Går hardt ut mot fiskerikriminalitet

– Vi kan ikke akseptere en situasjon der vi risikerer at de som følger regelverket blir taperne, mens de som jukser sitter igjen med gevinsten.

Det påpekte fagsjef for industri Jørn Pedersen i Sjømat Norge under Skreikonferansen. 

Temaet fiskerikriminalitet fikk stor plass på konferansen som gikk av stabelen på Myre i Vesterålen sist uke. 

Der ble det diskutert hvordan fiskerikriminalitet, enten den er faktisk eller påstått, truer tilliten til hele fiskerinæringa.

Urettferdig konkurranse

– Konsekvensene av for dårlig kontroll er alvorlig. Våre medlemmer melder om stor frustrasjon fordi omgåelsen av regelverket fører til urettferdig konkurranse. Vi hører om at båter velger bort mottak som ikke er med på «kreative» løsninger, sier Pedersen i Sjømat Norge. 

Han tegner et bilde av de mest aktuelle metodene når det gjelder fiskerikriminalitet; ulovlighetene som kan skje i forbindelse med landing av fisk, på kaikanten. 

Et av eksemplene er at mer fisk landes enn det som blir registrert - og at fiskerens kvote belaster for mindre enn det som faktisk tas opp av havet. Pedersen viser også til manipulering med art, for eksempel at torsk blir registrert som et annet fiskeslag, som det er romsligere kvote på. 

Felles for metodene er at de krever to parter som er med på opplegget, sier han. 

Store summer

– Det er hard konkurranse om råstoffet, ikke minst når kvoten er på et lavmål som nå, fortsetter fagsjefen og sier det følger stor økonomisk gevinst av å bryte reglene. 

Dagens høye torskepriser gjør for eksempel at juks med kilo utgjør mye i sum. 

– Hvis du klarer å "ordne" deg sånn at du får levert ett tonn ekstra, har du tjent 100,000 kroner ekstra, illustrerer han med henvisning til de høye torskeprisene, som i år nærmer seg 100 kroner kiloen. 

– På sjøen kan det bety at de som jukser er de som er best i stand til å kjøpe strukturkvote. Og på landsiden kan dette bety at de som ikke følger reglene kan ha fortjeneste og overleve, mens naboen kanskje må kaste inn håndkleet.

Etterlyser større tiltak

Pedersen sier det er minst like alvorlig at det tas ut mer fisk av havet enn forutsatt. 

– En bærekraftig bestandsforvaltning forutsetter at fastsatte kvoter blir overholdt.

– Vi har ikke råd til å vente med tiltak som kan gi forbedring. Et søk etter perfeksjon må ikke komme i veien for det vi kan få på plass på kort sikt, fortsetter han. 

– Det er sterke insentiver til lovbrudd, og altfor liten risiko knyttet til det i dag. Konsekvensene er alvorlig. De fleste på sjø og land er seriøse, men dette er en sykdom med ganske stor smitterisiko vi snakker om, understreker han. 

Ulike metoder

Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen var også til stede på Skreikonferansen og utdypet videre om de mest kjente metodene som Fiskeridirektoratet ser denne kriminaliteten foregå på. 

En av metodene som går igjen er at fiskekjøper for eksempel får 1100 kilo fisk, men aktørene får det til å se ut som at kun 1000 kilo er levert. 

Fiskeridirektøren forklarer at fiskeren på denne måten får litt mer betalt, og gevinsten for det som blir lurt unna blir delt i felleskap mellom de to aktørene. Fiskekjøperen på land får også mer å selge. 

Den andre hovedmetoden eksemplifiseres kort fortalt slik: En fisker kan levere 1000 kilo torsk og 400 kilo hyse, men aktørene blir enige om å skrive 800 kilo torsk og 600 kilo hyse istedenfor. 

– Da har man 200 kilo ekstra på torskekvoten som ikke er kvoteavregnet, sier Bakke-Jensen og viser til at fisker dermed får en "bonus" og kan fiske mer, mens fiskekjøper har fått ekstra torsk som felleskapet ikke vet om og kan tjene noen ekstra kroner. 

– Det er indikasjoner på at ting skjer. Og jeg tror det er viktig at vi sier økonomisk kriminalitet, understreker fiskeridirektøren videre. 

Han påpekte at direktoratet stadig er i utvikling for å bedre fiskerikontrollen og at det jobbes med en rekke prosjekter. 

– Selv om det høres ut som vi er lite til stede - ved en halv prosent av landingene - mener vi at vi treffer ganske godt i forhold til hvor mange avvik vi finner når vi tar kontroll, påpekte han og la til:

– Vi treffer bra på analysene i de kontrollene vi setter inn.

– Handler om tillit

Konsernsjef Tommy Torvanger i fiskerikonsernet Nergård tok også opp tillitsspørsmålet i sitt innlegg under konferansen. 

– Tilliten fra samfunnet til oss som næring faller. Vi er nødt til å gjøre noe for å bygge opp tilliten. Insentivet for å jukse vil fortsette å være der. Men mulighetene for juks må redusere, og mulighetene for kontroll må bedres. 

Torvanger tok blant annet til orde for å ta større deler av omsetningen av fersk hvitfisk ut på auksjon, der reglene er satt på forhånd. I praksis vil dette si at man ikke er sikker på hvem som skal kjøpe fisken. 

– Vi har et system i Sildelaget der båtene melder inn hva de har om bord i et område, der alle kjøperne innenfor området får mulighet til å by på fangsten på like vilkår. Den som byr mest, får fangsten, ikke den som er "kreativ", forklarer han. 

– Det vil øke transparensen i næringa. Handelen blir mer ren, understreket Torvanger.