forskning
Havforskere anbefaler fortsatt fiskestopp for lodde i Barentshavet
– Årets målinger viser at det var små mengder lodde i Barentshavet, sier havforsker Georg Skaret. Beregningene viser at gytebestanden nå er den laveste som er målt på 30 år.
Havforskerne anbefaler nullkvote for lodde i Barentshavet i 2026. Det ble ikke åpnet for fiske etter lodde i 2025.
– Årets målinger viser at det var små mengder lodde i Barentshavet og særlig i de normalt viktigste beiteområdene på og rundt Storbanken, sier bestandsansvarlig for lodde i Havforskningsinstituttet, Georg Skaret, i en pressemelding.
Lodda er en pelagisk stimfisk som har sitt leveområde i Barentshavet. Den lever av plankton og er et viktig bytte for særlig torsken. Kvotene for sistnevnte har som kjent også gått nedover de siste årene, og kvota for 2025 er den laveste siden 1991.
Betydelig lav gytebestand
– Etter to sterke årsklasser i 2019 og 2020, har rekrutteringen vært svak, og beregningene viser at gytebestanden nå er den laveste som er målt siden 1995, fortsetter havforskeren om lodda.
Dette er bakgrunnen for hvorfor havforskerne tilråder nullfiske av lodde i Barentshavet i 2026. Kvoterådet for 2025 var også et nullråd, men bestandsnivået nå er betydelig lavere, og er på under 40 prosent av fjorårets.
– Loddebestanden er langt nede, men historien har vist at den har en sterk tendens til å komme tilbake dersom han får tid til å bygge seg opp igjen, legger Skaret til.
Kvote fastsettes denne uka
Den endelige kvota for lodde i 2026 fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen, som møtes for fiskeriforhandlinger denne uka.
Kommisjonen setter hvert år kvotene for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer i Barentshavet.
Havforskningsinstituttet opplyser at økosystemtoktet i Barentshavet er den viktigste kilden til kunnskap om loddebestanden, og presiserer at dekninga har vært svært god i år.
– Vi har dekka hele området hvor lodda normalt er fordelt på denne tiden, både på norsk og russisk side, sier Skaret.
Havforskningsinstituttet opplyser at det siste tiåret har vært prega av mer kortvarige svingninger der år med nullråd, som 2016 og 2019, har veksla med år der bestandsnivået har vært høyere og det har blitt åpnet for fiskeri.