Er Nato det egentlige målet for Donald Trump?

Situasjonsbildet, om man kan kalle det det, er for tida ganske absurd. I nord, her vi holder til, øver akkurat nå 30.000 soldater fra Nato på å forsvare Arktis og nordområdene mot et angrep fra Russland. Også amerikanske styrker deltar i øvelsen.

Trusler mot Nato

På den 'andre siden' av jordkloden forlanger den amerikanske presidenten at Nato skal delta i angrepskrigen mot Iran. Kravet kommer med samtidige trusler om at det vil koste Nato dyrt om de ikke stiller opp.

Med enkelthet kan man igjen slå fast at Trump dirigerer verdens største krigsmakt uten kunnskap og innsikt. Tomrommet i hans geopolitiske forståelse er større enn den ballsalen han bygger i Det hvite hus.

Som det største Nato-medlemmet, hvis målet er antall våpen med drepende effekt, ga Trump tidlig en konfronterende beskjed om Natos defensive ambisjon. Forsvarsdepartementet ble utstyrt med en sjef rekruttert fra den erkereaksjonære TV-stasjonen Fox News, og senere omdøpt til Krigsdepartementet.

Pete Hegseth hadde knapt ledererfaring, men i motsetning til Trump hadde han ikke sneket seg unna militærtjeneste. Nok, likevel, til å bli en slags Pinocchio i Trumps dukketeater.

For store sko

I dag vandrer Hegseth rundt i altfor store sko, også rent bokstavelig. En av Trumps mange fetisjismer handler om å gjette skostørrelsen på sine medarbeidere og etterpå dele ut sko til dem. Han gjettet et par nummer for stort på Hegseth, som likevel ikke tør annet enn å bruke skoene. Slik viser han en ryggrad like robust som geleen i et barneselskap.

De fleste Nato-land har vært tydelige i sin avvisning av Trumps krav om å delta i krigen mot Iran.  –Det er ikke deres krig, er svaret.

Noe annet ville vært totalt ødeleggende for Nato. Erfaringene fra Libya og Afghanistan underbygger aversjonen.

Men det stikker dypere enn som så. Donald Trump har gjennom krigen mot Venezuela og Iran, med etterfølgende krav om å kunne bestemme hvem som skal lede landene videre etter at bombene har talt, gjeninnført en imperialisme som USA i perioder har hevdet å være garantist mot. Truslene om å overta Grønland og Cuba legger kolonialisering til tragedien.

Hans eneste sanne venn

Hans eneste sanne venn i sin verdensforståelse er Russlands president Vladimir Putin. Kanskje også Kina, som ikke lenger trenger å lete etter en åpning for å angripe Taiwan. 

I dette landskapet er det Nato skal kjempe for sin troverdighet som en forsvarspakt, og samtidig stå skulder ved skulder med tradisjonell imperialisme og kolonialisme der evnen til å utslette land trumfer retten til å gjøre det.

Gjentatte insisteringer på at Nato er et forsvar, ikke et angrep, er under et brutalt angrep fra sin viktigste allierte.