Norge forstår ikke den finske leksen

Finland løftes stadig frem som et forbilde: Et land der innbyggerne er verdens lykkeligste. Et land med høy beredskap. Et land med sterk forsvarsvilje, bred mobilisering og en befolkning som aksepterer at sikkerhet koster. Finland har nettopp funnet sin plass i Nato, men lenge før tok de ansvar for egen trygghet.

Beskrivelsen av Finland er riktig, men i den norske debatten om finsk og norsk beredskap mangler noe grunnleggende: Før vi lærer av Finland, må vi lære om Finland.

Ikke som Norge

Det handler ikke om hvem som er best, Finland eller Norge, men om ulike måter å forstå risiko på.

Finland er ikke som Norge. Heller ikke en variant av den nordiske modellen, bare ispedd litt mer forsvarsvilje.

Finland er formet av kriser, kriger og konflikter. Finland er et historisk grenseland. Et land som i århundrer har levd i skyggen av stormaktene. Først Sverige, så Russland.

Da første verdenskrig brøt ut var Finland fortsatt en del av det russiske imperiet. Deretter fulgte selvstendighet, borgerkrig og en brutal kamp om nasjonens retning.

Under andre verdenskrig kjempet Finland først alene mot Sovjetunionen før de gikk i allianse med nazistene. Mot slutten av krigen inngikk Finland våpenhvile med Sovjetunionen, og drev tyskerne ut.

Året før opprettelsen av Nato inngikk Finland en vennskaps- og bistandsavtale med Sovjetunionen. Avtalen varte fram til Sovjetunionens fall i 1991.

Valget av allianser skyldes ikke ideologisk vingling. Finland har aldri valgt allianser ut fra verdier. De har valgt sin «skyddsmakt» ut fra det som til enhver tid gir størst mulighet for å overleve.

Derfor ble Finland medlem av Nato i april 2023. Den finske søknaden ble sendt knappe tre måneder etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022.

Les også

Planlegger sømløse jernbaneforbindelser fra Nord-Finland til Narvik

Forståelse av risiko

Norge fant trygghet i Nato like etter andre verdenskrig. Finland valgte å klare seg selv. I det ligger også noe av forklaringen i det vi beundrer finnene for.

Rundt 70 prosent av finske menn fullfører førstegangstjeneste. Disse utgjør en reserve på flere hundre tusen menn som kan mobiliseres ved kriser og krig. I dag er det kun menn som har verneplikt i Finland, men det diskuteres om verneplikten, som i Norge, også skal gjelde for kvinner.

Finland har store beredskapslagre for å kunne klare seg alene hvis forsyningslinjer bryter sammen. Systemet er ikke bare statlig, men involverer næringslivet og er dimensjonert for at landet skal kunne klare seg i måneder uten hjelp fra allierte.

I Finland er beredskap hvordan samfunnet er organisert gjennom forståelsen av risiko. Dette er ikke, som i Norge, et politisk valg. Det er en kultur som er etablert gjennom erfaringer.

Mens vi i Norge snakker om beredskap gjennom informasjonskampanjer og råd om egenberedskap som får midlertidig oppmerksomhet, har Finland et sivilsamfunn som har vært forberedt over generasjoner.

Finland har måttet lære

Forskjellen mellom Finland og Norge er langt større enn vi liker å tro.

For Norge har geografi, ressurser og allianser gitt oss et handlingsrom Finland aldri har hatt. Det viktigste handlingsrommet for Norge er oljen.

I Finland er det skogen som er nasjonens olje. Ifølge nettstedet Trading Economics er 75 prosent av Finlands landareal dekket av skog, og i over 100 år var tømmerindustrien selve fundamentet for industrialiseringen i landet.

Skogen er fortsatt viktig for Finland, men ikke på samme måte som før. Der den tidligere var ryggraden i økonomien, utgjør den i dag noen få prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Finland hadde også Nokia, selve symbolet på finsk teknologi og økonomi. Nokia bidro til flere hundre tusen arbeidsplasser i Finland, men med smarttelefonene klarte ikke Nokia å følge med i utviklingen. Selskapet eksisterer fortsatt, men var ferdig som mobilgigant da mobilvirksomheten ble solgt til Microsoft i 2013.

Finland har blitt tvunget til å lære det Norge aldri har måttet lære: At grunnlaget i økonomien kan forsvinne.

Lykke uten følelser

Finland har et BNP på 64 prosent av Norges. Størrelsen på befolkningen er omtrent lik.

Arne O. Holm mener

Da Russland angrep Svalbard – om forsvarssamarbeid sett fra Finland

Arne O. Holm

Finlands store fordel sammenlignet med Norge er imidlertid geografien. Landet er nesten flatt. Befolkningen er tungt konsentrert i sør.

Både infrastruktur og velferdstjenester kan derfor bygges og driftes mer effektivt, og til en langt lavere kostnad per innbygger enn i Norge.

Siden 2018 har Finland blitt kåret til verdens lykkeligste land.

Det hevdes at årsaken skyldes lave forventninger. Det handler nok mer om høy tillit, stabilitet og et samfunn som fungerer.

Finsk lykke handler ikke om følelser. Det handler om trygghet.

En livsnerve

Nettopp på grunn av ulikhetene kan vi ikke bruke finsk historie, geografi, demografi eller Finlands erfaring med Russland som fasit på hvordan vi skal tenke beredskap i Norge. Da vil vi bygge beredskap uten retning – uten å forstå hva den skal løse.

Den finske beredskapsmodellen må ikke bli blåkopi for Norge, men når Finlands transportminister ber Norge om å bygge et 43 kilometer langt jernbanespor for å sikre forsyninger fra Narvik til Finland i en krig mot Russland – da skal vi lytte.

Jernbanens evne til å frakte volum over avstander er uovertruffen. Også i en krigssituasjon. Det er nettopp derfor at Finland planlegger å bygge en helt ny jernbane på 800 kilometer med dobbeltspor fra Helsinki til Torneå. Prosjektet beskrives som Finlands nye livsnerve. Men livsnerven fungerer svært dårlig hvis den ender på grensen til Norge.

Det er Finland som er vår ryggdekning i en krig mot Russland. Da må vi sørge for at Finland har en sikkerhet for å motta kritiske forsyninger fra sine allierte over Narvik havn.

Uten et nytt jernbanespor langs Ofotbanen svikter vi ikke bare naboen – vi gambler med vår egen ryggdekning og sikkerhet.

Kommentaren sto først på trykk i Fremover.