Ble forbudt og nær glemt – nå revitaliseres den samiske hornlua

I 2017 gikk den samisk-finske kunstneren Outi Pieski og arkeologen Eeva-Kristiina Nylander sammen om å utforske den særegne hornlua som lenge var en skjult del av historien.

Prosjektet Máttaráhku ládjogahpir – Foremothers’ Hat of Pride har resultert i flere kunstverk, ei bok og workshops.

Siden i vinter har tre av verkene vært utstilt ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, som har kjøpt disse inn til sin samling.

– Ládjogahpir-en er formet av et krumt trestykke som sitter inne i lua. Hodeplagget ble brukt av samiske kvinner til det ble forbudt på grunn av fornorskningspolitikk og misjonering på slutten av 1800-tallet. Læstadianske prester hevdet at djevelen satt i luas ‘horn’, forteller Charis Gullickson, seniorkurator ved Nordnorsk Kunstmuseum.

Mye kunnskap om hornlua har gått tapt som følger av assimileringspolitikken, men man vet at den kan formidle informasjon om bærerens familie, status, geografiske hjemsted og den emosjonelle tilstand, ifølge kuratoren.

Revitalisering

Pieski og Nylander har gjort dypdykk i arkiver og museumssamlinger, og fant fram til historiske bilder og ládjogahpir-er som overlevde forbudstida.

 – Luene har særlig opphav fra norsk og finsk del av Sápmi. De fotograferte disse og satte bildene sammen i verket ‘The 47 Most Wanted Foremothers’. En av disse tilhørte faktisk Pieskis oldemor, sier Gullickson og fortsetter:

– Sentralt i prosjektet er også revitaliseringen av duodji, tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk, og Pieski har laget to nye ládjogahpir. I forlengelsen har Pieski og Nylander arrangert workshops der samiske kvinner kan lære mer om hodeplagget og hvordan man lager det.

 – Dette inngår i en utvikling de siste tiårene der ládjogahpir gradvis har blitt tatt tilbake av samiske kvinner. Nå lages ládjogahpir av duojárer, og hodeplagget brukes av framtredende kvinner som sametingspresident Silje Karine Muotka og musikeren Mari Boine.

For Nordnorsk Kunstmuseum er det viktig å bidra til å fortelle historien om ládjogahpir, og løfte fram duodji som kunst, framholder kuratoren.

– Tidligere ble duodji knapt regnet som kunst, og var langt nede på rangstigen sammenliknet med billedkunst. Nå har duodji en helt annen status.

Inviterer til Girjegumpi

Ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø er det også flere samiske tråder.

I vinter flyttet Girjegumpi, et nomadisk bibliotek for samisk arkitektur, inn i museets førsteetasje. 

Tittelen er avledet av to nordsamiske ord: ‘Girji’ som betyr bok, og ‘gumpi’ som er en flyttbar hytte.

Prosjektet ble initiert i 2018 av den Tromsø-baserte arkitekten og kunstneren Joar Nango, og har siden den gang fungert som en omreisende møteplass for samtaler om samisk arkitektur, kunst og politikk.

– Girjegumpi hadde sin debut i Harstad under Festspillene i Nord-Norge i 2018. Senere har prosjektet reist til Jokkmokk i Sverige, Ottawa i Canada, Venezia i Italia og Nuuk på Grønland. Nå skal Girjegumpi holde til i Tromsø de neste fem årene, forteller Gullickson.

Hun viser fram det forunderlige biblioteket som rommer en samling på nær 800 titler, en rekke kunstverk, duodji-gjenstander og materialer som tre, never, skinn og pels. Det hele har blitt til med bidrag fra titalls kunstnere, duojárer, forskere og håndverkere.

– Girjegumpi skaper et sanselig rom som inviterer til dialog og aktivitet. Her har man lov til å bevege seg fritt, ta på ting og sette seg ned for å lese, sier kuratoren og inviterer voksne og barn til å utforske biblioteket, der inngangen er gratis.