Bokanmeldelse En viktig dokumentasjon av industrihistorie i Nordland

Bok Fagarbeiderfabrikken

Hvordan ble et lite kystsamfunn på Helgeland ble en viktig del av det norske oljeeventyret? Denne utviklingen står sentralt i boka Fagarbeiderfabrikken, der forfatterne Geir Johnsen og Arnfinn Rørvik gir et bilde av mennesker, industri og samfunn i endring. (Foto: Trine Jonassen)

Dette er et meningsinnlegg skrevet av eksterne bidragsytere. Alle meninger som ytres er forfatternes egne.

Geir Johnsen og Arnfinn Rørvik har skrevet en bok om historien bak etableringen av det som i dag er Aker Solution sitt anlegg for leveranser av konstruksjoner til offshoreindustrien, der det opprinnelige målet var å etablere produksjon i Nord-Norge rettet mot oljeindustrien og som dermed kunne bidra til å spre ringvirkningene av denne næringen.

Boka kalles «Fagarbeiderfabrikken», men kunne like gjerne vært kalt Bedriftsfabrikken. Grunnen til dette er det store antallet nye bedrifter som er sprunget ut av denne bedriftens opp- og nedturer.

Undertegnede har selv i ulike posisjoner jobbet nært til bedriften på Strendene i Sandnessjøen. Som daglig leder i 3B Engineering AS i Bodø, som hadde prosjekteringen av nødstrømsmodulen til Gullfaks C, og som ble bygget i Sandnessjøen.

Ved konkursen i Nord Offshore i 1988 gikk også 3B Engineering konkurs i dragsuget av denne. Senere som assisterende næringssjef i Nordland fylkeskommune der vi arbeidet aktivt overfor oljeselskapene for å bidra til nye kontrakter til bedriften i perioden 2009 til 2021.

Boka dokumenterer godt de ulike nedturer og oppturer gjennom intervjuer med sentrale personer i disse prosessene. Den kanskje viktigste røde tråden er fokuset på utvikling av fagarbeiderkompetansen.

Vanskelig å finne nok kapital

For å lykkes med etableringer av denne typen, er denne kompetansen helt avgjørende. Med en opprinnelig målsetting om å bygge en bedrift med inntil 600 ansatte, sier det seg selv at dette var en enormt stor oppgave som man nok ikke var godt nok forberedt på.

Det, sammen med ulike kriser i verdensmarkedet, førte til flere nedturer i årenes løp, med til dels store omstruktureringer på eiersiden. Det gjorde det vanskelig å finne nok kapital til å skape et trygt fundament for utviklingsarbeidet.

Samvirket mellom industrien og fylkeskommunen/kommunen i å utvikle den nødvendige fagkompetansen dokumenteres godt i boka.

En rekke dyktige fagpersoner har vært med på å bygge denne kompetansen, noe som også har ført til etablering av flere nye bedrifter som både samarbeidet med moderbedriften og gikk ut i nye markeder.

Slik sett har etableringen vært med på å bygge et kunnskapsrikt teknologisk næringsliv på Helgeland og i Nordland, derfor mitt forslag til nytt boknavn.

Les også (teksten fortsetter):

Boka beskriver også godt hvor viktig tett og god kontakt med oljeselskapene er for å utvikle de nødvendige båndene mellom kunde og leverenadører.

Selv om Statoil, senere Equinor, har bidratt med ordrer til bedriften, er det ingen tvil om at etableringen av den framskutte basen til BP for Skarv-feltet i sin tid førte til utvikling av bedre kommunikasjon og flere leveranser.

Som ansatt i fylkeskommunen med ansvar for tilrettelegging for næringsvirksomhet, var denne relasjonen svært viktig. Mange initiativ ble til i dialogen.

Fylkeskommunen hadde flere roller i dette, som skole-eier, tilrettelegger, tidvis som investor i bedrifter og var en viktig offentlig aktør sammen med kommunen for å sikre bedriften i urolige og vanskelige perioder.

Boka belyser også dette forholdet, og ikke minst det tilretteleggende arbeidet som kommunen gjorde for å sikre seg etableringen. Samtidig understrekes det nære forholdet mellom fagopplæringen i videregående skole og bedriftene for å sikre relevant opplæring.

Bokas største styrke

En stadig mer avansert produksjon krever at båndene mellom næringsliv og skolesektoren er tette og gode. Det vises også gjennom at mange fagarbeidere oppgraderte egen kompetanse til ingeniør-nivå.

Beskrivelsene av utviklingen av fagarbeiderkompetanse som grunnlag for virksomheten, er etter mitt syn bokas største styrke.

Et særlig aspekt ved boka viser hvor viktig Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA) var i prosessen ved etableringen. Anlegget ville ikke stått der i dag hvis ikke SIVA hadde gjort investeringen i å bygge anlegget for så å leie det ut til driverne.

Statlig medvirkning var helt nødvendig for å få til etableringen. I dag kan vi se at rollen er utspilt og at det går «så det hviner» med et av verdens ledende offshoreselskaper som eiere.

Selv om Aker Solution Sandnessjøen er underlagt Egersund-enheten, er den selvstendig, men kan trekke på hele konsernets kompetanse. Dette bidrar til å sikre kvalitet i leveransene. Uten den vil det komme nye kriser.

Det er et prisverdig initiativ at boka i det hele tatt er skrevet. Utvikling av framtidsrettet industri og næringsliv er helt sentralt for bosettingen i fylket og distriktene, og det fortelles alt for få eksempler på dette.

Slik verden har utviklet seg med stadig mer avanserte produksjonsprosesser og økte krav til kompetanse, er gode historier om bedrifter som utvikler seg i distriktene viktige. Det må dokumenteres at vi har sterke bedrifter som bidrar til å opprettholde bosettingen i fylket.

Vi driver ikke med bare fiske, oppdrett og landbruk i distriktet, det er avansert produksjon, og Akers Solution sitt anlegg i Sandnessjøen er et av disse.

Økt kunnskap i befolkningen om betydningen av slike bedrifter er viktig for forståelsen av hvor viktig samfunnets investeringer for å utvikle næringslivet er. Beslutninger om slike etableringer må ha legitimitet i befolkningen, og da er kunnskap om betydningen nøkkelordet.

Les også:

Nøkkelord