Krigsveteran Pavel (93): – Verden trenger nedrustning, nå

Vi må kjempe for freden. Vi må slutte opprustningen. Hver side av konflikten må si: «Vi ruster ikke opp, og ikke du heller», sier krigsveteran Pavel Nikolajevitsj Losnov (93). Foto: Amund Trellevik
Pavel Nikolajevitsj Losnov overlevde krigen som tok livet av 52 millioner mennesker på verdensbasis. Nå mener den 93 år gamle russeren at tiden er inne for å inngå nye våpennedrustningsavtaler.

MURMANSK, RUSSLAND: – Krig er et absolutt onde. En trenger ikke ha opplevd krigen for å forestille seg hvor forferdelig det er, sier Pavel Nikolajevitsj Losnov.

Medaljene henger tungt over bryset på den 93 år gamle mannen. Blikket er klart, håndtrykket er fast, og budskapet er ikke til å ta feil av. Den grusomme katastrofen som rammet hans hjemland for fire generasjoner siden må aldri igjen skje.

– Uten krigen ville Russland vært et bedre sted i dag. 52 millioner mennesker mistet livet over hele jordkloden. Hos oss mistet 27 millioner mennesker livet. Dette er forferdelig, sier Losnov.

Opplevde Den store fedrelandskrigen

Som ung gutt ble han innkalt til militærtjeneste i Sovjetunionen i 1943. Hjemlandet hans var to år tidligere blitt angrepet av Nazi-Tyskland. I hjemfylket Ivanovskaja øst for Moskva ble Losnov satt til å jobbe ved et akademi som trente opp soldater.

Nesten på dagen 75 år siden Kirkenes ble frigjort av sovjetiske soldater i oktober 1944, møter Losnov en gruppe norske og russiske journalister på historisk museum i Murmansk.

På spørsmål om hva som skal til for at verden unngår en ny storkrig, svarer Losnov:

Vi må kjempe for freden. Vi må slutte opprustningen. Hver side av konflikten må si: «Vi ruster ikke opp, og ikke du heller».

– Så du vil ha på plass nye nedrustningsavtaler?

– Det er ikke lett, og det skjer ikke fort, men vi må få på plass slike nedrustningsavtaler. Vi må snu mentaliteten fra å tenke at konflikter kan løses gjennom kriger.

– Dette er jo en viktig beskjed både til Donald Trump og Vladimir Putin?

– Ja, de kan komme på besøk til meg, så skal jeg forklare dem, smiler Losnov.

Mikhail Gorbatsjev (til venstre) og Ronald Reagan signerte i 1987 den såkalte INF-avtalen som i praksis fikk slutt på våpenkappløpet. Avtalen er nå sagt opp.

Gorbatsjev advarer mot «enorm fare»

Sovjetunionens siste leder, Mikhail Gorbatsjov, sier i et intervju med BBC at han er dypt urolig for forholdet mellom Russland og vesten i dag. På spørsmål om hvor farlig den økende konfrontasjonen mellom Russland og vesten er, svarer Gorbatsjev:

– Så lenge masseødeleggelsesvåpen eksisterer, i hovedsak atomvåpen, er faren enorm. Alle nasjoner burde erklære at atomvåpen burde destrueres. Dette for å redde oss selv og jordkloden, sier Gorbatsjev.

En av Gorbatsjevs største politiske seire var å inngå nedrustningsavtaler med USA, og få slutt på våpenkappløpet. 8. desember 1987 signerte daværende president Ronald Reagan i USA og Mikhail Gorbatsjov den såkalte INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty).

Dette var en nedrustningsavtale som skulle eliminere alle landbaserte atommissiler av mellomdistansetypen, overvåke atomeksplosjoner. Avtalen ga også løfter om nedskjæringer av strategiske våpen.

USA trakk seg fra INF-avtalen med virkning fra 2. august i år med anklage om at Russland hadde brutt denne. I en uttalelse fra utenriksminister Mike Pompeo, gjengitt på Den amerikanske ambassaden i Norges nettsider, heter det at «Russland er alene ansvarlig for traktatens bortfall.»

– Russland har minst siden midten av 2000-tallet utviklet, produsert, testavfyrt, og nå utplassert flere bataljoner med det traktatstridige missilet. USA ga først uttrykk for sin bekymring overfor Russland i 2013. Russland har deretter på systematisk vis gjennom seks år avvist amerikanske forsøk på å bringe Russland tilbake til overholdelse, sier Pompeo, som legger til at «USA akter ikke å forbli del av en traktat som med overlegg brytes av Russland.»

Bruk heller penger på mat, medisiner og vann i Afrika enn militæret, oppfordrer Pavel Losnov. Foto: Amund Trellevik

Største øvelsen siden 80-tallet

Mot slutten av oktober startet Russland en stor ubåt-operasjon i Barentshavet, Norskehavet og det nordlige Atlanderhavet. Totalt ti ubåter skal følge etterretningskilder være involvert i øvelsen, minst åtte av dem atomdrevne. Dette kan være den største mønstringen av de russiske militære kapasitetene i området siden Den kalde krigen på 80-tallet.

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen mener øvelsen viser at Russland har «skummel høy selvtillit om dagen».

Målet med øvelsen er å vise at Russland kan ramme USAs østkyst. Etterretningstjenesten tror at Russland nå vil demonstrere sin slagkraft ute i Nord-Atlanteren, og muligens så langt vest som i området fra Grønland og i retning østkysten av USA, melder VG.

Noen av fartøyene som nå har tatt seg ut i havet utenfor norsk territorium, er utstyrt med kryssermissiler, med rekkevidde til å treffe mål på det amerikanske kontinentet.

– Bruk pengene på brød og vann i Afrika

Krigsveteran Losnov har bare gode ord å si om Norge og nordmenn, og spøker med at selv et norsk Nato-medlemskap ikke har ødelagt det gode naboforholdet.

Likefullt er 93-åringen bekymret for retningen verden går i med større konfrontasjoner, konflikter og et vanskelig forhold mellom stormaktene.

Hjemme har jeg en bok som omhandler alle verdens kriger gjennom tidene. Og den viser at  mennesker i all tid har kriget mot hverandre.

– Dersom man ikke lenger trenger å bruke penger på våpen og militæret, hva skal man bruke dem på?

– Først må vi sørge for at folk i Afrika får vann, brød og medisiner, slik at de kan leve lykkelige og lenge. Europa er ikke i nød på samme måte som Afrika. Alt er bra her hos oss, derfor kan vi gi dem til Afrika, sier Losnov.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: