forskning
Russisk forskningskip fikk grønt lys til tokt i norske farvann
I mai ga Utenriksdepartementet tillatelse til russisk forskningstokt i norske havområder.
Publisert
Sist oppdatert
I begynnelsen av mai sendte Den russiske ambassaden, på vegne av Murmansk marinbiologiske institutt, en formell forespørsel til Utenriksdepartementet (UD).
Søknaden gjaldt et tokt med forskningsskipet «Dalnie Zelentsy» i perioden 6. juni til 6. juli.
Det russiske forskningsskipet har vært i norske farvann ved flere anledninger de siste årene. Sommerens tokt var planlagt langs det såkalte Kola-transektet, som strekker seg gjennom norsk økonomisk sone ved fastlandet og videre inn i fiskevernsonen ved Spitsbergen på Svalbard.
Formålet med toktet var oppgitt å være prøvetaking av vannsøylen, innhenting av bunnprøver og CTD-profilering (måling av konduktivitet/saltinnhold, temperatur og dybde).
Innvilget søknad
Utenriksdepartementet innvilget søknaden i slutten av mai, men satte klare betingelser for at det russiske skipet skulle få gjennomføre toktet.
For det første ble det stilt krav om at rådata fra toktet må deles med norske havforskningsinstitusjoner, og at en endelig toktrapport oversendes Utenriksdepartementet senest seks måneder etter toktslutt.
Departementet nedla også forbud mot å ta sedimentære bunnprøver på norsk kontinentalsokkel, med unntak av organismer som lever på eller i selve havbunnen (zoobentos).
I tillegg ba UD om å få oversendt en oppdatert liste over besetningen før toktstart.
Havretten setter rammene
Søknaden er behandlet etter FNs havrettskonvensjon, ofte kalt havets grunnlov. Konvensjonen regulerer det aller meste som har med havet å gjøre, fra fiske og oljeutvinning til miljøspørsmål, ferdsel og landegrenser.
Det internasjonale regelverket setter rammene for hvordan norske myndigheter må håndtere slike forespørsler:
– Etter havretten har alle stater rett til å drive vitenskapelig havforskning så lenge det tas hensyn til andre staters rettigheter. Det er en norsk kjerneinteresse å opprettholde respekten for havretten, og søknader fra andre land om havforskningstokt behandles i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
Det opplyser pressetalsperson i UD, Emil Bremnes, i en e-post til High North News.
Strengere regler nær kysten
Som kyststat kan Norge nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet, altså innenfor 12 nautiske mil fra kysten.
- De siste årene har Norge ikke gitt samtykke til russiske forskningstokt i norsk territorialfarvann, opplyser Bremnes.
Utenfor 12 nautiske mil, i økonomiske soner og på kontinentalsokkelen, regnes ikke som norsk territorium, men områder der Norge kun har visse rettigheter. Her må kyststaten som hovedregel gi samtykke til vitenskapelig forskning.
- Kyststaten kan bare nekte forskning i noen få tilfeller, for eksempel dersom det ikke er snakk om ren vitenskapelig forskning, men utnyttelse eller kartlegging av ressurser, forklarer Bremnes.
Søknaden fra Murmansk-instituttet ble derfor behandlet etter ordinært regelverk, på lik linje med søknader fra andre land.
Følger med
Selv om aktiviteten formelt er vitenskapelig, understreker Bremnes at norske sikkerhetsmyndigheter følger nøye med.
- Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste arbeider kontinuerlig med å forebygge og forhindre at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, blir utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet og norske interesser, skriver Bremnes.
UD presiserer at denne typen havforskningstokt ikke må forveksles med norsk-russisk fiskeriforskning, som gjennomføres innenfor rammen av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Kommisjonens arbeid danner grunnlaget for forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet.
