Europaparlamentet staker ut ny kurs for Arktis med Norge og andre arktiske partnere i sentrum
Europaparlamentet under avstemming. (Kilde: EU Parliament via CC BY-NC-ND 2.0)
Europaparlamentet vedtok nylig en ny arktisk resolusjon som viser til militær oppbygging og behovet for samarbeid med nordiske partnere, også Norge, for å forberede seg på kommende geopolitisk konkurranse. Et bredt flertall på 510 stemte for, 75 stemte mot, mens 80 avsto fra å stemme.
EU-parlamentet har nylig vedtatt en banebrytende resolusjon som staker ut en omfattende strategi for EU når det gjelder diplomati, miljø og sikkerhet i Arktis.
Avgjørelsen signaliserer et skifte i Brussels arktiske politikk og et ønske om dypere samarbeid med arktiske stater, spesielt Norge, samtidig som den understreker regionens betydning for Europas energisikkerhet, klima og geopolitisk stabilitet.
Diplomati, sikkerhet og global kontekst
Resolusjonen kommer i en tid med voksende geopolitisk konkurranse i Arktis, inkludert økt militarisering fra Russland, investeringer i infrastruktur og polare ruter fra Kina, og økende strategisk interesse fra globale makter.
For å beskytte europeiske interesser, deriblant navigasjonsfrihet, maritim infrastruktur og miljø, oppfordrer Europaparlamentet til et robust samarbeid med Nato, forsterket bevissthet rundt maritime domener, felles øvelser, og koordinert innsats innen overvåkning og forsvar.
Samtidig ønsker parlamentet dypere multilateral styring i Arktis gjennom Arktisk råd og regionale forum, og ved å støtte observatører og engasjere seg i arktiske institusjoner (som Arctic Economic Council eller Arctic Mayors' Forum). De ønsker også tydeligere representasjon, som for eksempel gjennom det nylig etablerte EU-kontoret i Nuuk.
Store endringer som følge av klimaendringer, nye sjøruter og skiftende maktdynamikk.
En tydeligere arktisk rolle for EU
Resolusjonen gjenspeiler en økende erkjennelse i EU om at Arktis ikke lenger er en avsidesliggende periferi, men en region av strategisk betydning.
Denne erkjennelsen kommer i kjølvannet av EU-kommisjonens president Ursula Von Der Leyens kommentarer tidligere i høst om at Arktis står i sentrum for europeisk sikkerhet og uavhengighet på grunn av de raske endringene som finner sted her gjennom klimaendringer, nye sjøruter og skiftende maktdynamikk.
EU-parlamentet mener at EU må gå bort fra 'arktisk eksepsjonalisme' eller ideen om at regionen krever en unik og separat politikk. Isteden krever EU at Nordområdene må integreres i de overordnede utenriks-, sikkerhets- og energistrategiene.
Resolusjonen etterlyser en egen arktisk enhet innen Den europeiske utenrikstjeneste (EEAS), et sterkere mandat for EUs Special Envoy for Arctic Matters, samt større kapasitet til å koordinere det arktiske engasjementet. I tillegg peker resolusjonen mot et skifte fra fokus på miljøvern og infrastruktur til sikkerhet og diplomati.
Norge i sentrum av strategien
De arktiske statene, og Norge spesielt, står i sentrum av den nye resolusjonen som partnere innen bærekraftig utvikling, energiforsyning og sikkerhetssamarbeid. Også Grønland, Island og andre arktiske aktører gis betydelig plass i resolusjonen.
Les også (saken fortsetter under)
Europaparlamentet peker spesifikt på Norge som en 'nøkkelalliert i EU og Nato' og bemerker landets betydning ikke bare når det gjelder energi, men også innen forsvarssamarbeid og en bredere geopolitisk motstandskraft.
At Norge er så viktig har sitt grunnlag i landets rolle som betydelig forsyner av naturgass til EU og som en stabil og likesinnet partner i nord.
Viktige EU-medlemmer som Tyskland får nesten halvparten av sin naturgass fra Norge, et betydelig skifte vekk fra Russland siden 2022.
Resolusjonen argumenterer for at sterkere bånd med Norge kan bidra til å tette strategiske hull i EUs og Natos felles forsvar (som det såkalte GIUK-gapet). Dette kan potensielt finne sted under artikkel 42(7) om gjensidig forsvar i Traktaten om Den europeiske union.
I tillegg til energi og forsvar ser parlamentet for seg å samarbeide med arktiske partnere om fornybar energi (f.eks. grønn hydrogen, vannkraft, vind, geotermisk energi), digitale forbindelser (sjøkabler), forskning og bærekraftig fiskeri – sektorer der arktiske stater allerede har kapasitet og ekspertise.
Tidligere initiativer, for eksempel knyttet til grønn hydrogen mellom Norge og Tyskland, har gitt få konkrete resultater de siste årene, etter at Equinor gikk ut av et planlagt fellesprosjekt.
Sikre energi, digitale forbindelser og strategisk autonomi
En viktig bjelke i parlamentets nye strategi handler om Nordområdenes rolle i å hjelpe Europa med å diversifisere energiressursene og redusere avhengigheten av autoritære leverandører.
Resolusjonen legger vekt på arktiske hydrokarboner i en overgangsperiode, samt det langsiktige potensialet innen fornybar energi og grønn hydrogen fra Island, Grønland og Norge.
Energifokuset suppleres av et løft for digital tilkobling mellom Arktis og Europa.
Dette inkluderer EU-støttede initiativer som Polar Connect og «Vision 2030»-konseptet for robuste transarktiske sjøkabelruter som forbinder Grønland og Island med det kontinentale Europa.
Les også (saken fortsetter under)
Disse skal styrke de digitale forbindelsene mellom EU og Asia, sikre høyhastighetskommunikasjon, og styrke EUs digitale suverenitet.
Parlamentet advarer derimot om at slik infrastruktur kan bli sårbar for hybride trusler.
Undersjøisk infrastruktur som datakabler, kraftledninger og rørledninger har gjentatte ganger vært i søkelyset til statlige aktører som driver med hybrid krigføring, slik som hendelsene i Østersjøen og i havområdene mellom Nord-Norge og Svalbard har illustrert de siste årene.
For å forhindre slike hendelser vil EU samarbeide med Nato for å investere i overvåkning, motstandskraft og sikkerhetskapasiteter, som satellittkommunikasjon, havbunnkartlegging og beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Her leder Norge an i arbeidet med å beskytte undersjøisk infrastruktur gjennom internasjonale partnerskap, økte sikkerhetstiltak og utvikling av ny teknologi.
Alle initiativer skal skje i samsvar med folkeretten.
Norge har et strategisk partnerskap med Storbritannia og signerte en lignende erklæring med Polen i forrige uke.
Opprettholdelse av lov, miljø og urfolksrettigheter
Selv om parlamentets arktiske resolusjon ønsker å utnytte arktiske muligheter, så understreker den at alle initiativer skal skje i samsvar med folkeretten, som FNs havrettskonvensjon (UNCLOS).
Videre oppfordrer resolusjonen til full deltakelse fra arktiske urfolk, som samene, i beslutningstaking og politisk planlegging.
Med dette vedtaket har Europaparlamentet signalisert et avgjørende skifte.
Arktis er ikke lenger en avsidesliggende utpost, men en strategisk viktig region som er avgjørende for Europas energiforsyning, sikkerhet, digitale infrastruktur og miljømessige motstandskraft.
Ved å plassere Norge og andre arktiske stater i sentrum av strategien, satser EU på samarbeid, bærekraft og lovbasert styring.
Neste steg vil være at EU-kommisjonen integrerer den ikke-lovgivende resolusjonen i den kommende oppdateringen av EUs arktiske strategi.