjemby, er sterkere knyttet til sin geografiske lokasjon enn andre klubber.

– Hadde Vålerenga i Oslo eller Rosenborg i Trondheim hatt samme suksess, så hadde det nok ikke hatt like stor overføringsverdi fordi Bodø er en så liten by. Det er det som gjør det spesielt. 

– Glimt gjennomsyrer hele byen og er en tydeligere markør for by- og landsdelsidentitet enn det ville vært sørpå. Det er på grunn av historien, men også på grunn av klimatiske forhold, geografi og demografi.

Gjenspeiler seg i samfunnsutviklingen

– Den selvtilliten som klubben og supportermiljøet har gjenspeiler seg også i samfunnsutviklingen, sier Skauge og fortsetter:

– Glimt, Nato-senteret, Stormen konserthus og bibliotek, Ny by - ny flyplass, ny havn, ny skyline og nye hoteller. Alt dette er en selvtillitsboost for byen. Det gjør at andre aktører i byen også tør å tenke stort. Glimt har vært bevissthetsutvidende for hva som er mulig å få til i nord.

Han mener at byen hadde en mer moderat fremtidstro før og at man nå kan oppleve en tro på at alt er mulig. Det kan ses gjennom en større investeringsvilje, for eksempel. 

– Gjennom Glimt er taket for hva som er mulig i en by og et lokalsamfunn sprengt. Det påvirker helt klart næringen, legger han til. 

Kan denne kollektive stoltheten påvirke politisk mobilisering og engasjement også, tror du?

LES OGSÅ:

De spør ikke lenger bare om sikkerhetspolitikk. Nå handler det også om fotball og Bodø/Glimt

– Man har jo PCI-saken, for eksempel. Man skal ikke kimse av hva det betyr at Bodø er såpass i vinden. Det kan være lettere å få gjennomslag for sånne ting, svarer Skauge.

– Bodø er mye mer synlig nå og er veldig markant i nyhetsbildet. Det skrives ikke bare om fotball, men om byen og utviklingen i landsdelen. Det gjør at det blir mer press på beslutningstakerne enn det ellers ville blitt.

– Vi vet å kreve vår rett. Det er flere talerør for saker enn før fordi byen har flere øyne på seg enn noensinne. For ti år siden ville neppe noen ha skrevet om det, men nå er det større mulighet for å bli hørt.

– Man har fått en selvtillit og et mot til å si ifra. Det er en del av selvtillitsbølgen i hele byen, konstaterer han og legger til en oppfordring til alle med investeringsvilje i Nord-Norge:

–  Skal du satse, får du aldri en bedre mulighet enn den du har nå, for Glimt er blitt fotballverdens kjæledegge, med ringvirkninger til blant annet markeds-, reise- og matbransjen. Momenter er til for å gripes. Og momentet er nå.

Umulig å måle i kroner og øre

Julie Abelsen i Visit Bodø kan fortelle om en oppmerksomhet som ikke kan måles i kroner og ører.

– Det Bodø/Glimt presterer er historisk. Og det som skjer rundt Bodø/Glimt nå er mye mer enn fotball. Det betyr mye også for Bodø og Nord-Norge. Det gir en ekstraordinær og unik internasjonal oppmerksomhet som er helt umulig å måle i kroner og øre. Alle snakker om Bodø/Glimt. Det florerer i både nasjonale og internasjonale medier, og i sosiale medier, sier hun til High North News.

På sosiale medier flyter det over av fotballsupportere som besøker Bodø og ivrig viser frem den lille, kompakte byen som huser et av verdens beste fotballag. De går i badstua og bader i havet, jakter på nordlyset og sklir rundt på glattisen mens de beskriver livet i nord som ‘avsideliggende’ og ‘en kamp mot elementene.’

Arktisk identitet

At klubben hører til i en by nord for polarsirkelen regnes som en del av oppskriften på suksessen. Her må man være tøff, men viktigst av alt, man må tenke på gruppa før man tenker på seg selv. Bare sånn kan man overleve under de tøffe forholdene i nord. Ja, sånn beskrives det i hvert fall fra utsiden.

Abelsen i Visit Bodø forteller at kontrasten mellom en klubb fra en liten by nord for polarsirkelen og noen av verdens største fotballklubber gjør folk nysgjerrige.

– For mange handler det ikke bare om kampene, men om hvor laget kommer fra, og hvordan det er mulig å få til så store prestasjoner på et så lite sted. Det vekker spørsmål som: Hvor i all verden er Bodø? Hvordan er det å bo her? Hvordan ser byen ut? sier hun og fortsetter:

– Glimts identitet og klubbkultur er også tett knyttet til den nordnorske identiteten, fellesskapet, arbeidsmoralen, det å være uredde og stå samlet. Når Glimt lykkes på denne måten, oppleves det derfor ikke bare som en sportslig prestasjon, men som en fortelling om stedet de kommer fra.

Samlende kraft

Og det er ikke bare turister som kommer til Bodø for å være en del av historien om Bodø/Glimt. Fotballagets suksess trekker også folk til andre institusjoner i byen, som Nord universitet. 

Tatenda Chikweya er stipendiat ved Handelshøgskolen på Nord universitet og kan fortelle at Bodø/Glimt spilte en stor rolle da han skulle ta valget om hvor han skulle gjennomføre doktorgraden sin. 

Han fikk tilbud fra både Høgskulen på Vestlandet i Bergen og Nord universitet, men valget falt til slutt på Nord. 

– Bodø/Glimt var en stor del av hvorfor jeg valgte Nord universitet, forteller han til High North News.

Stipendiaten er opprinnelig fra Zimbabwe, men har tatt mastergrad i Sverige.

– Vi har fotballag i Sverige også, selv om de ikke er like store som Bodø/Glimt, ler Chikweya.

– Men der hadde jeg fått oppleve hva det betyr for et samfunn å møtes rundt et fotballag. Det er veldig samlende, sier han.

Nordmenn er kjent for å være litt kalde og reserverte. Bøter fotballkulturen på dette for noen som kommer flyttende alene til en ny by?

– Ja, helt klart. Reglene forsvinner ut vinduet når det gjelder fotball. Vi heier og klemmer hverandre. Den ganske store norske intimsonen blir liksom mindre, sier stipendiaten og fortsetter:

– Jeg dro for eksempel alene til Svømmehallen scene for å se kampen mot Inter forrige uke og der ble jeg tatt varmt imot av en gruppe menn som lærte meg nordnorske fraser og inkluderte meg fra start til slutt, forteller Chikweya og legger til:

– Man føler at man er en del av noe, en felleskapsfølelse. 

Interaksjonspåskudd

Den sosiale dimensjonen ved fotball er blitt spesielt påtagende i Bodø. Fotballen fungerer som et 'interaksjonspåskudd,' sier idrettssosiolog Mads Skauge.

– Det er et påskudd for å starte en samtale, for eksempel. Det starter med fotballen som en felles interesse, men så kommer man i prat om helt andre ting også.

– Fotball og vær er kanskje de vanligste interaksjonspåskuddene vi har, men jeg vil si fotballen er et mer spennende tema, smiler Skauge.

Og i Bodø, der vinden kan blåse surt og kaldt og mørket og snøen preger store deler av året, kan det kanskje være et større behov for et slikt interaksjonspåskudd når man først beveger seg utenfor husveggene. 

– Jeg merker meg at selv de som ikke er interessert i fotball følger litt med på hva som skjer med Glimt, fortsetter Skauge.

– Man ønsker å henge med i samtalene. Kobler du deg helt av Glimt, så havner du litt på utsiden rundt kafebordet og lunsjbordet på jobben. 

Å være en del av historien fra begynnelsen

Chikweya forteller at han allerede var kjent med Bodø etter at laget spilte mot Arsenal i 2022. Han visste hvor byen lå og var fascinert over lagets suksess, som igjen gjorde at han i det hele tatt vurderte å søke seg hit.

– De har satt Bodø på kartet. Alle vet hvor Bodø er. Når jeg snakker med folk hjemmefra, trenger jeg ikke å forklare hvor Bodø ligger. Jeg opplever at byen er blitt like kjent i utlandet som Oslo og Tromsø, forteller han.

Opplever du at andre også trekkes til byen og universitetet på grunn av Bodø/Glimt?

– Ja, det er min oppfatning at det hjelper på rekrutteringen av både studenter og ansatte ved universitetet. Man kan være stolt av å si at man jobber eller studerer i Bodø nå. Jeg tror absolutt at universitetet drar noen omdømmefordeler av lagets suksess, svarer Chikweya og legger til:

– Synlighet er alt!

At Bodø/Glimt skal bygge ny stadion er også en spennende del av å være i Bodø for Chikweya. Han håper arenaen blir ferdigstilt før han er ferdig med doktorgraden, men hvis ikke kan han si at han har vært en del av historien fra starten av.

– Jeg kjøpte en Glimt-stein da jeg enda var student, så det var ganske dyrt, humrer Chikweya.

– Men jeg ønsker å kunne si at jeg har vært en del av dette fra begynnelsen av, uansett hvor historien ender.

Glimt-steinen er en fysisk stein som blir lagt ved hovedinngangen på Glimts nye stadion og som supportere kan kjøpe og få inngravert. Stadionet skal etter planen stå ferdig høsten 2027.

– Jeg ser at hele Norge er stolt av laget, men det er mest vårt. Man blir veldig patriotisk og stolt av regionen man bor i. Det setter Bodø i sentrum av noe, det er ikke lengre en utpost, konkluderer stipendiaten.

Hybris

Men kan denne enorme selvtilliten vare? Flyr man litt for nærme solen?

Hva slags fallgruver har man ved å knytte en bys identitet så tett til en fotballklubb? Hva skjer når suksessen snur? Hvem er man da?

– Identiteten til fotballsupportere er ikke knyttet til om laget gjør det godt eller dårlig. Det er knyttet til en stolthet over hvor man kommer fra og klubbens historie. Symbolene og ritualene rundt klubben vil bestå, sier Skauge.

– Jeg tror også at det som har skjedd nå er så spesielt at man kan leve lenge på det. Glimt har skrevet seg inn i historiebøkene. Det er historier som vil bli gjenfortalt og bli tatt vare på i generasjoner, særlig her nordpå.

Skauge ser for seg at man kan bygge på disse historiene ved å etablere museum, skrive bøker og lage dokumentarer og spillefilmer om laget. Suksessen er altså ikke forgjengelig, den vil leve videre på andre måter. 

Søken etter spenning

Og kanskje kunne byen blitt inspirert av lagets suksess til å bygge opp andre knagger å henge identiteten på.

Men Skauge forteller at akkurat fotballen, uansett hvor den foregår, har noen spesifikke kvaliteter som fenger mange. Blant annet kan fotballen tilfredsstille et spenningsbehov.

– Fotball er verdens største kultur, det er ingenting som betyr mer for flere enn fotball utenom kanskje religion.

En faktor er at fotballen kan tilfredsstille et spenningsbehov.

– Teorien 'quest for excitement' bygger på at vi i vår moderne og siviliserte tid ikke opplever så mye som får blodet til å bruse i hverdagen. Alt er veldig forutsigbart og du kjenner ikke på de store følelsene, sier han.

LES OGSÅ:

Champions League: Glimt rystet Inter på Aspmyra

– Men fotballens struktur er egnet for å sette disse følelsene i sving. Det scores veldig få mål i fotball, sammenlignet med for eksempel håndball, som gjør at underdogen ofte kan slå forhåndsfavoritten. Noe uforutsett kan skje og det har en stor tiltrekningskraft.

– En annen ting er verdien av supporterkulturen. Det handler om å komme sammen om noe. I vår tid er det ikke så mange faste elementer å bygge identiteten sin på, man bytter jobb, bosted, nettverk og partner mye oftere enn før.

– Å tilhøre en fotballklubb er mer stabilt. Man sier jo at man kan bytte kone, men ikke fotballklubb, smiler Skauge.

– Dessuten er det i vår tid få samfunnsarenaer der ukjente folk kan bli kjent. Gjennom supporterkulturen kan man møte nye mennesker. Man har fotballinteressen til felles, men ellers er det alle aldre, kjønn, religioner, politisk tilhørighet, legninger, og så videre. 

Kanskje er det ikke mulig å gjenskape akkurat Bodø/Glimt-effekten i samme skala på andre felt. Men det virker som om Bodø-folket fornøyde og vel så det med det de har fått.