En dramatisk kamp om forsvarsutgifter handler om mye mer enn penger

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så langt har europeiske regjeringer til en viss grad klart å skjerme innbyggerne for krigens enorme kostnader. Det har de gjort blant annet ved å bruke av oppsparte midler i fond, eller ved å ta opp lån. Bare unntaksvis har kostnadene truffet velgerne direkte.

Offentlig fridag

Danmark fjernet i fjor en offentlig fridag, Store Bededag, som en direkte konsekvens av økte forsvarsutgifter. Også i Finland, Frankrike og Tyskland vurderes lignende tiltak.

Flere land vurderer kraftige, og etter myndighetenes mening nødvendige kutt eller innstramminger i den offentlige velferden.

I Norge sørger oljefondet for at statsbudsjettet går i balanse uten at det så langt har fått store konsekvenser for innbyggerne.

I dag møter europakommisjonens president Ursula von der Leyen, den tyske forbundskansleren Friedrich Merz og Belgias statsminister Bart de Wever til det som er omtalt som en «nødsamtale».

Enkelt forklart handler det om å finne ut om og hvordan frosne russiske midler kan brukes til en helt nødvendig finansiering av Ukrainas krigsmotstand de neste to årene.

Belgia, som i dag kontrollerer disse midlene, mener det er for risikabelt å bidra til en slik løsning. Alternativet, hvis Ukraina skal ha noen som helst sjanse til å overleve som selvstendig nasjon, er at EU-landene tar opp nye gigantiske lån.

Samtidig som Europa må bidra til Ukrainas økonomi, øker også hvert enkelt lands forsvarsbudsjett med summer det knapt finnes dekning for.

Tilleggsvaluta

Selv for oljelandet Norge eksploderer forsvarsutgiftene. Planlagte kjøp av ubåter, fregatter og kampfly koster alene nærmere 350 milliarder kroner. Målt opp mot neste års statsbudsjett utgjør dette alene drøyt 15 prosent av statens totale utgifter, dersom alt skulle betales med en gang.

Men det handler ikke bare om penger. Det finnes en tilleggsvaluta som ikke kan omregnes til verken kroner eller dollar.

Den valutaen heter politisk tillit, og er avgjørende for at europeiske land skal kunne gjennomføre nødvendige kutt for å nå sine militære mål.

Vi vet litt om hvor skjør tilliten mellom politikere og velgere er. Fremveksten av ekstreme høyrekrefter i flere europeiske land er et signal om at tilliten brytes ned.

Vi vet også at Russlands hybride krigføring, for eksempel de siste måneders nesten hysteriske omtaler av droner rundt europeiske flyplasser, har som fremste mål nettopp å rokke ved det vi gjerne omtaler som samfunnskontrakten mellom velgerne og de valgte.

Brytes innenfra

I USA er denne kontrakten allerede snudd på hodet. Her bruker Donald Trump presidentstolen til å bryte ned tilliten innenfra.

De mer symbolske sparetiltakene, som å avskaffe offentlige fridager, vi de neste årene bli erstattet av langt tøffere virkemidler.

Dagens budsjettforhandlinger vil fortone seg som en lek i sandkassa sammenlignet med det vi har i vente.

Da er det kanskje på tide å hoppe ut av sandkassa og i stedet forberede oss på det vi har i vente. Bare slik kan den nødvendige tilliten opprettholdes.