Islands EU-avstemning: Suverenitet, økonomi og fiskeri på agendaen

I forkant av folkeavstemningen viser meningsmålinger et jevnt løp mellom ja- og nei-siden. 51,5 prosent går inn for gjenopptakelse av forhandlingene, ifølge en opinionsundersøkelse utført av islandsk Gallup i første del av august.

Hvis flertallet sier ja på lørdag, vil det bli en ny folkeavstemning når en framforhandlet tiltredelsesavtale ligger på bordet.

Blant forkjemperne for en ny forhandlingsrunde med EU er Magnús Árni Skjöld Magnússon, leder i European Movement Iceland.

– Islands interesser vil bli bedre ivaretatt innenfor EU fordi landet allerede er dypt integrert i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, samtidig som det har begrenset innflytelse over mange av reglene som EU vedtar. Medlemskap vil gi Island en plass ved bordet der det tas beslutninger som påvirker landets økonomi og samfunn, sier Magnússon til High North News.

Mer eller mindre makt?

På barrikadene imot videre utforsking av et medlemskap i EU er Haraldur Ólafsson, leder i organisasjonen Heimssýn.

– Dette dreier seg om folkestyre. Vi vil at de folkevalgte på Island skal beholde makten. Det vil innebære et stort skritt vekk fra demokrati og suverenitet hvis vi overlater statsmakten til personer i utlandet. Lovene og reglene som lages i Brussel er tilpasset behovene i kontinental-Europa, mens Island har andre behov, sier Ólafsson til HNN. 

– Island er et lite samfunn med stor avstand til de store markedene, og har en økonomi som i betydelig grad er basert på bruk av naturressurser. Økonomiene i EU-landene er på sin side i stor grad basert på høyutviklet industri. Dette er en vesentlig forskjell som kan føre til interessekonflikt når det gjelder utenrikshandel. For eksempel har tysk økonomi mye større behov for tollbarrierer enn islandsk økonomi, utdyper han.

De fremste stridsemnene

Suverenitet og økonomi er nettopp sentrale stridspunkter i den islandske EU-debatten sammen med fiskeri, påpeker Gudbjörg Ríkey Thoroddsen Hauksdóttir. Hun er programleder ved Senter for arktiske studier og PhD-stipendiat ved Islands universitet.

– Nei-siden argumenterer for at Island som EU-medlem vil være bundet av avgjørelsene til byråkrater i Brussel, og at vi i bunn og grunn vil gi opp vår suverenitet som vi kjempet så hardt for. Ja-siden hevder det motsatte: Island adopterer allerede EU-politikk via EØS uten å ha stemmerett i unionen, og derfor vil medlemskap i hovedsak styrke vår makt framfor å føre til makttap, sier hun til HNN.

Når det gjelder økonomi, skildrer hun de to leirenes standpunkter på følgende vis:

– Ja-siden argumenterer for at EU-medlemskap og innføring av euroen vil stabilisere Islands økonomi, senke renten og gjøre boliger rimeligere. For tida er renten på 9,5 prosent, boliger er svært dyre og maten er også kostbar, forteller Hauksdóttir til HNN og fortsetter:

– Nei-siden framholder at Islands nåværende økonomiske situasjon er god, at islendingene er blant verdens lykkeligste folk og at landet er svært trygt. Ja-siden hevder at vi ikke kan stole på at denne situasjonen vil vare evig, spesielt med tanke på pågående handelskrig og økende geopolitiske spenninger.

Kontrollen over fiskeriene

I vår åpnet EUs fiskerikommissær Costas Kadis for å gi Island unntak fra unionens felles fiskeripolitikk.

Mens nei-siden avviser at det vil være mulig å få meningsfulle unntak, mener EU-forkjemperne at Island kan framforhandle ordninger som vil gi fortsatt kontroll over fiskeriene, skisserer Hauksdóttir.

– Å bevare kontrollen over fiskeriene er svært viktig for islendingene. Island fikk uavhengighet fra Danmark relativt nylig, og konfronterte senere Storbritannia i de såkalte «torskekrigene» om fiskerettigheter og utvidelse av sin fiskerijurisdiksjon.

– Kontroll over marine ressurser har derfor både økonomisk og symbolsk betydning, og forblir tett knyttet til islandsk identitet og ideer om vår uavhengighet. Utenriksministeren har også uttalt at full kontroll over Islands fiskefelt ikke er forhandlingsbart, påpeker hun.  

Tro og mistro

Magnússon i European Movement Iceland vedgår at fiskeri er et utfordrende punkt, men tror at forhandlinger med EU kan munne ut i et godt resultat også på dette feltet.

– På Island er det en vanlig oppfatning om at EU-medlemskap automatisk vil bety å gi fra seg kontroll over fiskeriene, men realiteten er mer nyansert. Enhver tiltredelsesavtale vil måtte adressere Islands unike posisjon som en kyststat med omfattende fiskefelt og en svært betydelig fiskesektor. Det presise resultatet vil avhenge av forhandlingene, men jeg forventer at Island søker tiltak som beskytter både bærekraftig ressursforvaltning og sektorens økonomiske betydning, sier han og fortsetter:

– Det er også verdt å merke seg at Islands system for fiskeriforvaltning er bredt ansett som effektivt og bærekraftig, og dette vil danne et viktig grunnlag for forhandlingene.

Ólafsson i Heimssýn er imidlertid mistroisk til det hele.

– Selv om det kanskje skulle bli en midlertidig periode der Island får bestemme over fiskeriene, kan vi ikke vite hva EU vil finne på om fem eller ti år. Vi vil løpe en ubegripelig risiko ved å overlate makt og Islands viktigste ressurs til EU, mener han. 

Sikkerhetspolitikk

Sikkerhetspolitisk uro og Trumps trusler om å annektere Grønland, Islands nærmeste nabo, virker også inn i den islandske EU-debatten, men havner i skyggen av innenlandske spørsmål, forteller Hauksdóttir.

– Grønlandskrisen er definitivt en faktor i debatten, men den er likevel mest fokusert på økonomi og suverenitet. Ja-siden argumenterer for at EU-medlemskap vil gi Island et ekstra lag med politisk og økonomisk sikkerhet i en tid med økende geopolitisk usikkerhet og spørsmål rundt framtida til det transatlantiske forholdet, skisserer hun og fortsetter:

– Nei-siden mener derimot at EU ikke kan erstatte Nato når det gjelder Islands forsvar. Uenigheten handler derfor om hvorvidt EU-medlemskap bør forstås som et viktig tilleggsrammeverk for sikkerhet eller om Islands eksisterende Nato-medlemskap er tilstrekkelig. 

Ólafsson i Heimssýn er ikke urolig for framferden til Trumps USA.

– Amerikanerne er interesserte i militærbaser og en vennligsinnet regjering, og de har alt dette på Island. Det har de hatt i 75 år, og de har ikke uttrykt noe ønske om noe mer, sier han.