forskning

Tusenvis av fremmede arter kan invadere Arktis – Norge i faresonen

Arktisk flora i full blomst i Saltstraumen midtsommers.

Flere tusen fremmede plantearter kan slå rot i Arktis og fortrenge de artene som hører hjemme her. Forskere peker på at Norge er blant områdene som er særlig utsatt.

Publisert

Over 2.500 plantearter kan potensielt etablere seg i Arktis og true artene som hører hjemme her. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) regner fremmede arter som en av de største truslene mot globalt artsmangfold.

Nå har forskere kartlagt hvilke fremmede plantearter som kan utgjøre en trussel.

- Resultatene våre viser at fremmede arter fra så å si hele verden kan finne seg en nisje i Arktis. Og med all menneskelig aktivitet finnes det svært mange spredningsveier inn i Arktis nå, sier Kristine Bakke Westergaard, forsker ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet, til Forskning.

Spesielt mye i Nord-Norge

Sammen med kolleger ved NTNU og University of Liverpool har Westergaard gjennomført en såkalt «horisontskanning». Forskerne tok for seg rundt 14.000 kjente fremmede plantearter som har evne til å spre seg utenfor sine naturlige områder.

Data fra mer enn 51 millioner registrerte forekomster ble brukt til å lage et kart som viser hvor i Arktis disse artene kan tåle klimaet.

Kartet viser hotspot-områder i Arktis

Tor Henrik Ulsted, NTNU

Tor Henrik Ulsted, som startet arbeidet som masterstudent ved NTNU Vitenskapsmuseet, forklarer at Norge er blant områdene som peker seg tydelig ut:

- Kartet vårt viser hotspot-områder i Arktis hvor mange fremmede arter kan tåle klimaet. Det lyser spesielt mye nord i Norge, i Alaska, på sørvest-Grønland, nord på Island og nordvest i Russland, sier Ulsted.

Også Svalbard er utsatt.

- Til og med på høyarktiske Svalbard ser vi at 86 fremmede arter kan finne seg en klimatisk nisje, sier Westergaard, som selv har funnet og undersøkt fremmede arter der, legger han til.

Enklere å vurdere risiko

Klimaendringene gjør forholdene i nord stadig mer gunstige for arter som tidligere ikke kunne overleve her. Det btyr at risikoen for etablering øker.

Samtidig har ekspertkomiteer lenge hatt utfordringer med å få oversikt over hvilke arter som faktisk bør risikovurderes. Den nye metodikken gjør dette enklere, og ekspertene kan nå bruke artslistene som utgangspunkt og vurdere den økologiske risikoen for hver art.

- Det langsiktige målet vårt er å bidra til å identifisere fremmede arter før de blir invaderende og problematiske, sier Ulsted.

Westergaard peker på at arbeidet støtter opp under mål seks i den globale naturavtalen, som handler om å redusere trusselen fra fremmede arter og halvere introduksjon og etablering innen 2030. Det er også i tråd med norske myndigheters tiltaksplan mot fremmede organismer.

Powered by Labrador CMS