forskning

Kunstig befruktet gråsteinbit skal gi nytt liv til arktiske tareskoger

En vill gråsteinbithann vokter en eggklump.
En vill gråsteinbithann vokter en eggklump.

Ved hjelp av kunstig befruktning av gråsteinbit håper forskere i Tromsø å knekke kråkebolleplagen og gi nytt liv til Nord-Norges tareskoger.

Publisert

Gråsteinbit

Gråsteinbit, den største arten av steinbitene, er en stedfast bunnlevende art som er vanlig langs hele norskekysten, typisk på dybder under 150 meter.

Den spiser hovedsakelig kråkeboller, men kan også spise blåskjell, snegler og krabber. Arten blir kjønnsmoden når den er 6-7 år gammel og kan leve opptil 25 år.

Arten skiller seg fra mange andre marine fisker ved sin reproduksjon. Den har indre befruktning, og i naturen danner hanner og hunner par i gyteperioden.

Etter at hunnen har lagt eggene, er det hannen som vokter eggklumpen i hele 9-10 måneder frem til klekking. Denne langvarige foreldreomsorgen er svært sjelden blant marine fiskearter.

Overfiske av arter som beiter på kråkeboller gjort at kråkebollene har formert seg i et voldsomt tempo langs kysten i Nord-Norge. Særlig i Troms og Finnmark har kråkebollene beitet ned tareskogen og etterlatt seg øde havområder.

Tareskogen er blant Norges viktigste marine økosystemer. Den fungerer som et trygt levested, gyteområde og jaktmark for en rekke fiskearter. I tillegg bidrar den med absorbering og lagring av karbon, samt lydabsorbering i områder med økt skipsfart.

I fjor satte Miljøstiftelsen Bellona ut 20 steinbiter i kunstig etablerte tareskoger i Melkøysundet i Hammerfest.

Nå arbeider et annet forskerteam med samme overordnede mål: å snu den negative utviklingen og gjenreise de verdifulle undervannsskogene langs den arktiske norskekysten.

Vellykket avl i Tromsø

Gjennom prosjektet BlueRewilding, ledet av Akvaplan-niva og finansiert av Restorae og Trefadder / Vår Energi, skal forskerne utvikle metoder for oppdrett av ung steinbit. Planen er å avle fram 500 utsettingsklare fisk til feltforsøk.

Forskerne ved Akvaplan-nivas forskningsstasjon utenfor Tromsø har brukt villfanget stamfisk i arbeidet. I juni 2025 ble 30 gråsteinbiter fanget inn. Siden arten ikke parer seg naturlig i fangenskap, må forskerne bruke kunstig befruktning, såkalt "stryking".

10. desember i fjor ble den første hunnen strøket for egg, noe som resulterte i rundt 5.000 befruktede egg.

Ifølge Marianne Frantzen, avdelingsdirektør ved Akvaplan-niva, er de første fiskene allerede godt i gang med utviklingen.

- De er klekket, startfôret og i vekst. De første ble klekket i slutten av mai, og klekkingen foregikk fram til midten av juni, sier Frantzen til High North News.

Nærbilde av et plastmålebeger med fiskeegg på en grønn flate.
Den første gyteklare hunnen ble strøket 10. desember 2025, og rundt 5000 egg ble befruktet og lagt i inkubator.

Mange ubesvarte spørsmål

Smilende kvinne i hvit bluse står ved et rekkverk med fjell og vann i bakgrunnen.
Avdelingsdirektør Marianne Frantzen i Akvaplan-niva.

Forskerne vet enda ikke hvor mange steinbit som skal til for å bringe kråkebollebestanden tilbake i balanse.

– Det er veldig mange spørsmål vi ikke har svar på ennå. Vi vet ikke hvor mange steinbit vi må sette ut, eller hvor stor bestanden må være for å komme i balanse, sier Frantzen.

Hun understreker at 500 fisk ikke er nok til å løse problemet langs hele kysten. Utsettingen skal først og fremst gi forskerne mer kunnskap om hvor mange fisk som trengs, hvor ofte de må settes ut, og hvordan de klarer seg i naturen.

Forskerne antar at overfiske av steinbit og andre rovdyr var en av hovedårsakene til de store kråkebolleinvasjonene som oppsto på 1970-tallet. Siden steinbiten bruker lang tid på å bli kjønnsmoden, har det vært vanskelig for bestanden å hente seg inn igjen på egen hånd.

Arten er ikke fredet, men det drives ikke kommersielt fiske etter steinbit i kystnære strøk. Det er likevel en risiko for at steinbiten kan bli fisket opp dersom bestanden begynner å vokse.

– Derfor ønsker vi å gjøre dette i verneområder, eller i områder med lovpålagt eller frivillig fiskeforbud mot steinbit. Da får fisken større mulighet til å etablere seg, forklarer hun.

Veien videre for tareskogen

Neste steg i prosjektet er å sikre finansiering og nødvendig tillatelser for å sette ut fisken. Forskerne håper at de første utsettingene kan gjennomføres neste sommer, men vurderer også utsetting i 2028.

– Vi tror fisken vil være stor nok til at den unngår å bli spist neste sommer, men det er noe vi ikke vet sikkert ennå, forklarer Frantzen.

Forskerne skal blant annet undersøke hvor godt fisken overlever, hvor den oppholder seg, og i hvilken grad den effektivt reduserer kråkebollebestanden.

– Vi må starte et sted og ta små skritt. Det er først når vi får fulgt fisken ute i felten at vi kan finne ut hvor raskt denne gjenoppbyggingen kan gå, avslutter Frantzen.


Powered by Labrador CMS