Det er noe ynkelig over en organisasjon som danser etter pipa til en korrupt president

Det må være usedvanlig krevende for Jens Stoltenberg å stå i en kontinuerlig spagat mellom politisk anstendighet og Donald Trumps politisk teater, skriver Arne O. Holm i sin fredagskommentar. Offisielt foto fra Det hvite hus

Det er noe ynkelig over en forsvarsallianse som må danse etter pipa til en korrumpert amerikansk president. Særlig fordi korrupsjonen knytter seg til Ukraina, landet som står i sentrum for Natos militære og økonomiske ekspansjon.

I går gjorde Nancy Pelosi, demokratenes speaker i Representantenes hus, det klart at det vil bli reist riksrettssak mot president Donald Trump. Det skjedde omtrent samtidig som den amerikanske presidenten pakket sammen og forlot Nato-toppmøtet i London.

Absurd virkelighet

Donald Trump reiste hjem til sin egen absurde virkelighet etter å ha forulempet et par av medlemslandene i Nato, hyllet diktatoren Kim Jong-un og tvunget forsvarsalliansen til å inkludere Kina i sitt fiendebilde.

Tilbake i London satt ledere for en organisasjon som er i ferd med å miste av syne sin fremste funksjon som forsvarer av politiske demokratier. Det blir ganske enkelt umulig å fremstå som troverdig når organisasjonen dirigeres av en president uten respekt for demokratiske prosesser.

Donald Trump lot seg velge ved hjelp av russisk innblanding i det amerikanske valget, uten å anerkjenne at det var det som skjedde. Han hyller diktatorer, og opererer, som i konflikten rundt Syria, fullstendig uten koordinering med Nato. Samtidig tvinger han organisasjonen inn i en nesten grenseløs vekst i de nasjonale forsvarsutgiftene, samtidig som han setter kloden på spill i sin utrettelige kamp mot ethvert forsøk på å gjennomføre tiltak som kan redusere klimatrusselen.

Kontinuerlig spagat

Midt i dette absurde teateret sitter en norsk generalsekretær, Jens Stoltenberg, og tviholder på alliansens demokratiske legitimitet. Det må være usedvanlig krevende å stå i en kontinuerlig spagat mellom politisk anstendighet og politisk teater.

Ikke overraskende for de som har lest High North News den siste uka, var nordområdenes sikkerhetspolitiske utfordringer fraværende i den offisielle delen av Nato-toppmøtet i London. I stedet ble de sikkerhetspolitiske utfordringene knyttet til Kina flyttet inn i alliansens framtidige strategi. Slik bidrar også Nato til å styrke forbindelsene mellom Russland og Kina, og forsterke den politiske og militære konflikten mellom øst og vest.

Ingen demokratisk seier

Det er heller ingen seier verken for demokrati eller Natos fredsprosjekt at verdens militære utgifter eksploderer og i dag er på sitt høyeste nivå noen gang. 17.000 milliarder kroner ble ifølge det svenske forskningsinstituttet SIPRI brukt til militære formål i fjor.

Og beløpet blir garantert høyere i år, for det er nettopp kravet om mer penger til våpen som står i sentrum når Donald Trump møter Jens Stoltenberg til dans rundt den rådende amerikanske forståelsen av hvordan fred og demokrati sikres.

Og som står i sentrum når Jens Stoltenberg takker Donald Trump for hans bidrag til å øke Nato-landenes forbruk av krigsmateriell på bekostning av klimatiltak og sosial utjevning.

Det er som sagt noe ynkelig over en europeisk forsvarsallianse som klamrer seg til håpet om at Donald Trump ikke skal bli gjenvalgt som amerikansk president.

 

Nøkkelord