Kraftmangel i nord er et valg – ikke et faktum

Nord‑Norge er mulighetenes landsdel. Potensialet for ytterligere verdiskaping er stort, og statlige investeringer kan med rette betegnes som utgifter til inntektservervelse.

Samtidig er viljen til å skape enda mer tydelig til stede. I SpareBank 1 Nord‑Norge møter vi nordnorsk næringsliv hver dag: bedrifter som vil investere, industriprosjekter som er klare og gründere som vil satse – i Nord‑Norge.

Derfor er Statnetts beskjed om midlertidig stopp i reservasjoner til nytt, større industriforbruk nord for Svartisen alvorlig – langt utover kraftbransjen.

Oversatt til vanlig norsk betyr det én ting: Utviklingen må settes på vent.

Arbeidsplasser får ikke strøm. Industriprosjekter stanses. Og paradoksalt nok skjer dette i et område som samlet sett har kraftoverskudd.

Det er like alvorlig som det er uforståelig.

Har vært varslet lenge

Manglende overføringskapasitet i Nord‑Norge er ingen ny erkjennelse. Den har vært kjent – og varslet – i årevis. Likevel står vi nå i en situasjon der vi skal bygge mer kraft og utvikle ny industri i nord - men døren lukkes for dem som faktisk skal bruke kraften. Fordi vi ikke har tilstrekkelig overføringsnett.

Dette er vanskelig å forklare – og enda vanskeligere å forsvare.

Sett fra bankens perspektiv er dette enkelt: Verdiskaping skjer der kapital, kompetanse og infrastruktur møtes.

Overføringsnett er dermed ikke en utgiftspost – det er utgifter til inntekts­ervervelse, på lik linje med vei, havn og bredbånd.

Jonas Gahr Støre i Bodø:

– Vi må bli mindre avhengig av fossilt brennstoff

Når nettet derimot ikke bygges:

• Stopper investeringer opp
• Svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen
• Og grunnlaget for nye arbeidsplasser forvitrer

Til slutt velger folk å flytte.

Dypest sett handler dette dermed også om suverenitet. Nord‑Norge er ikke periferi. Det er et kjerneområde for norsk suverenitetshevdelse – økonomisk, demografisk og geopolitisk.

Å legge til rette for industri og arbeidsplasser i nord er derfor ikke bare regionalpolitikk. Det er å anse som nasjonal egeninteresse. Statnetts beslutning er derfor alvorlig på mange plan. At våre politikere ikke fullt ut ser dette, er urovekkende – og egentlig smått utrolig.

Ikke et rop om hjelp

Vi mener konsekvensene av stoppordren, noen av dem beskrevet i dette innlegget, tilsier en ny og helhetlig vurdering. Dette er ikke et ønske om særbehandling, det er et krav om fornuft.

Å investere i nett i nord har nemlig betydning for hele landet:

• Kraft uten marked gir lavere verdiskaping
• Ikke-realiserte prosjekter betyr tapte skatteinntekter
• Et fragmentert kraftsystem skaper ulikheter og konkurranseulemper

Fremover må handling erstatte ambisjoner. Vi trenger langt høyere tempo i nettutbyggingen, og vi trenger raskere og mer forutsigbare konsesjonsprosesser.

Så er det i seg selv et paradoks at Statnett snakker om «midlertidig stopp», uten å definere verken hva midlertidig betyr, eller hva som skal til for å oppheve midlertidigheten. Utvikling av næringsliv i nord krever forutsigbarhet. Det vi nå stilles overfor er det motsatte.

Fra SpareBank 1 Nord‑Norges ståsted er bildet tydelig:

Kapitalen finnes. Prosjektene er klare. Viljen er der.

Det som mangler, er forståelsen av at bygging er nødvendig – og at det lønner seg. Både for Nord‑Norge og for Norge.