meninger
Tromsø og Nord-Norge må slutte å vente på FFI
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger er forfatterens egne.
Nord-Norge er ikke lenger en fjern rand av norsk forsvarspolitikk. Nord-Norge er blitt et strategisk kjerneområde for Norge, NATO og våre allierte.
Tromsø er en motor i Nord-Norge.
Likevel opptrer Tromsø altfor ofte som om utviklingen som følge av den nasjonale forsvarssatsingen skal komme av seg selv, både i regionen Nord-Norge og regionhovedstaden Tromsø.
Det gjør den ikke.
Dersom vi venter, vil både forskningsmiljøene og den nye forsvarsindustrien bygges opp andre steder.
Regjering og Storting snakker om at et sterkt og operativt forsvar i nord er nødvendig
Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har fått marsjordre til Nord-Norge fra både Regjering (2024) og Stortinget (2026).
Politikere både i Regjering og på Stortinget snakker om at et sterkt og operativt forsvar i nord er nødvendig for å hevde norsk suverenitet og sikre ressursene våre. Politikerne peker også på at forsvarsindustrien er en del av forsvarsevnen, og at forsvarsevnen bør bygge på lokal kunnskap, lokal forankring og lokal bosetting.
Nettopp derfor er Tromsø en naturlig forsvarskommune.
Da må kommunen også opptre som en.
I dag ser vi dessverre at Tromsø er fraværende i den nasjonale forsvarssatsingen.
Forsvarets tilstedeværelse i Tromsø
I land-domenet ser vi Heimevernets innsatsstyrke Upsilon ble etablert i 2022, men har i praksis stått på stedet hvil. Styrken mangler både bemanning, utstyr og egnede bygg og anlegg i Tromsø. Samtidig har Heimevernet blitt styrket raskt flere andre steder i landet.
Det er vanskelig å forklare.
I det maritime domenet henvises ubåtbasen Olavsvern politisk fortsatt til stadige utredninger. Rikspolitikerne tør ikke ta beslutninger som kan sette toneangivende embetsverk eller medlemmer av den sittende regjering i forlegenhet. Omdømme for den enkelte settes foran rask styrking av Forsvaret.
I det luftmilitære domenet er 330 skvadron sin base med SAR Queen som går på redningshelikopterberedskap i løpet av 2030 er et lyspunkt. 330 Skvadron har en sentral rolle i vår militære beredskap, allerede nå i 2026 som skyggekrigen med Russland raser.
Basen vil skape verdifulle kompetansemiljøer og arbeidsplasser i Tromsø når Luftforsvaret og 330 skvadron endelig kommer tilbake til byen. Skattøra militære flystasjon ble som kjent avviklet i 1959, og Luftforsvaret forlot da byen.
Byen må ta del i forskning, utvikling, industri og arbeidsplasser
Tromsø-basen av 330 skvadron blir fra 2030 et solid bidrag til Norges militære beredskap for Nord-Norge generelt, Barentshavet de norske øysamfunnene i Polhavet spesielt.
Dersom Tromsø skal bli en sterkere forsvarskommune, må byen også ta del i forskningen, utviklingen, industrien og arbeidsplassene som former fremtidens forsvar.
I dag er Tromsø redusert til en råvareleverandør av mennesker til arbeidsplasser i Forsvarsektoren eller forsvarsindustrien alle andre steder i Norge.
Nord-Norge og Tromsø kan ikke nøye seg med å være råvareleverandør, praksisfelt eller kulisse for nasjonale strategier. Regionen og regionhovedstaden trenger virksomheter som omsetter kunnskap til teknologi, arbeidsplasser og strategisk innflytelse fra nord.
I dag er det ikke slik.
Forsvaret har om lag 5 000 ansatte i Nord-Norge og kun 4 ansatte i Tromsø. Sett opp mot Forsvarets 19 510 ansatte i 2025 utgjør det rundt 26 prosent av arbeidsplassene. FFI-statistikken for 2024 viser 13 114 årsverk i forsvarsindustrien nasjonalt, men tilgjengelige åpne kilder oppgir ikke en samlet nordnorsk andel.
Omtalen av at det i dag er «lite forsvarsindustri i landsdelen» bekrefter at Nord-Norges andel i verdiskapningen knyttet til forsvarssatsingen fortsatt er svært lav og sogar ikke engang tallfestet i den nasjonale statistikken.
Tromsø og Nord-Norge som kulisse
Regjeringen varslet allerede i april 2024 en satsing på forskning og utvikling i Forsvarets strategisk viktigste operasjonsområde. Forsvarets forskningsinstitutt har senere vurdert Tromsø som navet for en nordnorsk satsing, med plan om tilsetting av 40–50 ansatte frem mot 2036.
Det er i seg selv positivt, men det planlagte tempoet for en slik satsning fra FFI er altfor lavt.
I 2021 hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 800 ansatte, som utgjorde 767 årsverk.
FFI er åpenbart i sterk vekst
FFI har 988 ansatte per 10. juli 2026, ifølge Brønnøysundregistrene. Det innebærer at 40-50 ansatte i Tromsø knapt er 5% av FFI sine stillinger som planlegges lagt til Tromsø.
FFI er åpenbart i sterk vekst, og frem til nå har verken Tromsø eller Nord-Norge tatt del i denne veksten. Forsvarsindustrien er i sterk vekst. Frem til nå har Tromsø ikke vært et sted der forsvarsindustrien verken kan samarbeide med FFI sine forskningsmiljøer eller møte pengene fra FFI sitt virkemiddelapparat – trekantsamarbeidet.
FFI er ikke bare et forskningsmiljø. FFI representerer både tilgang på FoU-penger for forsvarsindustrien, et bindeledd inn mot Forsvaret og en port inn til kunnskap om utvikling av teknologi, konsepter og produkter som forsvarssektoren trenger.
Når denne makten, kompetansen og finansieringen i kun befinner seg på Kjeller i Oslo-gryta, taper Tromsø og Nord-Norge konkret både muligheter, arbeidsplasser og mulighet for påvirkning av hvordan fremtidens forsvarsevne skal bli.
Å bruke mer enn ti år på å etablere en FFI-avdeling i Tromsø fremstår ikke som handlekraft fra FFI-direktør Kenneth Ruud.
Det fremstår som en videreføring av det samme problemet. Nord-Norge og Tromsø omtales som strategisk viktig, men får ikke tilgang på arbeidsplassene, pengene og beslutningsmakten som faktisk former utviklingen av vår forsvarsevne.
Til Tromsø og Nord-Norge ASAP
Dette handler om forsvarsevne og mer konkret nasjonal forsyningsberedskap som er kraften bak slaget fra vår militære beredskap.
Derfor må Tromsø kommune slutte å vente på at Staten finner oss. Kommunen må aktivt stille krav, bygge allianser og gjøre Tromsø attraktiv for forsvarsrelaterte fagmiljøer, statlige arbeidsplasser og forsvarsindustri.
Lokalpolitikere og våre folkevalgte på Stortinget må sørge for at Forsvaret bemannes av en fastboende styrkestruktur i Tromsø og Nord-Norge og realisere en militær forsyningsberedskap i kraft av norsk forsvarsindustri samme sted.
Da må også kunnskapen, pengene og menneskene som legger til rette for dette realiseres i nord ASAP. Det innebærer en rask etablering av FFI i Tromsø og Nord-Norge.
Tromsø og Nord-Norge må være en motor – ikke en fotnote for FFI sin fremtid.
En rask styrking av FFI til støtte for Forsvaret i nord er etter min mening at avdelingen i Tromsø er fullt bemannet med betydelig større andel enn 5% av instituttets ansatte, så raskt som mulig og senest innen 1. januar 2029.
