- Ser absolutt for meg en framtid i fiskerinæringa

- Jeg ser absolutt for meg en framtid i fiskerinæringa, siden den unge stemmen fra nord, Trygve Angell (19) til en fullsatt sal på Skreikonferansen på Myre i Vesterålen. 

Angell er lærling og fisker om bord på "Sørkapp", den nyeste tråleren til fiskerikonsernet Nergård. 

Fra scenen snakket han varmt om framtidsmulighetene i næringa, til tross for flere år med kvotenedgang for en rekke arter, inkludert den viktige torsken i Barentshavet, som er på sitt laveste siden 1991. 

En kilde til mat og arbeid

Den årlige Skreikonferansen finner sted på Myre i Vesterålen, og i år er temaet tillitt en rød tråd gjennom konferansen. Blant annet belyses de unges tillitt til å satse på torsken og Nord-Norge. Det handler om framtidstro og den viktige rekrutteringen til næringa. 

- Uansett hva som skjer i verden, så vil det være behov for mat. En av de største kildene til mat er havet og artene som lever der. Det fine med fisk og andre arter er at de er fornybare. Hvis man har en god forvaltning av artene, slik at man ikke fisker dem ut, vil man ha en evig kilde til både mat og arbeid, poengterer Angell og legger til:

- Dette er blant de tingene jeg synes er interessant med både næringa og mulighetene for jobb og videre karriere.

- I 2024 eksporterte sjømatnæringa for 175 milliarder kroner. Det sier litt om hvor viktig næringa er for kysten og for Norge, bemerker han. 

En variert hverdag

High North News møter den unge fiskeren på konferansen. Han forteller om hverdagen om bord på "Sørkapp" der Angell er med på det meste som skjer, fra inne i fabrikken og ute på dekk. 

- Vi produserer, sløyer, renser og fryser fisken. Ute på dekk tar vi inn trålen. Det kan skje litt forskjellige ting og det er det jeg liker med arbeidet. Hverdagen er variert, sier han. 

For Angell var det å komme seg raskt ut i arbeid en viktig årsak til å begynne som fisker. Samtidig er han tydelig på at den store næringa er attraktiv som følge av de mange mulighetene som ligger i den.  

- Jeg tenkte at dette var en god vei å gå og at det var lurt å begynne som fisker. Det er der alt starter. Dersom jeg skal ta videre skole har jeg lagt grunnlaget, fortsetter han. 

Hvordan opplever du at andre unge ser på fiskeryrket?

- Jeg tror fleste synes det er spennende; en litt annerledes hverdag. For mange er det nok det som tiltrekker. Kanskje er man litt skolelei også, og har lyst til å komme ut i arbeid.

Store muligheter

- Dagens fiskerinæring er høyteknologisk på mange områder. Det er alt fra skipsdesign, konstruksjon av redskaper, maskinister, elektrikere, automasjon og sveisere. Og selvfølgelig fiskere, styrmenn, skippere og kokker, utdypet Angell under sitt innlegg på konferansen. 

- Så kan man ikke glemme rederiet på land. De har kontroll på økonomi, administrasjon, salg, it og personell. Det er altså en rekke framtidsmuligheter innenfor en rekke ulike fagområder. Jeg har valgt å ta fagbrev som fisker, i tillegg har jeg tatt kystskippersertifikat, og ser i utgangspunktet for meg en framtid på sjøen - enten om det blir som fisker, eller om jeg tar videre skole for å bli styrmann eller skipper. 

Han er også tydelig på at erfaringa er nyttig i mange andre næringer også, som i fiskemottak, fiskeindustri og oppdrett, og på "landssiden" i et rederi. 

Kvotenedgang

Angell er også innom nedgangen i fiskekvotene over de senere årene. Han løfter imidlertid fram hvordan næringa kan kompensere for reduksjonen i år med lavere kvoter. 

- Det er ikke bra at det er lave kvoter, for det betyr at det er mindre fisk i havet. Samtidig svinger også prisene i syklus med kvotene, sier han og legger til: 

- Når kvotene går ned, går gjerne prisene opp, slik de har gjort de siste årene. Sånn sett klarer man å kompensere for dette. Det bidrar til en viss stabilitet og soliditet i næringa. 

- For en som nettopp har kommet inn i næringa er det betryggende. Det er noe man tenker på, presiserer den unge fiskeren. 

Han er også tydelig på potensialet i næringa som ligger i å utnytte biproduktene bedre. 

- Vi har blitt mye flinkere til å ta vare på og få mer ut av biproduktene. Man forsøker å øke verdiskapinga av de ressursene vi har, og det bidrar til økt driftsgrunlag og soliditet.

Ungdom finner veien inn i næringa

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er også til stede i Myre på Skreikonferansen. Til HNN bekrefter hun at det er en økning av unge i fiskeryrket. 

- Det er gledelig å se at det er så mange som ønsker seg inn i fiskeriyrket, og det til tross for at vi står i kanskje den tøffeste tida siden 90-tallet når det gjelder kvote og bestand.

- Det forteller at ungdommen ser det er et fantastisk yrke å gå inn i. Jeg har jo vært tidvis bekymret for at kystkulturen og identiteten tilknyttet fiskeriene; at vi ikke mister den. Men dette viser jo med all tydelighet at det har vi ikke gjort.

Hun poengterer viktigheten av tiltak, blant annet ungdomsfiskeordningen og rekrutteringsordningen, som skal være med å på å sikre at ungdommen finner veien inn i fiskerinæringa. 

- Dette, sammen med en rekke andre faktorer, gjør at tallene øker i sum, fastslår hun.